hits

desember 2015

Dette er p vei ut av hverdagen

Verden endrer seg raskt. Ekstremt raskt! I gr satt jeg og tenkte over hvordan mitt forbruksmnster og mine behov har endret seg i lpet av de siste rene. Her er min liste over ting som har forsvunnet fra, eller er p vei ut av, livet:

  • Papiraviser (fortsatt hyggelig med papir, men s var det alt papiret da.... N lesesnyheter online. La oss diskutere de betalingsmurene som er der n. Mediehusene m tjene penger, men bygge hye borger med betal-for-alt-uansett i stedet foron-demand tror jeg ikke er lsningen generelt sett)
  • TV (vi har ikke TV koblet opp mot kanaler lenger. Hos oss er det Apple TV og view-on-demand som gjelder)
  • Kontorpult (med kontoret i vesken jobber jeg der jeg vil - og24/7)
  • Bker (bokhyllene er fulle og dekorative - jeg elsker bker - men det er ikke plass til en eneste bok til. Takk til Kindle og Audible som lser problemet! Hvis noen kan lage en bra bytteordning for bker p papir er jeg med)
  • CD'er (det er lenge siden vi kastet de ut. N er tusenvis av CD'er kategorisert i mapper og befinner seg p hytten, som ogs er den eneste plassen vi har et normalt stereoanlegg. Hurra for Spotify, Beat og andre musikktjenester)
  • Hustelefon (nr hadde vi det sist???)
  • Stasjonre datamaskiner (er det behov for de n? Ikke for folk flest)
  • Kamera (mobilen har overtatt, men savner kvaliteten fra speilreflekskameraet mitt...)
  • Kino (Apple TV har - dessverre - i all hovedsak overtatt)
  • Minnepinner (er det noen som bruker de idag? Dropbox fikser biffen!)
  • Hard drives (hurra for Dropbox!)
  • Kjpesentre (i USA handlet jeg alt p Amazon. Norge krever fortsatt besk i butikker til en viss grad, men....)
  • Taxi (velger Uber der jeg kan. Igjen litt vanskeligere i Norge - enda)
  • Hoteller (Airbnb er mye hyggeligere)
  • Foto(n er alt digitalt. For trykk lager jeg fotobker)
  • Almanakker og kalendere (iPhonen er alt jeg trenger)
  • Post-it lapper (Mac'en har en egen versjon innebygd)
  • Reisebker (mobilen...)
  • Ordlister (Google...)
  • Printer (lagre som PDF + Dropbox fikser det meste. Men har en superenkel og billig en for nr papirkreves)
  • Vekkerklokker (mobilen)
  • Kart og sprre om hjelptil finne frem (Google Maps...)
  • Telefonsamtaler (chat + mail + sosiale medierfikser det meste. Men vil egentlig tilbake til samtalene for alt annet enn kundeservice)
  • Matlaging (i USA fikset diverse apps ogs dette. N er vi tilbake over grytene...)
  • Hndskrift (dessverre....)

Ting som br forsvinne:

  • Kvitteringer (la meg f de p mail med en gang jeg har handlet - please!)
  • Pass / ID / visum (det m vre mulig digitalisere dette)

Ting jeg vil ha tilbake:

  • Lekser (p papir) som krever foreldres signatur (digitaliseringenhar gtt for langt. Evt. s er murene for hye. Foreldre har problemer med flge med p barnas skolearbeid. Dette kan lses digitalt)
  • Hndskrevne brev (fordi ingenting slr dette!)

Men notatboken min som alltid ligger i vesken min og venter p tanker forsvinner aldri. Man tenker aldri like godt over en skjerm som man gjr over et blankt ark :)

Sverg troskap til Norge

La ungene g rundt juletreet med nisselue mens de synger "Glade jul", send alle ungene p julegudstjeneste i kulturarvens nd, og la oss aldri, aldri aldri akseptere barnebruder i kulturrespektensnd.

NMRLS7CxX60

"Face the flag.
Put your right hand over your heart,
and pledge."

Slik startet hver morgen for barna minemens vi bodde i California. I alle klasserom hang det amerikanske flagget sentralt plassert, og fr dagen startet ble ungene bedt om reise seg, se mot flagget, legge hyre hnd over hjertet og sverge troskap til USA:

"I pledge allegiance to the Flag
of the United States of America,
and to the Republic for which it stands,
one Nation under God,
indivisible,
with liberty and justice for all."

