hits

november 2015

Hvorfor skal jeg bruke tid p drikke kaffe med deg?

Hver dag fr jeg minst en - typisk flere - meldingerfra personer som nsker invitere meg p kaffe. fylle opp 30+ timer i uken med kaffedrikking er superlett. S lett at jeg ved si ja enkelt kunne hatitulere meg selv somprofesjonell kaffedrikker. Alle nsker rd og hjelp. Sjelden jeg fr en slik kaffeinvitasjon der det er noen form for balanse. Shvorfor i alle dager skal jeg velge bruke min dyrebare tidp drikke kaffe med deg?

Omtrent hver dag spr en hpefull grnder meg om jeg vil ta en kaffe for hre p en id og gi feedback.Omtrent hver dag kontakter en person meg for be om hjelp til spre et budskap. Omtrent hver dag kommer en mail fraen person som vilha feedback eller rd om et eller annet. Eller hjelp til noe. Det er mange som nsker hjelp.... Hjelp til introduksjoner til mennesker i mitt nettverk. Hjelp til se p en kontrakt. Gjennomg en businessplan. Etc. Etc. Etc.

Fr sa jeg ja til mye. N sier jeg nei til de fleste. Jeg har verken tid eller rd til brukemassevis av timer p vre snill. Har jeg lyst til vre snill og hjelpe? Ja definitivt! Jeg vet hvor ufattelig mye det betyr for de det gjelder, og det gjr vondt hver gang jeg sier nei. Har jeg mulighet til vre Moder Theresa? Nei! Tiden min er for dyrebar til kun drikke kaffe og gi rd. Jeg har eget selskap, egne prosjekter og familie og venner som fortjener se mer av meg enn de har gjort de siste Xrene. Šleve av kaffe er - dessverre - ikke mulig!

Hvorfor sier jeg nei til din invitasjon?

1) Fordi jeg gjentatte ganger har opplevd bruke tid p mennesker som ikke viser takknemlighet og flger opp. Delvis mye tid, til alt fra gjennomgang av businessplaner, introduksjoner til personer jeg kjenner, rd, ideer og innspill. Jeg har i timesvis sittet og lest og kommentert p planer. Jeg har hatt lange telefonsamtaler. Sendt intromailer og brukt mine nettverk, for etterp tenke "hvorfor i alle dager gadd jeg dette her?". Det mest provoserende er nr personer fr massehjelp ogikke viser takknemlighet eller flger opp, for s et r senere be deg om samme typen hjelp igjen. Hvorfor i alle dager skulle jeg gidde det????

2) Fordi du allerede i mailen viser at du bare vil ha og ikke gi. "Vi skulle s gjerne ha drukket en kaffe med deg for f dine innspill p noe" sier folk gjerne. Ok, det er jo greit i seg selv det, hvis det hadde fortsatt med en eller annen tanke om hva du kan gi meg. Alle kan gi noe tilbake. Hjelpe mitt selskap med markedsfring, ta en ryddejobb, eller passe barn. Hva som helst egentlig. Hvis en fremmed hadde kontaktet deg helt uten videre og sagt "Jeg trenger litt hjelp til f vasket bilen min. Har hrt at du er s god til det. Du har jo masse erfaring! Etterp skal du f en deilig kaffe". Hadde du sagt ja da?

3) Fordi kaffeinvitasjon ikke p noen mte er inspirerende. Hvis du forteller en engasjerende historie og deler din visjon med meg. Hvis du forteller meg om problemstilling du vil lse. Hvis du forteller om deg selv og gir meg tro p at jo du - nettopp du - har det som skal til for klare dette. Da klarer du kanskje smelte meg og gi meg lyst til bidra. Grnderskap dreier seg tross alt lang mer om person enn om id. Verdien i den tiden jeg bruker da er deg. bli kjent med deg! Er du ung og lovende, en person jeg ser for meg kan bli en venn, en idealist som trenger backing - s er det stor sjanse for at jeg virkelig har lyst til drikke kaffe med deg. Hvis du senere viser at du feiler p punkt 1) har jeg kastet bort min tid.

