hits

november 2015

Hvorfor skal jeg bruke tid på å drikke kaffe med deg?

Hver dag får jeg minst en - typisk flere - meldinger fra personer som ønsker å invitere meg på kaffe. Å fylle opp 30+ timer i uken med kaffedrikking er superlett. Så lett at jeg ved å si ja enkelt kunne ha titulere meg selv som profesjonell kaffedrikker. Alle ønsker råd og hjelp. Sjelden jeg får en slik kaffeinvitasjon der det er noen form for balanse. Så hvorfor i alle dager skal jeg velge å bruke min dyrebare tid på å drikke kaffe med deg?

Omtrent hver dag spør en håpefull gründer meg om jeg vil ta en kaffe for å høre på en idé og gi feedback. Omtrent hver dag kontakter en person meg for å be om hjelp til å spre et budskap. Omtrent hver dag kommer en mail fra en person som vil ha feedback eller råd om et eller annet. Eller hjelp til noe. Det er mange som ønsker hjelp.... Hjelp til introduksjoner til mennesker i mitt nettverk. Hjelp til å se på en kontrakt. Gjennomgå en businessplan. Etc. Etc. Etc. 

Før sa jeg ja til mye. Nå sier jeg nei til de fleste. Jeg har verken tid eller råd til å bruke massevis av timer på å være snill. Har jeg lyst til å være snill og hjelpe? Ja definitivt! Jeg vet hvor ufattelig mye det betyr for de det gjelder, og det gjør vondt hver gang jeg sier nei. Har jeg mulighet til å være Moder Theresa? Nei! Tiden min er for dyrebar til å kun drikke kaffe og gi råd. Jeg har eget selskap, egne prosjekter og familie og venner som fortjener å se mer av meg enn de har gjort de siste X årene. Å leve av kaffe er - dessverre - ikke mulig!

Hvorfor sier jeg nei til din invitasjon?

1)   Fordi jeg gjentatte ganger har opplevd å bruke tid på mennesker som ikke viser takknemlighet og følger opp. Delvis mye tid, til alt fra gjennomgang av businessplaner, introduksjoner til personer jeg kjenner, råd, ideer og innspill. Jeg har i timesvis sittet og lest og kommentert på planer. Jeg har hatt lange telefonsamtaler. Sendt intromailer og brukt mine nettverk, for etterpå å tenke "hvorfor i alle dager gadd jeg dette her?". Det mest provoserende er når personer får masse hjelp og ikke viser takknemlighet eller følger opp, for så å et år senere be deg om samme typen hjelp igjen. Hvorfor i alle dager skulle jeg gidde det????

2)   Fordi du allerede i mailen viser at du bare vil ha og ikke gi. "Vi skulle så gjerne ha drukket en kaffe med deg for å få dine innspill på noe" sier folk gjerne. Ok, det er jo greit i seg selv det, hvis det hadde fortsatt med en eller annen tanke om hva du kan gi meg. Alle kan gi noe tilbake. Hjelpe mitt selskap med markedsføring, ta en ryddejobb, eller passe barn. Hva som helst egentlig. Hvis en fremmed hadde kontaktet deg helt uten videre og sagt "Jeg trenger litt hjelp til å få vasket bilen min. Har hørt at du er så god til det. Du har jo masse erfaring! Etterpå skal du få en deilig kaffe". Hadde du sagt ja da? 

3)   Fordi kaffeinvitasjon ikke på noen måte er inspirerende. Hvis du forteller en engasjerende historie og deler din visjon med meg. Hvis du forteller meg om problemstilling du vil løse. Hvis du forteller om deg selv og gir meg tro på at jo du - nettopp du - har det som skal til for å klare dette. Da klarer du kanskje å smelte meg og gi meg lyst til å bidra. Gründerskap dreier seg tross alt lang mer om person enn om idé. Verdien i den tiden jeg bruker da er deg. Å bli kjent med deg! Er du ung og lovende, en person jeg ser for meg kan bli en venn, en idealist som trenger backing - så er det stor sjanse for at jeg virkelig har lyst til å drikke kaffe med deg. Hvis du senere viser at du feiler på punkt 1) har jeg kastet bort min tid. 