Jeg fikk trer i ynene og klump i halsen hver gang det var et arrangement der jeg selv fikk vre med p dette. Stolt reiste jeg meg opp, la hnden over hjertet og sverget troskap - jeg ogs. USA var landet vi bodde i i tre r, men det var mer enn det. Det varvrt land. Et land vi flte troskap til.

Byen vr Palo Alto er en multikulturell smeltedigel. P barnas skole var det elever fra over 70 land, og i gymsalen hang flagg som representerte alle disse. Det var rrende kikke opp og se p alle fargene somminnet oss om den globale verden vi var en del av.Ungenesbakgrunner ble feiret med International Days, og det var rom for bde ulikt innhold i nistepakken og ulike interesser. Min eldste gutt ble fan av seaweed snacks og mente at vi mtte srge for at han fikk det med til snacktime, og yngstemann ble fostret opp p Indisk curry som han delte med bestekompisen.


Ungenegled inn i det amerikanske systemet raskt. De snakket omtrent ikke et ord engelsk da vi flyttet bort, men etter noen mneder lekte de p sitt nye andre morsmlmed hverandre hjemme. f norsk morsmlsundervisning p skolen var det ikke snakk om - det fikk vi foreldre selvfikse hjemme om vi var opptatt av det - men store ressurser ble satt inn for lre alle de nyinnflyttede flytende engelsk. Og det var ikke f som var i samme situasjon som oss i denne byen som kontinuerlig tok imot borgere fra hele verden.



Takhyden var stor, men - make no mistake - vi bodde i USA og fulgte det amerikanske systemet. I USA feirer man med stolthet det fantastiske landet man er en del av, og ifravr av en nasjonal religion er "religionen" p mange mter nettopp - USA! Vi sverget troskap, heiste det amerikanske flagget, sanket gresskar, og feiret bde Thanksgiving og 4th of July med stor stolthet, og ivinduskarmen hjemme stod det norske og det amerikanske flagget side om side og minnet oss omvre to land.

Hvorfor skal vi fjerne det tradisjonelle norske i Norge og g p akkord med egen kultur og nasjonale lover for vre pne for andre?

Hvorfor skal ikke ungene kunne g rundt juletreet og ha p seg nisselue uten at foreldre m gi tillatelse? Hvorfor skal ikke ungene synge "Det lyser i stille grender" og "Glade jul"? Hvorfor skal vi ikke haskolegudstjenester for alle fr jul og pske? Jeg er ikke kristen, men s lengeden kristne kulturarven er forankret i Grunnloven s ser jeg dette som helt naturlig (s fr man heller diskutere innholdet i gudstjenestene). Det er en del av vr norske kultur og vr arv. La oss vre stolte av det!

Hvorfor skal vi unnskyldeuakseptabel atferd og bortforklare det med "annen kultur"?Vi maldri, aldri, aldri akseptere barnebruder og omskjring i Norge. akseptere det uakseptable er ikke lsningen.

Etter tre r i USAfler barna mine seg like amerikanske som de fler seg norske. Jeg tror det skyldes noen veldig enkle grep:

Fokus p stolthet av USA. Felleskapet i sverge troskap. Fokuset i skolene p lre engelsk sprk, amerikansk historie og amerikansk kultur.

Det var respekt for alles unike bakgrunner og ulikhetene ble feiret, men i USA var vi i all hovedsak amerikanere. Nordmenn fikk vi vre hjemme hos oss selv.

Gubbetak og andre gullkorn

Det ble mye debatt og kommentarer rundt bde Stavrum og mitt blogginnlegg om Telenor, kvinner i ledelse og likestilling tidligere idag. Noen gullkorn fra dagen:

De somskapte bobler:

  • Mannen min pstr at det ikke finnes noe "Glasstak" i Norge. Han sier det finnes et "Gubbetak, bestende av halvfete 55-ringer som hegner om sin egen makt mer enn ivareta det ansvaret eierne og styret har gitt dem".
  • Hvorfor skal bare kvinner jobbe for kvinners rettigheter og problemer, og menn bare for mennenes? Dette er jo urettferdigheter som pvirker oss alle.
  • Jeg ser frem til den dagen man begynner se etter kompetanse - ikke slips

Og de som skapte gulp:

  • Kvinner slitter med sine store flelser. Du ser jo til og med kvinlige fengsels betjenter blir forelsket i fanger, selv om dette er nr 1 NEI, og hjelper dem med rmme. I norge ogs.
  • Ingen som bryr seg om rosabloggen din.
  • Slutt syt. Vr en kvinne som du ble skapt. Dritt lei det her.