Kaffeinvitasjoner fra fremmede som nsker drikke kaffe er en gjenganger for mange med meg. Og dette er noe vi snakker om. Hvis du nsker positivt svar og hjelp m du legge en strategi som gjr at vi fr lyst til hjelpe. Du m flge opp og vise takknemlighet, og gjre det du kan for skape win-win. Spr hva du kan hjelpe med. Tilby opsjoner i selskapet (gitt at det er oppstartshjelp). Holdt meg oppdatert p reisen fremover.Bruker jeg gratis av min dyrebare tid p deg, tid jeg kunne ha fakturert mange tusen p til andre, forventer jeg at du gjengjelder dette med det du kan tilby. Det er ikke vanskeligere enn det!

Det er ikke mer enn noen f uker siden jeg koblet en norsk grnder med en toppleder internasjonalt. Mens topplederen svarte p intromailen umiddelbart mtte jeg purre den norske grnderen, og jeg har enda ikke ftt noen oppflgingfra vedkommende. Jeg kan selvsagt snakke med min toppledervenn for f en rapport, men det burde vre undvendig. Flg opp!

Hver gang jeg opplever slikt tenker jeg meg ytterligere om - igjen og igjen og igjen - fr jeg kobler en person med noen i mitt nettverk. Hvis jeg introduserer deg til personer jeg anser som personlige venner - som i dette tilfellet - er det mindre skadelig for meg nruprofesjonalitet og manglende oppflging skjer fordi vedkommende allerede kjenner meg godt og har varig tillit. Hvis jeg introduserer deg til forretningsforbindelser og du opptrer uproft, kan det smitte over p meg. Dette er jeg ekstremt var p. Jeg introduserer derforkun til hyprofilerteforretningsforbindelser hvis jeg gjennom erfaring vet at du leverer, og jeg selv ser at det kan ha verdi for vedkommende.

Jeg har selv mange ganger invitert meg selv p kaffe. Senest denne uken. I tidlig faseav min karriere hadde jeg lite tilby, men jeg hadde en spennende bakgrunn, en gld og et engasjement som folk tente p. Jeg formidlet visjonen, og folkkjpte den. Min entusiasme smittet over! For mange var dette nok. Jeg ble en vitaminpille i deres corporate liv. Som hovedregel var jeg flink til flge opp - jeg sendte oppflgingsmailerog takket, noen fikk blomster levert p dren, og andrespanderte jeg lunch eller middag p ved en senere anledning. Flere av de som hjalp meg i tidlig fase har senere introdusert mennesker deber meg om hjelpe eller bedt om min deltagelse p en event. Selvsagt sier jeg ja da!

Men ogs jeg har gtt i noen fallgruver der jeg har ftt av personers tid og ikke gitt tilbake. Mter som kunne ha blitt til relasjoner ble ikke det. Jegergrer meg fortsatt virkelig over at jeg ved noen anledninger ikke satte av tid til flge opp p en god mte.Heldigvis har ikke det skjedd ofte, og resultatet er at jeg har et solid nettverk av mennesker rundt meg.

Noen rd til deg som nsker hjelp:

  • Inspirer! Hvis det i det hele tatt skal vre noen sjanse for at jeg bruker av min tid m jegfle at jeg har lyst til gjre det. Du m tenne min indre motivasjon. Enten er det produktet/tjenesten som gjr det. Eller visjonen. Eller rett og slett du!
  • Skap en win-win! Jeg har full forstelse for at ressurser er knappe, men win-win kan skapes p mange mter. Som ppekt over s er det av og til kun det hjelpe deg som er min win. Spesielt hvis det gjelder idealistiske initiativer.
  • Flg opp! Vis takknemlighet og hold meg informert. Hvis jeg introduserer deg til noen, s vil jeg gjerne vite hvordan mtet eller telefonsamtalen gikk. Hold meg personlig (ikke p massemailer) informert om utviklingen - p godt og vondt.
  • Vr profesjonell! Srg for opptre profesjonelt ovenfor personer jeg introduserer til. Og - igjen - flg opp, bde meg og vedkommende!