Kaffeinvitasjoner fra fremmede som ønsker å drikke kaffe er en gjenganger for mange med meg. Og dette er noe vi snakker om. Hvis du ønsker positivt svar og hjelp må du legge en strategi som gjør at vi får lyst til å hjelpe. Du må følge opp og vise takknemlighet, og gjøre det du kan for å skape win-win. Spør hva du kan hjelpe med. Tilby opsjoner i selskapet (gitt at det er oppstartshjelp). Holdt meg oppdatert på reisen fremover. Bruker jeg gratis av min dyrebare tid på deg, tid jeg kunne ha fakturert mange tusen på til andre, forventer jeg at du gjengjelder dette med det du kan tilby. Det er ikke vanskeligere enn det! 

Det er ikke mer enn noen få uker siden jeg koblet en norsk gründer med en toppleder internasjonalt. Mens topplederen svarte på intromailen umiddelbart måtte jeg purre den norske gründeren, og jeg har enda ikke fått noen oppfølging fra vedkommende. Jeg kan selvsagt snakke med min toppledervenn for å få en rapport, men det burde være unødvendig. Følg opp!

Hver gang jeg opplever slikt tenker jeg meg ytterligere om - igjen og igjen og igjen - før jeg kobler en person med noen i mitt nettverk. Hvis jeg introduserer deg til personer jeg anser som personlige venner - som i dette tilfellet - er det mindre skadelig for meg når uprofesjonalitet og manglende oppfølging skjer fordi vedkommende allerede kjenner meg godt og har varig tillit. Hvis jeg introduserer deg til forretningsforbindelser og du opptrer uproft, kan det smitte over på meg. Dette er jeg ekstremt var på. Jeg introduserer derfor kun til høyprofilerte forretningsforbindelser hvis jeg gjennom erfaring vet at du leverer, og jeg selv ser at det kan ha verdi for vedkommende.

Jeg har selv mange ganger invitert meg selv på kaffe. Senest denne uken. I tidlig fase av min karriere hadde jeg lite å tilby, men jeg hadde en spennende bakgrunn, en glød og et engasjement som folk tente på. Jeg formidlet visjonen, og folk kjøpte den. Min entusiasme smittet over! For mange var dette nok. Jeg ble en vitaminpille i deres corporate liv. Som hovedregel var jeg flink til å følge opp -  jeg sendte oppfølgingsmailer og takket, noen fikk blomster levert på døren, og andre spanderte jeg lunch eller middag på ved en senere anledning. Flere av de som hjalp meg i tidlig fase har senere introdusert mennesker de ber meg om å hjelpe eller bedt om min deltagelse på en event. Selvsagt sier jeg ja da!

Men også jeg har gått i noen fallgruver der jeg har fått av personers tid og ikke gitt tilbake. Møter som kunne ha blitt til relasjoner ble ikke det. Jeg ergrer meg fortsatt virkelig over at jeg ved noen anledninger ikke satte av tid til å følge opp på en god måte. Heldigvis har ikke det skjedd ofte, og resultatet er at jeg har et solid nettverk av mennesker rundt meg.

Noen råd til deg som ønsker hjelp:

  • Inspirer! Hvis det i det hele tatt skal være noen sjanse for at jeg bruker av min tid må jeg føle at jeg har lyst til å gjøre det. Du må tenne min indre motivasjon. Enten er det produktet/tjenesten som gjør det. Eller visjonen. Eller rett og slett du!
  • Skap en win-win! Jeg har full forståelse for at ressurser er knappe, men win-win kan skapes på mange måter. Som påpekt over så er det av og til kun det å hjelpe deg som er min win. Spesielt hvis det gjelder idealistiske initiativer.
  • Følg opp! Vis takknemlighet og hold meg informert. Hvis jeg introduserer deg til noen, så vil jeg gjerne vite hvordan møtet eller telefonsamtalen gikk. Hold meg personlig (ikke på massemailer) informert om utviklingen - på godt og vondt.
  • Vær profesjonell! Sørg for å opptre profesjonelt ovenfor personer jeg introduserer til. Og - igjen - følg opp, både meg og vedkommende! 


