hits

august 2015

Kjære Microsoft CEO Michael Jacobs



Kjære Michael Jacobs,

Først av alt må jeg si at det er fantastisk kult at du har engasjert en 20 år yngre mentor. Helt topp! Som du sier selv: "IT-bransjen består av for mange menn på 40 + som tenker likt. Det blir det lite dynamikk av."

Å løfte opp de unge, lytte og se deres perspektiver er viktig. Ikke bare viktig, men kritisk viktig dersom Microsoft fortsatt skal kunne være en global aktør. Flere burde gjøre som deg og engasjere de unge.

Men, herr Jacobs, jeg tror du har gjort en stor feil. To faktisk.

Vinkling 1:
Igjen er det en mann som er valgt, og igjen fylles rommet med testosteron. Jeg liker menn og jobber godt med menn jeg, men vi er vel alle enige om at det ikke mangler mannlige toppledere i Norge. Ei heller menn i toppledelsene for den saks skyld. Når kritikken hagler for at kvinner ikke ble ansatt (Yara, Telenor +++) er svaret alltid det samme: Vi lette etter en kvinne men mennene var bedre kvalifisert. Vi må jobbe med å få kvinnenes kvalifikasjoner opp. Eller som Telenor's nye styreleder Svein Aaser sa: "Vi må sørge for at kvinnene er like kompetente til topplederjobbene".

Nå er jeg av de som mener at det allerede på de fleste områder finnes kvalifiserte kvinner men at man må ta på seg nye briller, men i denne sammenhengen vil jeg likevel ikke fokusere på det men på at du har valgt en yngre mannlig rådgiver. Her hadde du en ypperlig mulighet til å hjelpe en kvinne oppover i systemet.

I mailkorrespondanse med din assistent Inga Kleppe tidligere idag (for jeg forsøkte både via mail og telefon å komme i kontakt med deg direkte i stedet for å bruke offentlige plattformer) fikk jeg opplyst at: "Jeg vet at Michael er veldig opptatt av å ansette kvinner, og det jobber vi med. Magnus var den beste mentor kandidaten for Michael og han ble derfor valgt." Et svar som føyer seg godt inn i rekkene med alle de andre unnskyldningene for hvorfor en kvinne ikke ble valgt. Vi ønsket en kvinne. Vi lette etter en kvinne. Men beklageligvis fant vi ikke en kvinne som var like godt kvalifisert som en mann.

Vinkling 2:
Hvis vi ser bort fra kvalifikasjoner og kun fokuserer på ditt eget argument om at alle tenker likt og at det derfor er viktig med en mentor som ikke faller inn i den samme "menn på 40+" kategorien: Har du tenkt over at du ved å engasjere en mannlig mentor dobler opp testosteronet og så til de grader glemmer 50% av befolkningen? Menn og kvinner tenker ikke likt om IT og bruker ikke IT likt. Perspektivene og ønskene mellom kjønnene er vidt forskjellige. Det er allerede en ufattelig stor overvekt av menn innen IT så jeg vil påstå at mannens perspektiv ivaretas på beste måte. Kvinnens derimot? Ved å velge en mannlig mentor har du doblet opp en ensidig vinkel på verden og glemt halvparten av kundene dine. Eller kanskje Microsoft er underrepresentert blant kvinnelige kunder? Slike valg kan forklare hvorfor dere - og mange andre - taper kvinnene på markedsplassen.

Kjære Jacobs - du hadde en fantastisk mulighet til å ta posisjon som en leder som bygger opp kvinner og tenker nytt. Unge Herr Lie er garantert en topp mann med hodet på rette plass, så dette er ikke et utspill mot han, men derimot et innspill til deg om å "walk your talk".

Jeg anbefaler deg på det sterkeste å ansette en kvinnelig mentor også, og hva med å toppe dette med et advisory board med kvinner i ulike aldre. Benytt muligheten! Det er mange som hjelper deg med å finne gode og riktige kvinner hvis du har behov for det!

Beste hilsen
Silje Vallestad​

IT-gründer, Young Global Leader of World Economic Forum, Speaker, Writer og engasjert feminist som etter tre år i Silicon Valley setter enormt stor pris på hvor langt likestillingen har kommet her hjemme men som er desto mer frustrert over at vi ikke er i mål enda.

Finnes verdens beste lærer i Norge? $1M venter!


I 2014 vant Nancie Atwell, og ble hedret av ledere fra hele verden.

 

Skolene har startet, og debatten ruller. Er norske skoler gode nok? Er lærerne dyktige nok? Sanna Sarromaa skapte både sinne og jubel med sitt innlegg "Oss kunnskapsflyktninger" der hun forteller om hvorfor hun flyttet tilbake til Finland for at barna skulle få en bedre utdannelse, men kanskje finnes verdens beste lærer nettopp hos oss?

The Global Teacher Prize refereres til som lærernes nobelpris, og jeg er så heldig å få sitte i Akademiet som skal velge hvem som vinner en million dollar. Ja - du leste rett - en hel million dollar som etter dagens kurs er over 8 millioner kroner. En betydelig sum penger, og en sum som gjør at globale medier setter søkelyset på lærerne og hvor utrolig viktige gode lærere er for våre barn og fremtiden.