Og helt til slutt - til gamle venner og bekjente som jeg har sett s alt for sjelden de siste rene - denne posten gjelder definitivt ikke dere. Inviter meg p kaffe, eller aller helst et glass med vin eller bobler, og jeg er med! Vennskap er den perfekte definisjonen p win-win :)


(Dette innlegget ble frst publisert p min private blogg Silje Mener)

Jeg redder liv!



I dag skriver TV2 om bSafe. TV2 hjelper deg har sammen med tre jenter og en gruppe eksperter testet de tre mest brukte trygghetsappene p markedet - Watch Over Me, Companion og bSafe - og min app bSafe vurderes som den beste. Jeg siterer:

"Den siste appen i denne testen, bSafe gav bde jentene og ekspertene den tilliten de flte var ndvendig f fra en trygghesapp.

- bSafe gir deg tillit til at den gjr det den skal i en situasjon der du har behov for den, fordi den fungerer slr Grnli fast."

Bildet er fra TV2 / TV2 Hjelper Deg

Slik feedback varmer grndersjelen! I flere r har jeg og en fantastisk gruppe mennesker jobbet med utvikle, videreutvikle og levere den beste trygghetsappen p markedet. Vi var frst ute. Vi trkket opp nye stier. Vi investerte i solid teknologi.

Idagkan jeg med hnden p hjertet og rak rygg si at vi har den teknisk beste, mest komplette og sikreste trygghetsappen p markedet. At TV2 bekrefter dette er hyggelig.

Noe TV2 ikke nevnte er at vi i Norge ogs tilbyr bSafe koblet opp med profesjonelle sikkerhetsselskaper. Hvis du utlser alarmen, har vi i samarbeid med Safe4 Security Group dgnbemannede sentraler som responderer og sender hjelp til deg innen kort tid. Prisen er ikke hyere enn et ukeblad. Samme type proff-lsning leverer vi ogs i Johannesburg i Sr Afrika der bevpnede vakter rykker ut hvis du utlser alarmen. Denne typen profesjonelle tjenester er enda i startgropen internasjonalt, men i trd med det skiftet vi ser innen app-konomien der app'er er redskaper for f andre tjenester og ikke bare teknologi.

Bildet er fra TV2 / TV2 Hjelper Deg

Veien hithar ikke vrt lett, og den har kostet langt mer enn vi har tjent - rent konomisk. Det koster utvikle og drifte tekniske lsninger. bSafe er ikke bare en app, men en tjeneste der vi har personer p 24/7 for sikre sikker drift og support. Nr du leverer sikkerhet kan du ikke risikere at servere faller ned, at apper ikke oppgraderes til nye operativsystemer eller at bugs ikke fikses raskt. Et team str bak for levere trygghet til deg og dine hver dag!

I Finansavisen for nesten et r siden prydet jeg coveret med tittelen "Bipper Flopper". konomisk sett har vi definitivt ikke ftt det til. Vi er ikke alene der (dessverre). Flere av de strste appene i verden sliter med tjene penger. Ta Snapchat for eksempel. I fjor tjente de beskjedne $3.1Mog gikk $128M i tap.Nr man ser den summen i sammenheng med at de er verdsatt til $20B og har hentet inn $1.2B (nesten 10 milliarder kroner) i funding, er det tydelig at de sliter med gjre brukere til penger. Det er gjengs for de aller fleste apper.Jeg tror vi str foran store endringer innen app-konomien.

Ja - vi har feilet konomisk, men ikke produktmessig. Vi er strst innen vr nisje - en nisje som fortsatt er veldig liten men som er i vekst. Og - viktigst av alt - vi redder liv. Hver dag fr vi mails fra fornyde brukere, og ofte forteller brukere oss sine bSafe historier. Norske Stian falt 5 meter og ble reddet av bSafe. Han fortalte oss at han ikke hadde vrt i livet i dag hvis det ikke var for bSafe. Kvinner mailer oss og forteller om hvordan bSafe forhindret overfall og kidnappinger, og selskaper kontakter oss og forteller at de bruker bSafe p arbeidsplassen. Forrige uke fikk jeg en mail fra en kvinne som skrev dette:

My heart could never express to you the profound gratefulness I have for the bSafe creators and staff. Your creative wisdom and perfection of technology saved my life - literally!

