hits

september 2017

Fremtidens arbeidsmarked: Vil barna mine få jobb?

Status 2017:

Mine barn er 11, 13 og 17 år, og arbeidsledigheten er lav. På skolen lærer de mer eller mindre akkurat det samme som jeg lærte da jeg gikk på skolen, og som mine foreldre ble undervist i da de gikk på skolen. Tavle og kritt er byttet ut med smartboards (kanskje), men bortsett fra det har relativt sett lite endret seg. Vi hører mye om teknologi og roboter fra pressen, men folk flest har få bekymringer. Norge har jo så mye penger. Vi har en velferdsstat. Ting er bra, og stort sett debatteres bagateller.

Scenario 2030:

Barna er nå 24, 26 og 30 år gamle, og globalt er omtrent 50% av jobbene som fantes i 2017 borte. Det er 2 milliarder jobber! Allerede i 2020 var 7 millioner jobber overtatt av roboter og automatiserte prosesser, og etterpå eskalerte det fort. Yrkesgrupper som i 2017 hadde trygge jobber har ikke det lenger. Flere er mer eller mindre borte; sjåfører, telefonselgere, regnskapsførere, vektere, resepsjonister, sekretærer.... Alt som kan automatiseres bort er automatisert bort, og mange er arbeidsledige. Kompetansen de har og som en gang var etterspurt er ikke det lenger, og selv om mange nye yrkesgrupper har vokst frem er overgangen og tilpasningen til en ny verden med nye kompetansekrav vanskelig for mange.

Hvordan fremtiden blir vet ingen 100% sikkert, men det er mange som synser og mener mye, og en rekke studier er gjennomført. Jeg jobber med dette temaet daglig, men like fullt synes jeg det er vanskelig. Hvordan kan jeg best forberede mine barn på den nye virkeligheten? Hva skal jeg anbefale mine barn å studere?

Jeg har ingen fasit, men jeg har noen tanker....

Fremover vil teknologi få en stadig større rolle innenfor alle sektorer. Jobber som før ble utført av høyt utdannede mennesker automatiseres bort, og vinnerteamene blir kombinasjonsteam mellom mennesker og teknologi (roboter og kunstig intelligens) der maskinene gjør ?the heavy lifting? mens menneskene gjør det mellommenneskelige.

Skolenes fokus på å huske fakta og gjennomføre analyser blir ikke så viktig fremover. Det har man maskiner til. Det som derimot er egenskaper som blir viktigere og viktigere fremover er ting som kreativitet, empati, intuisjon, ledelse, åpenhet og nysgjerrighet. Ting det legges alt for liten vekt på i utdanningen. I dag er det karakterene som betyr noe når man søker høyere utdanning, men disse forteller lite om deg som person og din evne til å tenke utenfor boksen og samarbeide med andre. Hvis man skal møte fremtiden forberedt må man begynne å tenke på dette nå, og utdanningssystemet må endres.

Spørsmålet er egentlig ganske enkelt: Hvilke jobber er det vi kan gjøre bedre enn teknologi? For det er der fremtidens jobber ligger.

Sjekk hvor utsatt din jobb er her.

På reise i mystiske Saudi Arabia

Imorgen venter jeg besøk fra Saudi Arabia. En liten delegasjon med guvernører fra departementet kommer hit for å oppleve gründernasjonen Norge, og som gründer og engleinvestor selv er jeg både stolt og optimistisk over den fantastiske oppblomstringen vi ser på gründer- og innovasjonssiden i Norge. Ikke minst er jeg evig takknemlig for at så mange som er del av økosystemet på gründer, kapital, corporate og statlig side stiller opp!

Hva vi skal leve av etter oljen, er noe Norge har fokusert på lenge og endringer skjer ikke over natten. Å sammenligne gründer Norge i 2007 med idag, er som natt og dag! Det tar tid å bygge en kultur, men med fokus og nok ressurser puttet inn blomstrer ting etterhvert og da går det fort. I Saudi Arabia starter denne prosessen nå, og ikledd abaya og sjal befinner plutselig jeg meg i en rolle der jeg skal være med på å bygge opp dette landet til en gründernasjon. Utfordrende? Ja definitivt! Men de mulighetene jeg ser til å skape endring og være med på det som kanskje er en av de største og viktigste transformasjonene verden har sett, gjør at jeg er all in. Samtlige advarsler og "du kan jo ikke" formaninger skyves bort, ene og alene fordi jeg med egne øyne har erfart at det nå er en enorm endringsvilje som er forankret helt i toppene som blant annet fokuserer på gründerskap, kvinners posisjon og å skape et mer åpent land. Detter er spennende, og det er gjennom å engasjere seg at man skaper endring. Ikke gjennom å holde seg borte.