Og helt til slutt - til gamle venner og bekjente som jeg har sett så alt for sjelden de siste årene - denne posten gjelder definitivt ikke dere. Inviter meg på kaffe, eller aller helst et glass med vin eller bobler, og jeg er med! Vennskap er den perfekte definisjonen på win-win :)

 
(Dette innlegget ble først publisert på min private blogg Silje Mener)

Jeg redder liv!



I dag skriver TV2 om bSafe. TV2 hjelper deg har sammen med tre jenter og en gruppe eksperter testet de tre mest brukte trygghetsappene på markedet - Watch Over Me, Companion og bSafe - og min app bSafe vurderes som den beste. Jeg siterer:

"Den siste appen i denne testen, bSafe gav både jentene og ekspertene den tilliten de følte var nødvendig å få fra en trygghesapp. 

- bSafe gir deg tillit til at den gjør det den skal i en situasjon der du har behov for den, fordi den fungerer slår Grønli fast."

Bildet er fra TV2 / TV2 Hjelper Deg

Slik feedback varmer gründersjelen! I flere år har jeg og en fantastisk gruppe mennesker jobbet med å utvikle, videreutvikle og levere den beste trygghetsappen på markedet. Vi var først ute. Vi tråkket opp nye stier. Vi investerte i solid teknologi.

Idag kan jeg med hånden på hjertet og rak rygg si at vi har den teknisk beste, mest komplette og sikreste trygghetsappen på markedet. At TV2 bekrefter dette er hyggelig.

Noe TV2 ikke nevnte er at vi i Norge også tilbyr bSafe koblet opp med profesjonelle sikkerhetsselskaper. Hvis du utløser alarmen, har vi i samarbeid med Safe4 Security Group døgnbemannede sentraler som responderer og sender hjelp til deg innen kort tid. Prisen er ikke høyere enn et ukeblad. Samme type proff-løsning leverer vi også i Johannesburg i Sør Afrika der bevæpnede vakter rykker ut hvis du utløser alarmen. Denne typen profesjonelle tjenester er enda i startgropen internasjonalt, men i tråd med det skiftet vi ser innen app-økonomien der app'er er redskaper for å få andre tjenester og ikke bare teknologi.

Bildet er fra TV2 / TV2 Hjelper Deg

Veien hit har ikke vært lett, og den har kostet langt mer enn vi har tjent - rent økonomisk. Det koster å utvikle og drifte tekniske løsninger. bSafe er ikke bare en app, men en tjeneste der vi har personer på 24/7 for å sikre sikker drift og support. Når du leverer sikkerhet kan du ikke risikere at servere faller ned, at apper ikke oppgraderes til nye operativsystemer eller at bugs ikke fikses raskt. Et team står bak for å levere trygghet til deg og dine hver dag!

I Finansavisen for nesten et år siden prydet jeg coveret med tittelen "Bipper Flopper". Økonomisk sett har vi definitivt ikke fått det til. Vi er ikke alene der (dessverre). Flere av de største appene i verden sliter med å tjene penger. Ta Snapchat for eksempel. I fjor tjente de beskjedne $3.1M og gikk $128M i tap. Når man ser den summen i sammenheng med at de er verdsatt til $20B og har hentet inn $1.2B (nesten 10 milliarder kroner) i funding, er det tydelig at de sliter med å gjøre brukere til penger. Det er gjengs for de aller fleste app´er. Jeg tror vi står foran store endringer innen app-økonomien.

Ja - vi har feilet økonomisk, men ikke produktmessig. Vi er størst innen vår nisje - en nisje som fortsatt er veldig liten men som er i vekst. Og - viktigst av alt - vi redder liv. Hver dag får vi mails fra fornøyde brukere, og ofte forteller brukere oss sine bSafe historier. Norske Stian falt 5 meter og ble reddet av bSafe. Han fortalte oss at han ikke hadde vært i livet i dag hvis det ikke var for bSafe. Kvinner mailer oss og forteller om hvordan bSafe forhindret overfall og kidnappinger, og selskaper kontakter oss og forteller at de bruker bSafe på arbeidsplassen. Forrige uke fikk jeg en mail fra en kvinne som skrev dette:

My heart could never express to you the profound gratefulness I have for the bSafe creators and staff.  Your creative wisdom and perfection of technology saved my life - literally!