After having dinner with a group of pastor friends, one of the men offered to drive me to my vehicle located a couple of blocks away. I accepted. However, he no intentions on taking me to my car. It did not take long for me to realize I was in very serious danger.

A couple weeks before, a precious friend had me install your app on my phone and in the moments sitting in the passenger seat of that speeding vehicle two things crossed my mind: my children being motherless and how can I get to my phone to activate the bSafe app!

Eventually, I was able to activate your bSafe app and notified my friend. Though I couldn't talk, she could hear and called the authorities. Because of your attention to the details and commitment to keeping people safe, they were able to find me.

Thank you comes nowhere near to what mine and my family's hearts feel.

Gratefully yours,
(name)


Dette er ikke konomisk suksess, men det er suksess p s mange andre omrder.bSafe redder liv! Jeg er evig takknemlig for at teamet og investorene har gjort dette mulig. Dere redder liv!

-----
Tittelen ble valgt i god tabloid nd og med en betydelig bismak. Det er ikke et jeg, men et VI. Jeg er kun en brikke i dette spillet. Takk tildere!

Vil du eie en del av fremtidens Norge?



Tenk om du kunne eie en del av fremtidens nringsliv. Om du kunne vre med bygge Norges fremtid uten selv bli grnder. Om du kunne bli investor i en rekke start-ups p en enkel mte.Dette var en av mange ting jeg diskuterte med DNB's Rune Bjerke idag.

Det startet med en tweet i september en gang. Jeg hadde ingen forventninger om at mitt forslag omkaffe skulle bli fulgt opp, men i forrige uke fikk jeg flgendemelding gjennom Facebooksiden min:

Hei Silje Vallestad. Jeg heter Birgithe Thamdrup og er PA til Rune Bjerke i DNB. Prver finne en egnet mte komme i kontakt med deg p, ref kaffe-tweet'n deres. Rune skal til Bergen 3/11,- er du i Bergen da og har du tid til en kaffe i 10 tiden? Hrer fra deg, takk! Mvh Birgithe

Imponert! Alle toppledere der ute - dette er et eksempel til etterflgelse! Grndere bygger fremtidens Norge, og det etablerte nringslivet gjr klokt i flge oss med interesse og dialog. En kaffe kan fort bli starten p noe mer. Kanskje er denne det?

Selv om mye har skjedd p grnderfronten siden jeg etablerte mitt frste selskap i 2007 dafolk sa "grnder-hva-for-noe?", er Norge fortsatt et umodent grnderland og store kulturendringer m til.Bare det satse som grnder er et oppgjr med janteloven - du kan ikke grnde noe uten fjerne ordet ikke fra alle de 10 budene i Janteloven-og for at grnderskap skal blomstre mman hatilgang p kapital,et grndervennlig lovverk,og etablere en can-do attitudeder folk applauderes bde nr de reiser seg, faller og setter seg p hesten igjen. Slik jeg ser det er det strste hinderet i Norge idag nettopp kulturen, men hva skal til for endre den?

Her er det ikke et svar men mange. Et virkemiddel som jeg synes er spennende er et norsk investeringsfond for folk flest der man kan investere i start-ups. I Silicon Valley er alle grndere, jobber i grnderselskaper, investerer i dem eller er kunder. Gjerne alt p en gang. Dette bygger grnderkulturen. Nr du kjrer fra Palo Alto til San Francisco er det ikke Coca Cola reklamer du ser langs veien, men store skilt som oppfordrer deg til investere, informerer deg om nye tjenester og om lsninger som gjr det enklere grnde. Innovasjon og start-ups er allemannseie.

Kan vi f til det her hjemme?