Jeg skal etterhvert fortelle mer om arbeidet mitt med og i Saudi Arabia, men først har jeg lyst til å dele inntrykkene mine fra min første tur til dette landet som er lukket for de fleste og som vi i mediene stort sett leser lite positivt om her hjemme. I 2016 deltok jeg på en Learning Journey organisert av kollegaer fra Young Global Leader nettverket i World Economic Forum, og for meg var dette første møte med kongedømmet. Opplevelsene fra en ukes rundreise i landet var både fantastiske og meningsfulle på mange nivåer. Vi fikk treffe flere av de sentrale politiske lederne som åpent svarte på spørsmål (inkludert kritikk). Vi traff gründere som jobbet med initiativer for å styrke kvinners posisjon og aktivistert som jobbet i samme felt. Vi traff ledelsen i Saudi Aramco og fikk høre om hvordan de tenker rundt transformasjonen til landet, og fikk bo i smartbyen som nå bygges opp fra scratch og blir større en Washington (King Abdullah Economic City (KAEC) - verdens største eiendomsutviklingsprosjekt som allerede er børsnotert). Og vi fikk spise middag i solnedgang midt i ørkenen i The Empty Quarter, snorkle i Rødehavet, kjøre go cart, oppleve kulturscenen i Jeddah og en rekke fantastiske middager hostet av medlemmer fra kongefamilien. En uke pakket av opplevelser og erfaringer som man ikke kan få på egen hånd, og ikke minst et møte med egne forutintattheter.

Her er noen av mine refleksjoner fra denne turen: 

Vær åpen og nysgjerrig

I møte med en annen kultur prøver jeg alltid å være åpen og nysgjerrig. Man skal møte en annen kultur og religion med respekt, på samme måte som vi forventer at andre gjør med oss. Saudi Arabia er et mystisk land for de fleste av oss. Jeg visste ikke hva som kom til å møte oss, men opplevelsen ble svært positiv. Jeg møtte et land og et folk som var åpne og ekstremt gjestfrie. Alle var svært klare over mediebildet vi ble presentert med og svarte åpent på alle spørsmål. Også de kritiske. Jeg så mennesker som alle var ekstremt stolte over landet sitt og kulturen sin. Som så hva som ikke fungerte, og som alle var dediketert til å jobbe for et nytt Saudi Arabia. Alle mine venner sitter på flere pass. De kan flytte når de vil hvis de skulle ønske det, men de velger å bli fordi dette er hjem og fordi de kan være med å dra endringsprosessene.

Kvinners stilling

Kvinners posisjon i Saudi Arabia har vi alle hørt om, og at det er mange problemstillinger vet vi. Og det vet de. Alle de samme tema det stilles kritisk søkelys på internasjonalt, diskuteres også internt. Og ting er i endring. Andelen kvinner i jobb øker raskt, og det er snakk om kort tid - i følge mine kilder - før kvinner kan kjøre bil og kravet om en mannlig verge er fjernet. For meg som norsk kvinne å måtte ikle meg abaya og sjal var uvant, og jeg syntes synd på mine arabiske søstre. Men - de var alle glade i abayaene sine. Kravet om abaya, nei, men abaya som kulturell drakt. Ja. Den gjorde livet enklere. Å gå på jobb i pysjamas under abaya'en var helt ok. Ingen så det. Ganske praktisk syntes de. Sjalene var danderte på feminine måter der hårlokkene vistes og leppene var farget. De følte seg ikke tvunget - selv om de i praksis er det. Mennene gikk stortsett også ikledd tradisjonelle hvite kjortler og med rutete sjal på hodet. Sånn sett var ikke forskjellen stor. Men kravet om tildekking for kvinner, det er like fullt en betydelig forskjell. Jeg merket meg at ingen yngre jenter gikk med verken abaya eller sjal. Man så ingen barn tildekket. De løp rundt i korte kjoler og med shorts akkurat som norske barn gjør en sommerdag. At unge muslimske jenter i Norge har på seg hijab sjokkerte mine arabiske venner. Slik skulle det ikke være!