After having dinner with a group of pastor friends, one of the men offered to drive me to my vehicle located a couple of blocks away.  I accepted.  However, he no intentions on taking me to my car.  It did not take long for me to realize I was in very serious danger.

A couple weeks before, a precious friend had me install your app on my phone and in the moments sitting in the passenger seat of that speeding vehicle two things crossed my mind:  my children being motherless and how can I get to my phone to activate the bSafe app!

Eventually, I was able to activate your bSafe app and notified my friend.  Though I couldn't talk, she could hear and called the authorities.  Because of your attention to the details and commitment to keeping people safe, they were able to find me.

Thank you comes nowhere near to what mine and my family's hearts feel.

Gratefully yours,
(name)


Dette er ikke økonomisk suksess, men det er suksess på så mange andre områder. bSafe redder liv! Jeg er evig takknemlig for at teamet og investorene har gjort dette mulig. Dere redder liv! 

-----
Tittelen ble valgt i god tabloid ånd og med en betydelig bismak. Det er ikke et jeg, men et VI. Jeg er kun en brikke i dette spillet. Takk til dere!

 

Vil du eie en del av fremtidens Norge?



Tenk om du kunne eie en del av fremtidens næringsliv. Om du kunne være med å bygge Norges fremtid uten å selv bli gründer. Om du kunne bli investor i en rekke start-ups på en enkel måte. Dette var en av mange ting jeg diskuterte med DNB's Rune Bjerke idag.

Det startet med en tweet i september en gang. Jeg hadde ingen forventninger om at mitt forslag om kaffe skulle bli fulgt opp, men i forrige uke fikk jeg følgende melding gjennom Facebooksiden min:

Hei Silje Vallestad. Jeg heter Birgithe Thamdrup og er PA til Rune Bjerke i DNB. Prøver å finne en egnet måte å komme i kontakt med deg på, ref kaffe-tweet'n deres. Rune skal til Bergen 3/11,- er du i Bergen da og har du tid til en kaffe i 10 tiden? Hører fra deg, takk! Mvh Birgithe 

Imponert! Alle toppledere der ute - dette er et eksempel til etterfølgelse! Gründere bygger fremtidens Norge, og det etablerte næringslivet gjør klokt i å følge oss med interesse og dialog. En kaffe kan fort bli starten på noe mer. Kanskje er denne det?

Selv om mye har skjedd på gründerfronten siden jeg etablerte mitt første selskap i 2007 da folk sa "gründer-hva-for-noe?", er Norge fortsatt et umodent gründerland og store kulturendringer må til. Bare det å satse som gründer er et oppgjør med janteloven - du kan ikke gründe noe uten å fjerne ordet ikke fra alle de 10 budene i Janteloven - og for at gründerskap skal blomstre må man ha tilgang på kapital, et gründervennlig lovverk, og etablere en can-do attitude der folk applauderes både når de reiser seg, faller og setter seg på hesten igjen. Slik jeg ser det er det største hinderet i Norge idag nettopp kulturen, men hva skal til for å endre den?

Her er det ikke et svar men mange. Et virkemiddel som jeg synes er spennende er et norsk investeringsfond for folk flest der man kan investere i start-ups. I Silicon Valley er alle gründere, jobber i gründerselskaper, investerer i dem eller er kunder. Gjerne alt på en gang. Dette bygger gründerkulturen. Når du kjører fra Palo Alto til San Francisco er det ikke Coca Cola reklamer du ser langs veien, men store skilt som oppfordrer deg til å investere, informerer deg om nye tjenester og om løsninger som gjør det enklere å gründe. Innovasjon og start-ups er allemannseie.

Kan vi få til det her hjemme?