Norge blir aldri Silicon Valley, men mye kan gjres for gjre innovasjon til en nasjonalidrett. Jeg har en id som jeg presenterte for Rune Bjerke idag: Et start-up fond der du, jeg, naboen, hjrnestensbedrifter og alle andre kan vre eiere og investere i norske start-ups. Hyrisiko ja, men gyere enn spille lotto og definitivt bedre for norsk nringsliv.

Jeg ser for meg flgende:

  • 40% av fondet investeres i andre profesjonelle venture fond; Alliance Ventures, Viking Ventures, Northzone etc. P den mten er man med p deres investeringer og tar del i deres profesjonelle vurderinger og profesjonelle forvaltning.
  • 40% investeres direkte i start-ups avet nedsatt utvalg bestende av erfarne grndere, nringslivsledere og forvaltere.For gi rd til disse vil jeg ogs opprette et Advisory Board med noen avinvestorene i fondet der helt vanlige folk fr vre med.
  • 20% investeres i startups i Silicon Valley slik at Nordmenn flest kan ta (eieran)del i den utviklingen som skjer der.

Folk og selskap kan investere s lite som 5000 kroner eller s mye som de vil.

Det er noen forutsetninger for at dette vilfungere:

  • Alle m gjres tydelig klare over at det er betydelig risiko og at de kan tape alt, men de fr en mulighet til vre med eie og bygge fremtidens Norge.
  • Selskapene i portefljen m flges opp p en profesjonell mte.Her m man knytte til seg dyktige mennesker som har erfaring og kan pne drer.
  • Investorene (jeg, du, naboen osv) m f oppdateringer om portefljen vr regelmessig. Vi vil lre om selskapene og gis mulighet til enkelt kunne hjelpe til med markedsfre dem gjennom tweets, Facebook osv. Vi m fle at vi eier for kun da vil vi ta eierskap.

Jeg tror et et slikt fond er en stor mulighet for DNB(eller et annet selskap som velger ta eierskap) til sette seg selv p kartet som aktiv bidragsyter i bygge fremtidens Norge.Ved la alle bli investorer og delta i bygge Norge, kan Ola og Kari Nordmann ogs f eierskap i den innovasjonen som skjer. Tenk deg hvilke heiagjenger som skapes da og den enorme muligheten til gratis markedsfring som selskapene i portefljen fr.

Jeg tror p dette. Gjr du?



Billboards fra Silicon Valley beskriver kulturen godt:











Likestilling starter med delt fdselspermisjon



"Jeg tror jeg skal ta to uker permisjon etter fdselen. S m jeg tilbake p jobb." Jeg og en god venninne som er grnder av et av Unicorn selskapene i Silicon Valley (Unicorn er betegnelsen p de selskapene som er verdsatt til over en milliard dollar) stod p kjkkenet og snakket sammen mens barn og voksne lp rundt og koste seg. Det var 17. mai, og husetog hagen var fullt av glade mennesker som enten opplevde 17. mai for frste gang eller var glade for en lokal feiring i expat tilvrelsen.

Min venninne var hygravid. Terminen var om f dager, ogformen hadde heldigvis vrt god gjennom hele svangerskapet. Inni meg vred den norske mammasjelen seg. To uker - hvordan er det mulig? Men i lpet av det frsteret i USA hadde det gradvis gtt opp for meg at realiteten for mdre ogfedre i dette landet var svrt ulik den virkeligheten jeg kom fra. Her vardet ikke noen stat som sikret permisjon nr barnet er fdt. I alle fall ikke betalt permisjon p et niv det er mulig leve av. Californiamdre er visst nok blant de heldigste i USA, men med norske yne er rettighetene miserable:

  • 12 ukers ubetalt permisjon med job protectioni forbindelse med fdsel, forutsatt at bedriften har minst 50 ansatte innenfor 75-mile radius og at du har vrt ansatt i 12 mneder. At jobben er beskyttet er viktignr virkeligheten er at du kan f sparken p dagen uten noen annen grunn enn at arbeidsgiver ikke nsker deg der lenger. Hvis man kombinerer ulike programmer og oppfyller kravene alle plasser kan man ta s mye som 22 uker ubetalt permisjon med sikker jobb etter perioden.
  • Hvis du har forsikring gjennom State Disability Insurance (SDI) programmet, kan du motta betaling gjennom Pregnancy Disability Leave p opp til 55% av lnn i seks uker. Minimumsutbetalingen er p $50 i uken, mens maksimumsutbetalingen er p $1067 i uken.
  • Lengre (og betalte) permisjoner er generelt opp til arbeidsgiver, og i de store bedriftene begynner dette bli et hett frynsegode.