Norges kvinnedilemma



I gr hadde min 15 r gamle datter forberedelsesdag til norsktentamen. Temaet var "Smaken av Norge" og en av tekstene elevenefikk utdelt handlet likestilling. Artikkelenhandlet omen pappa p trilletur, og hvordan likestillingsnorge har forandret kvinnesynet til mange menn fra konservative kulturer.

S bra, tenkte jeg, men likestilling? Er vi der?

Jeg benyttet anledningen til fore min datter medfakta og diskusjoner rundt likestilling i Norge, og fortalte:

  • Om hvordan foreldrepermisjonenhar kt over tid og er blant de beste i verden. Mens Amerikanske kvinner kun har 12 ukerubetalt permisjon, har norske foreldre hele 60 uker. Er det rart Amerikanske kvinner blir hjemmevrende?
  • Om hvordan fedrekvotenhar kt og kt til minimum 14 uker - fr sittende Regjering skrudde den ned til 10 uker. Vil gjerne diskutere dette grepet med bde Erna, Siv og Monica.
  • Om hvordan norske barnehagepriser er sterkt subsidiert av staten og blant de laveste i verden, og hvordan dette pvirker kvinners yrkesdeltagelsepositivt. Fra hunble fdt i 2000 til n har barnehageprisene sunket drastisk, men ogs i r 2000 var de langt lavere enn det venner i eksempelvis England og USA betaler.
  • Om hvordan kvinners yrkesdeltagelseog fdsler - og ikke oljen - gis ren for Norgesvelstand. Norske kvinner jobber -nesten like mye som menn og nesten mest i verden. I tillegg fder vi. Dette skaper verdier og gir velstand.
  • Om hvordan Norge har tattpolitiske grep for fremme likestilling.Fedrekvoten er et middel, men i tillegg ble de strste selskapene i Norge i 2003 plagt etkrav om ha 40% kvinner i styrene. Vi ligger fremst i verden der.

"Norske kvinner har frihet og respekt" konkluderte min datter. Jeg sa meg enig i det. "Vi er blant de aller beste i verden p mange omrder", sa jeg. "Men har en lang vei g." Og s fortalte jeg:

  • Om hvordan norske kvinner gjr dobbelt s mye husarbeid som menn - til tross for at begge er i jobb.
  • Om hvordan kvinner ofte jobber deltid. Ref punktet over kan man jo sprre seg om hvorfor...
  • Om hvordan kvinner taper lnnsmessig.
  • Om hvordan Norge er en sinke p kvinner i ledelsen. I en relativt fersk underskelse havnet Norge p en 50'ende plass nr andel kvinnelige ledere ble studert.Land som Jamaica (vinner), Fillipinene, Moldova, USA, Uruguay, Sverige, Australia og Namibia er bedre enn oss. Sjokkerende!
  • Om hvordan andelen kvinner i norske styrer endrer seg hvis man ser p alle selskaper. Vel og merke har ASA'ene et krav om 40% kvinneandel, men det har ikke AS'ene (som det er flest av). Der er kvinneandelen kun 18%.
  • Om hvordan det nesten ikke finnes kvinner i norsk toppledelse. I norsk nringsliv er det kun 13% kvinnelige toppledere, og ingen av de strste norske selskapene har en kvinnelig sjef. I flge Administrerende Direktr i Econa er sannsynligheten for at dette er tilfeldig kun 0,00000000000000009 %.
  • Om hvordan ingen kvinner ble ansatt nr toppledere nylig skulle rekrutteres til noen av Norges strste selskaper. Statoil, Telenor og Yara hentet alle inn menn nr ny toppsjef skulle ansettes. Og det er flere som dem. Mange flere!
  • Om hvordan menn helst vil jobbe for menn. Ved helt like kvalifikasjoner og lik atferd blir menn bde vurdert som dyktigereog blir bedre likt enn kvinner.