Norge blir aldri Silicon Valley, men mye kan gjøres for å gjøre innovasjon til en nasjonalidrett. Jeg har en idé som jeg presenterte for Rune Bjerke idag: Et start-up fond der du, jeg, naboen, hjørnestensbedrifter og alle andre kan være eiere og investere i norske start-ups. Høyrisiko ja, men gøyere enn å spille lotto og definitivt bedre for norsk næringsliv.

Jeg ser for meg følgende:

  • 40% av fondet investeres i andre profesjonelle venture fond; Alliance Ventures, Viking Ventures, Northzone etc. På den måten er man med på deres investeringer og tar del i deres profesjonelle vurderinger og profesjonelle forvaltning.
  • 40% investeres direkte i start-ups av et nedsatt utvalg bestående av erfarne gründere, næringslivsledere og forvaltere. For å gi råd til disse vil jeg også opprette et Advisory Board med noen av investorene i fondet der helt vanlige folk får være med.
  • 20% investeres i startups i Silicon Valley slik at Nordmenn flest kan ta (eieran)del i den utviklingen som skjer der. 

Folk og selskap kan investere så lite som 5000 kroner eller så mye som de vil.

Det er noen forutsetninger for at dette vil fungere:

  • Alle må gjøres tydelig klare over at det er betydelig risiko og at de kan tape alt, men de får en mulighet til å være med å eie og bygge fremtidens Norge. 
  • Selskapene i porteføljen må følges opp på en profesjonell måte. Her må man knytte til seg dyktige mennesker som har erfaring og kan åpne dører.
  • Investorene (jeg, du, naboen osv) må få oppdateringer om porteføljen vår regelmessig. Vi vil lære om selskapene og gis mulighet til å enkelt kunne hjelpe til med å markedsføre dem gjennom tweets, Facebook osv. Vi må føle at vi eier for kun da vil vi ta eierskap.

Jeg tror et et slikt fond er en stor mulighet for DNB (eller et annet selskap som velger å ta eierskap) til å sette seg selv på kartet som aktiv bidragsyter i å bygge fremtidens Norge. Ved å la alle bli investorer og delta i å bygge Norge, kan Ola og Kari Nordmann også få eierskap i den innovasjonen som skjer. Tenk deg hvilke heiagjenger som skapes da og den enorme muligheten til gratis markedsføring som selskapene i porteføljen får.

Jeg tror på dette. Gjør du?  



 

 Billboards fra Silicon Valley beskriver kulturen godt:











Likestilling starter med delt fødselspermisjon



"Jeg tror jeg skal ta to uker permisjon etter fødselen. Så må jeg tilbake på jobb." Jeg og en god venninne som er gründer av et av Unicorn selskapene i Silicon Valley (Unicorn er betegnelsen på de selskapene som er verdsatt til over en milliard dollar) stod på kjøkkenet og snakket sammen mens barn og voksne løp rundt og koste seg. Det var 17. mai, og huset og hagen var fullt av glade mennesker som enten opplevde 17. mai for første gang eller var glade for en lokal feiring i expat tilværelsen.

Min venninne var høygravid. Terminen var om få dager, og formen hadde heldigvis vært god gjennom hele svangerskapet. Inni meg vred den norske mammasjelen seg. To uker - hvordan er det mulig? Men i løpet av det første året i USA hadde det gradvis gått opp for meg at realiteten for mødre og fedre i dette landet var svært ulik den virkeligheten jeg kom fra. Her var det ikke noen stat som sikret permisjon når barnet er født. I alle fall ikke betalt permisjon på et nivå det er mulig å leve av. Californiamødre er visst nok blant de heldigste i USA, men med norske øyne er rettighetene miserable:

  • 12 ukers ubetalt permisjon med job protection i forbindelse med fødsel, forutsatt at bedriften har minst 50 ansatte innenfor 75-mile radius og at du har vært ansatt i 12 måneder. At jobben er beskyttet er viktig når virkeligheten er at du kan få sparken på dagen uten noen annen grunn enn at arbeidsgiver ikke ønsker deg der lenger. Hvis man kombinerer ulike programmer og oppfyller kravene alle plasser kan man ta så mye som 22 uker ubetalt permisjon med sikker jobb etter perioden.
  • Hvis du har forsikring gjennom State Disability Insurance (SDI) programmet, kan du motta betaling gjennom Pregnancy Disability Leave på opp til 55% av lønn i seks uker. Minimumsutbetalingen er på $50 i uken, mens maksimumsutbetalingen er på $1067 i uken
  • Lengre (og betalte) permisjoner er generelt opp til arbeidsgiver, og i de store bedriftene begynner dette å bli et hett frynsegode


Langt fra den norske virkeligheten.... For min gründervenninne var det umulig å ta lang permisjon. Kulturen er rett og slett ikke slik, og hun måtte tilbake på jobb så fort som mulig. Hun sa to uker før fødsel, og ble hjemme tre. For å gjøre livet enklere skaffet de seg en leilighet rett over gaten fra kontoret hennes. Nanny var ansatt allerede en måned før fødsel, og med brystpumpen i bag'en tok hun fatt på lange dager etter kort tid i god Silicon Valley ånd. Yahoo's CEO Marissa Mayer tok selv kun to uker fri da sønnen Macallister ble født for snart tre år siden, og har uttalt at selskapet ikke skal lide og at hun forventer å være på plass igjen to uker etter at tvillingjentene fødes i desember.

Disse casene er ikke unike. Amerikanske yrkesaktive kvinner forventes å trykke ut barnet og være på jobb igjen innen kort tid. Gjerne før stingene har grodd og barseltårene gitt seg. Resultatet? Høyt utdannede kvinner med topp karrierer forlater arbeidslivet når de blir mødre, og gapet mellom menn og kvinner blir større og større. Selv følte jeg at jeg gikk minst 15 år tilbake i tid hva likestilling angikk da jeg flyttet til Silicon Valley. I Palo Alto var jeg en av svært få kvinner som jobbet, mens jeg i Norge ikke har en venninne som ikke er yrkesaktiv. Det skal sies at jeg aldri har opplevd FAU og andre skolerelaterte aktiviteter drevet med en mer profesjonell hånd enn av de hjemmeværende ex-McKinsey, Ex-Professor, Ex-something mødrene, men det var med bitter smak i munnen at jeg erfarte en kjønnsrolleinndeling som jeg trodde var langt pasé. På tomannshånd kunne flere av kvinnene ytre sin frustrasjon, men når hverdagen er slik at permisjoner ikke eksisterer, arbeidsdagene fort strekker over 10-12 rimer og barnehage og SFO koster minimum $3000 i måneden per barn, er det ikke rart at kvinnene tilpasser seg virkeligheten. Jeg skule bare ønske at flere menn gjorde det samme....

Mens jeg tok min nye virkelighet innover meg gikk det opp for meg hvor fort ting hadde endret seg i Norge. Da min førstefødte kom til verden i 2000 tok fedre sjelden ut mer enn noen få uker permisjon, og vi skulte rart på den ene mamma'en i nabolaget som hadde delt omsorg for datteren. Hva var det for en mor, liksom. Får år senere tok fedre ut stadig større deler av permisjonen, og vi ser rart på de som ikke har delt omsorg. Er du en slik mor som ikke ser at far er like viktig?

Jeg tror ikke dette har skjedd av seg selv. I løpet av denne perioden har det vært flere lovreguleringer som både sikrer kjønnskvotering i styrer (2005), stadig mer fokus på kvinner i ledende stillinger, og økt øremerket fedrekvote ved fødselspermisjoner. Offentlige inngrep for å øke likestilling på mange felt har uten tvil påvirket både samfunnsdebatten og etterhvert kulturen. Nå er det kult å være tilstedeværende pappa!

For fire år siden var jeg den første til å si at mamma'ene fortjente all den fødselspermisjonen vi kunne få. Det er tross alt vi som har båret frem barnet, født og gått i nattlig skytteltrafikk i månedsvis. Nå er perspektivet mitt endret: Likestilling starter med delt fødselspermisjon. 