Langt fra den norske virkeligheten.... For min grndervenninne var det umulig ta lang permisjon. Kulturen er rett og slett ikke slik, og hun mtte tilbake p jobb s fort som mulig. Hun sa to uker fr fdsel, og ble hjemme tre. For gjre livet enklere skaffet deseg en leilighet rett over gaten fra kontoret hennes. Nanny var ansatt allerede en mned fr fdsel, og med brystpumpen i bag'en tok hun fatt p lange dager etter kort tid i god Silicon Valley nd. Yahoo's CEO Marissa Mayer tok selv kun to uker fri dasnnen Macallister ble fdt for snart tre r siden, og har uttalt at selskapet ikke skal lide og at hun forventer vre p plass igjen to uker etter at tvillingjentene fdesi desember.

Disse casene er ikke unike. Amerikanskeyrkesaktive kvinner forventes trykke ut barnet ogvre p jobb igjen innen kort tid. Gjerne fr stingene har grodd og barseltrene gitt seg. Resultatet? Hyt utdannede kvinner med topp karrierer forlater arbeidslivet nr de blir mdre, og gapet mellom menn og kvinner blir strre og strre. Selv flte jeg at jeg gikkminst 15 r tilbake i tid hva likestilling angikk da jeg flyttet til Silicon Valley. I Palo Alto var jeg en av svrt f kvinner som jobbet, mens jeg i Norge ikke har en venninne som ikke eryrkesaktiv. Det skal sies at jeg aldri har opplevd FAU og andre skolerelaterte aktiviteter drevet med en mer profesjonell hnd enn av de hjemmevrende ex-McKinsey, Ex-Professor, Ex-something mdrene,men det varmed bitter smak i munnen at jeg erfarteen kjnnsrolleinndeling som jeg trodde var langt pas. P tomannshnd kunne flere av kvinnene ytre sin frustrasjon, men nr hverdagen er slik at permisjoner ikke eksisterer, arbeidsdagene fort strekker over 10-12 rimer og barnehage og SFO koster minimum $3000 i mneden per barn,er det ikke rart at kvinnene tilpasser seg virkeligheten. Jeg skule bare nske at flere menn gjorde det samme....

Mens jeg tok min nye virkelighet innover meg gikk det opp for meg hvor fort ting hadde endret seg i Norge. Da min frstefdte kom til verden i 2000 tok fedre sjelden ut mer ennnoen f uker permisjon, og vi skulte rart p den ene mamma'en i nabolaget som hadde delt omsorg for datteren.Hva var det for en mor, liksom. Fr r senere tok fedre ut stadig strre deler av permisjonen, og vi ser rart p de som ikke har delt omsorg. Er du en slik mor som ikke ser at far er like viktig?

Jeg tror ikke dette har skjedd av seg selv. I lpet av denne perioden har det vrt flere lovreguleringer som bde sikrer kjnnskvotering i styrer(2005),stadig merfokus p kvinner i ledende stillinger,og kt remerket fedrekvoteved fdselspermisjoner. Offentlige inngrep for ke likestilling p mange felt har uten tvil pvirket bde samfunnsdebatten og etterhvert kulturen. N er det kult vre tilstedevrende pappa!

For fire r siden var jeg den frste til si at mamma'ene fortjente all den fdselspermisjonen vi kunne f. Det er tross alt vi som har bret frem barnet, fdt og gtt i nattlig skytteltrafikk i mnedsvis.N erperspektivet mitt endret: Likestilling starter med delt fdselspermisjon.