Jeg satt med en bismak i munnen mens jeg snakket nesten uten stopp. Burde hun egentlig f denne informasjonen? Kunne hun ikke f fortsette leve i den tro at kjnn ikke betyr noe? Tross alt har hun vokst opp med en karrieremamma som har startet egne selskap og markert seg globalt som ung leder.Hun har vrt med p mter og konferanser, lest om mamma i avisene (p godt og vondt) og mtt flere av de lederne hun leser om p skolen idag. Aldri har hun sett noe sombekreftet det jeg fortalte henne om, ogaldri har jeg fortalt henne om mine andre erfaringer som leder. De negative erfaringene som skyldes nettopp det at jeg er kvinne!

I mange r nektet jeg snakke om kjnn. "Hvis jeg aksepterer at kjnnet mitt er et hinder, aksepterer jeg glasstaket. Men hvis jeg ignorerer det og ikke aksepterer at det er der, s er det ikke der," var resonnementet mitt.

Jeg har endret mening. Glasstaket er der, det m frem i lyset og det m knuses!

Dessverre er situasjonen slik at min datter m jobbe hardere enn guttene for n toppen. Hun m vre faglig dyktigere og smidigere.Hun vil mte hersketeknikker menn aldri mter p. Hun vil bli vurdert som mindre kompetent selv om hun har eksakt samme kvalifikasjoner som en gutt. Hun vil bli drligere likt som leder enn en mann som oppfrer seg likt.

I alle fall er det fortsatt slik i 2015, og World Economic Forum sin Gender Gap Calculator sier at vi ikke oppnr likestilling i Norge fr hun er 133 r gammel basert p nvrende utvikling. Kanskje barnebarnet hennes fr oppleve likestilling i Norge?

Idag preges nyhetsbildet av Telenorskandalen. Til tross for at selskapet var bedt om finne en kvinnelig sjef, fant deikke en som var god nok. I flge tidligere Styreleder Svein Aaser var det kvinner med isluttrunden, men idag sprakk nyheten om at ingen kvinner ble kalt inn til intervju.

I en Twitter debatt tidligere i r med en av topplederne i Norge om deres rekruttering av ny styreleder i Gyldendal ba jeg han om "ta p seg nye briller". Hans argument i ansettelsesprosessen var det samme som gr igjen i alle sakene: Vi lette etter kvinner men fant ikke nokkvalifiserte kandidater og mtte velge den beste lederen. Tilfeldigvis var personen(igjen) en mann. Inntil mennene i norsk ledelse og headhunter selskaper tar p seg nye briller og dropper leteetter et speilbilde av seg selv, vil kvinneandelen i norsk ledelse fortsette vre sjokkerende lav. Oginntil vi nrlikestilling i norsk toppledelse vil bildet av mannenslederegenskaper og lederstil blir regnet som den riktige. Det er en catch 22situasjon.

Elisabeth Grieg uttalte at "De strste selskapene i norsk nringsliv har fortsatt i 2015 en ledelse like variert og sammensatt som en britisk herreklubb p 1900-tallet". Nr norske jenter og kvinner idag ser oppover i selskapene er bildet bde ensformig og ensfarget: Hvite middelaldrende dresskledde menn. Hva gjr dette med rekruttering? Hva gjr dette med mangfold? Hva gjr dette med vekstmuligheter?

Kat Cole, en god venninne fra Young Global Leader (YGL) nettverket, er CEO i et amerikansk multi-billion-dollar selskap. Hun har hatt en utradisjonell vei til toppen, og er spesielt bevist p inspirere og hjelpe unge kvinner oppover. Da en gruppe av YGLs mttes i New York for noen mneder siden, hadde hun som vanlig med seg ett slep avunge kvinner i high school og college alder. Ved ta med seg lovendejenter og kvinnerp jobb, i mter og p nettverkstreff eksponerer hun dem for businesslivet og spennende mennesker, og gjr dem trygge p slikesituasjoner tidlig. Den dagen de selv skal fungere som ledere eller styremedlemmer har de allerede sett hvordan det (kan) fungere. Fantastisk!

Hvis alle hadde gjort som Kat,er jeg sikker p at vi sett en rask endring i andelen kvinner i ledelse. Og vi hadde ikke trengt vente i 118 r p likestilling!