-----

* Innlegget ble først publisert på bloggen Silje Mener

Halloween på Silicon Valley vis


Snehvit var familietemaet for Halloween i 2012.

Halloween er på vei inn i Norge - til noens glede og andres forbannelse. Tre år i Silicon Valley gjorde meg til fan, og jeg håper vi ser samme engasjement rundt denne festen her i Norge etterhvert. Enda er vi bare i startgropen!

Ting forandrer seg fort. Da vi forlot Norge i 2012 var Halloween så vidt kommet til nabolaget. Jeg sier "så vidt" fordi nabolaget vårt da var selverklært Halloweenfri sone etter at noen hadde brukt "knep" på alle de som ikke stilte med godter noen år i forveien, med det resultat at forbud ble innført og ungene stod med de tristeste øyne da vi gjorde det klart for dem at Halloween ikke var en norsk skikk og ikke ble feiret hos oss.

Nå i 2015 tror jeg de fleste barna her vi bor gikk trick-or-treat. Snopet vårt fikk i alle fall ben å gå på, og klokken ni var den store skålen som hadde vært overfull tom. Yngstemann på 9 var fornøyd med fangsten etter bare 40 minutter, mens 11-åringen kom søkkvåt hjem etter tre timer med flere kilo snop etter å ha fartet Fana rundt både til fots og på bybanen. Det er ikke ofte ungene får snop hos oss, men på Halloween får de kose seg med det de hanker inn. På samme måte som når de går nyttårsbukk.

Halloween tradisjonene vi møtte i USA satte jeg enormt stor pris på. Ikke så mye på grunn av selve Halloween-kvelden, men heller ukene som ledet opp til denne dagen. Vi høstet gresskar på gårdene, og skjærte de ut (Pumpkin carving) sammen med foreldre og barn på skolene. Husene ble dekorerte etter alle kunstens regler og lyste opp mørke høstkvelder i ukesvis, og noen innredet til og med spøkelseshus med levende skuespillere som var åpne hver helg i hele oktober. Her lekte ikke folk Halloween!  På skolene var det Halloween parader, og selve kvelden feiret man gjerne sammen med andre. Voksne og barn side om side ikledd alle slags kostymer. Her var det ikke om å gjøre å være skummel, men å kle seg ut. 

Silicon Valley celebritetene pleier å gjøre litt ekstra ut av denne dagen. Det første året vi gikk trick-or-treat hadde Jobs familien satt opp en tunnel opp til huset sitt. Alle fikk snop, og noen utvalgte fikk til og med iPads. I år hadde Mark Zuckerberg pirater på plass til å dele ut snop hos seg, men ryktene sier at de gikk tomme for tidlig. Marissa Mayer (CEO i Yahoo) pleier selv å ta imot de som går trick-or-treat og hilse på både barn og voksne. I år var hun utkledd som en fargeblyant.

Halloween har nok kommet for å bli også i Norge. Neste år håper jeg på enda flere lysende dekorasjoner og utkledde voksne. Den neste høytiden vi importerer fra USA bør være Thanksgiving. Favoritten over alle favoritter!

Ut å sanke gresskar!
Pumpkin Carving på skolen med foreldre, lærere og elever.
Skumle gresskar!
Halloween parade med fest i alle klasser på skolen.
Skummel mat!
Årets tema hos Jobs familien var Circus!
Med Fortune Tellers...
Og en mann i bur som delte ut godteri til alle barna. Enkelte år har de også delt ut diverse Apple goodies!

Og ekte skuespillere i aksjon!
Halloween hos Jobs.
Halloween hos Jobs.
Mark Zuckerberg sitt hus var også dekorert etter alle kunstens regler. Ryktene sier at Mark var utkledd som en burrito.

Mark's pirater delte ut godteri til alle ungene som banket på.
Marissa Mayer, CEO i Yahoo, har alltid et lekkert dekorert hus.

I år var hun utkledd som en fargeblyant.
De aller fleste dekorerer husene sine.

* Private bilder, venners bilder og noen bilder fra denne siden: http://www.photos-albums.com/halloween-2015-in-palo-alto-album23295/