Endring skjer - men ting tar tid

Med en høyt - og ofte vestlig - utdannet ung befolkning (51% er under 25 år) som stadig får større inflytelse, og nå med en ung kronprins på plass, kan man forvente rask endring. Og stadig raskere. Det er fortsatt sterke konservative krefter i landet, men deres makt blir svakere for hver dag som går. Alle skjønner at man må endre seg blir jeg fortalt. En rekke initiativer er igangsatt for å endre status quo. Det er flere initiativer for å åpne landet mer, og utdanningsinstitusjonene styrkes. KAEC skal bli et økonomist senter, og man jobber også med å utvikle Saudi Arabia til en turist destinasjon. Dette er et land med penger men som står ovenfor store utfordringer hvis de ikke finner kursen for tiden etter olje. Og det erkjenner alle. Det sagt - endring skjer ikke over natten. Man må ha alle med hvis det skal skje på fredelig vis, og det tar tid. Men det skjer, og det skjer rakst. På året som har gått mellom mitt første og andre besøk har jeg erfart endringene som er i gang på kroppen, og det gjør meg svært optimistisk for veien videre.

I dialog med His Royal Highness Prince Sultan Bin Salman, Kong Salman's tredje sønn, President for The Saudi Commission for Tourism and National Heritage. Første medlem at kongefamilien som utdannet seg til astronaut og første muslim som fløy i verdensrommet. Han leder jobben med å gjøre landet om til en turistdestinasjon.

Med fantastiske strender og snorkling er det lett å forestille seg en sydenferie i Saudi Arabia. Vinglasset ligger kanskje litt lenger unna enn vi skulle ønske, men dette er et paradis!

En privatjet tok oss midt ut i ørkenen for å oppleve solnedgangen og spise middag. For en opplevelse!

Hos Saudi Aramco ble vi tatt imot av hele toppledelsen. Snøhetta står bak utviklingen av noen av de fantastiske byggene på kampusen.

Fantastisk hageparty hjemme hos en kollega i WEF. Fantastiske mennesker og underholdning fra lokale musikere. Når man er hjemme hos folk kan man kaste både abaya og sjal.

Naken på NRK P2

I vår ble jeg spurt av NRK om å lage et radioprogram om meg og livet mitt. Så gøy, tenkte jeg. Det kan jeg ikke si nei til! Litt naiv rundt hvordan prosessen med å lage et slikt program ville bli. Jeg fikk få rammer og kunne fokusere på det jeg ville, men redaktøren min ønsket at det skulle være et personlig program som kunne røre noe i folk.

Prosessen med å lage manus var krevende - både på godt og vondt. En time kan fremstå lenge, men når du skal velge ut historier og finne en rød tråd som binder dem sammen er det ikke alltid lett. Resultatet ble et program om det å drømme og satse, og om det å aldri gi seg. Jeg deler oppturer og nedturer gjennom utvalgte historier fra livet mitt; Om reisen min hjem til Dalai Lama som 19 åring, om å lande investeringer fra Hollywood celebriteter og om å bygge tech-selskaper og satse stort internasjonalt, men jeg forteller også om det å brenne så hardt at jeg brant ut og om hvordan alvorlig sykdom fikk meg til å tenke på livet på en litt annen måte enn før.

Å fortelle så åpent om erfaringer og følelser oppleves nakent, og så avkledd som jeg følte meg da programmet gikk på eteren første gang har jeg sjelden gjort. Hvordan ville lytterne ta imot dette? Venner og familie? Det var ikke alt jeg delte i programmet de kjente til fra før. Men SMSer og mail fra kjente og ukjente lyttere viste meg at det er behov for at man deler mer. Ikke mer av det glossy bildet av livet sitt - det deler folk flest mer enn nok av gjennom lekre bilder med filter på instagram og bloggposter om hvor bra alt er. Men mer av de ekte og råere sidene ved livet. Alt er ikke alltid like enkelt. Det som ser perfekt ut utenfra er kanskje ikke helt så fantastisk i virkeligheten.

Mange har fortalt meg at de tok programet til sitt hjerte fordi det løftet dem opp når de nå selv går gjennom tøffere perioder. Andre har vært der, og ble minnet på at de fant veien opp igjen. Og mange har spurt om jeg ikke kan dele mer. Programet gir noen historier, men det er mange mange igjen - og hver dag blir det flere.

Livet er fort for travelt til at jeg har tid til å skrive blogg, men jeg skal gjøre et forsøk. Hør gjerne på programmet og fortell meg hva du tenker om det, og så kommer det flere historier etterhvert.

Beste hilsen

Silje