-----

* Innlegget ble frst publisert p bloggen Silje Mener

Halloween p Silicon Valley vis


Snehvit varfamilietemaet forHalloween i 2012.

Halloween er p vei inn i Norge - til noens glede og andres forbannelse. Tre r i Silicon Valley gjorde meg til fan, og jeg hper vi ser samme engasjement rundt denne festen her i Norge etterhvert. Enda er vi bare i startgropen!

Ting forandrer seg fort. Da vi forlot Norge i 2012 var Halloween s vidt kommet til nabolaget. Jeg sier "s vidt" fordi nabolagetvrt da var selverklrt Halloweenfri sone etter at noen hadde brukt "knep" p alle de som ikke stilte med godter noen r i forveien, med det resultat at forbud ble innfrt og ungene stodmed de tristeste yne da vi gjorde det klart for dem at Halloween ikke var en norsk skikk og ikke ble feiret hos oss.

N i 2015 tror jeg de fleste barna her vi bor gikk trick-or-treat. Snopet vrt fikk i alle fall ben g p, og klokken ni var den store sklen som hadde vrt overfull tom. Yngstemann p 9 var fornyd med fangsten etter bare 40 minutter, mens 11-ringen kom skkvt hjem etter tre timer med flere kilo snop etter ha fartet Fana rundt bde til fots og p bybanen. Det er ikke ofte ungene fr snop hos oss, men p Halloween fr de kose seg med det de hanker inn. P samme mte som nr de gr nyttrsbukk.

Halloween tradisjonene vi mtte i USA satte jeg enormt stor pris p. Ikke s mye p grunn av selve Halloween-kvelden, men heller ukene som ledet opp til denne dagen. Vi hstet gresskar p grdene, og skjrte de ut (Pumpkin carving) sammen med foreldre og barn p skolene. Husene ble dekorerte etter alle kunstens regler og lyste oppmrke hstkvelder i ukesvis, og noen innredet til og med spkelseshus med levende skuespillere som var pne hver helg i hele oktober. Her lekte ikke folk Halloween! P skolene var det Halloween parader, og selve kvelden feiret man gjerne sammen med andre. Voksne og barn side om side ikledd alle slags kostymer. Her var det ikke om gjre vre skummel, men kle seg ut.

Silicon Valley celebritetene pleier gjre litt ekstra ut av denne dagen. Det frste ret vi gikk trick-or-treat hadde Jobs familien satt opp en tunnel opp til huset sitt. Alle fikk snop, og noen utvalgte fikk til og med iPads. I r hadde Mark Zuckerberg pirater p plass til dele ut snop hos seg, men ryktene sier atde gikk tomme for tidlig. Marissa Mayer (CEO i Yahoo) pleier selv ta imot de som gr trick-or-treat og hilse p bde barn og voksne. I r var hun utkledd som en fargeblyant.

Halloween har nok kommet for bli ogs i Norge.Neste r hper jeg p enda flere lysende dekorasjoner og utkledde voksne. Den neste hytiden vi importerer fra USA br vre Thanksgiving.Favoritten over alle favoritter!

Ut sanke gresskar!
Pumpkin Carving p skolen med foreldre, lrere og elever.
Skumle gresskar!
Halloween parade med fest i alle klasser p skolen.
Skummel mat!
rets tema hos Jobs familien var Circus!
Med Fortune Tellers...
Og en mann i bur som delte ut godteri til alle barna. Enkelte r har de ogs delt ut diverse Apple goodies!

Og ekte skuespillere i aksjon!
Halloween hos Jobs.
Halloween hos Jobs.
Mark Zuckerberg sitt hus var ogs dekorert etter alle kunstens regler. Ryktene sier at Mark var utkledd som en burrito.

Mark's pirater delte ut godteri til alle ungene som banket p.
Marissa Mayer, CEO i Yahoo, har alltid et lekkert dekorert hus.

I r var hun utkledd som en fargeblyant.
De aller fleste dekorerer husene sine.

*Private bilder, venners bilder og noen bilder fra denne siden:http://www.photos-albums.com/halloween-2015-in-palo-alto-album23295/