Ti spente finalister venter på kåringen av verdens beste lærer under seremonien i Dubai i mars i år.

 

Med The Global Teacher Prize ønsker vi å feire verdens beste lærere. Vi vil øke fokuset på lærerstanden, statusen til yrket og bidra til å sørge for at flere av de aller beste søker seg dit når de velger sin utdannelse. Barna våre fortjener fantastiske lærere, og verden trenger dem!

Bill Clinton introduserte finalistene.

 

Vi leter etter lærer som underviser barn i alderen 5-18 år i grunnskoler over hele verden. Lærere som inspirerer og engasjerer både elevene sine og samfunnet rundt seg. Lærere som har gitt mer enn det som kan forventes for at elever skal trives, spire og vokse seg til å bli sterke, selvsikre og kunnskapsrike mennesker.

usy3ixT0QpA

Den aller første prisen ble utdelt i fjor. Nancie Atwell fra USA vant blant over 5000 kandidater fra 127 land. Atwell underviser i engelsk og har utviklet en metode for lesing og skriving som har stimulert elevene hennes til å lese i snitt over 40 bøker og utforme 21 tekster fordelt på flere titalls sjangre. Hennes evne til å formidle lese og skriveglede til barn er fantastisk inspirerende, og at hele 97% av elevene fortsetter med høyere utdannelse viser at hun lykkes på en fantastisk måte!  

Kanskje finnes verdens beste lærer i Norge? Du kan nominere deg selv eller en fantastisk lærer du kjenner. Søknadsfristen er 10. Oktober.

 

Zinfandel Sessions: Om den lange veien til suksess


Sent en kveld i desember i fjor fikk jeg en mail fra en venninne og støttespiller gjennom flere år. "Silje - forbered deg på en drittpakke i Finansavisen i morgen. Jeg er her for deg. Vi er her!". Tidsforskjellen på 9 timer ble plutselig hendig, og jeg fikk lest avisen før de fleste andre. Et stort bilde av meg med tittelen "Bipper flopper" lyste opp hele forsiden.

Finansavisen hadde ikke ringt meg, og selv om det ikke kom som et sjokk at den tøffe gjørmen vi stod i ville påkalle medias oppmerksomhet, var det et sjokk at artikkelen dukket opp akkurat da og uten at noen hadde kontaktet meg. Jeg stod midt i en helsemessig ekstremt tøff periode, og på toppen av dette slet selskapet. Artikkelen gjorde det ikke lettere, og jeg så for meg noen uker med drittslenging fra alle kanter. Et av styremedlemmene sa tydelig: "Silje - hvis du ikke får skuta på rett kjøl og lander selskapet på en god måte har du ingen fremtid i norsk næringsliv. Du er død som gründer."  

Det er mye å fortelle om både denne episoden og selskapet både før og etter (ja - Bipper kjører fortsatt på), men det får vente. Historien og mer om selskapet kommer senere. Lykken midt i dette ble Silicon Valley kulturen og et internasjonalt nettverk som tenker på en helt annen måte. Forutsetningen for innovasjon er å feile. Og hva er egentlig å feile? Man kan feile økonomisk men fortsatt være en global ener produktmessig. Man kan tjene bra med kapital, men på produkter verden ikke trenger eller som i verste fall er skadelige.

"I myself have failed and I learn much more in failures than in successes. And failures have put me to such an honest place that prepares me to meet success as a better person."

Jennifer Zhu Scott, investor og gründer

Den kvelden 11. desember i fjor mens jeg satt med Finansavisen foran meg på mobilen og hjertet langt nede i magen sendte jeg ut en lang mail til mine venner i Young Global Leaders nettverket. YGL?ene er alle unge ledere mellom 30 og 40 år valgt ut av World Economic  Forum på bakgrunn av sine lederposisjoner og samfunnsengasjement. Kunstnere, politikere, statsledere og næringslivsledere fra hele verden. Jeg fortalte dem om artikkelen, status i selskapet og mine tanker. Responsen var overveldende. Kjente gründere skrev til meg og fortalte om da alt gikk i dass for dem, og ledende investorer fortalte om hvordan de tenkte rundt innovasjon, feiling og nyetablering. En kjent asiatisk investor, Jennifer Zhu Scott, skrev følgende til meg i en lengre privat chat vi hadde i kjølvannet av artikkelen:

"I am reluctant to invest in entreprenurs who haven´t failed at least a couple of times. I would not recommend them to any of my investors either. In fact just this morning during my advisory discussion with an investor regarding a startup, I advised him not to invest because these couple of entreprenurs haven´t failed yet"

Jennifer sa at jeg gjerne kunne sitere henne på dette, og i samtaler med andre internasjonale investorer ble dette et gjengangstema. Invester i gründere som har feilet. Som Jennifer også sa:

"I myself have failed and I learn much more in failures than in successes. And failures have put me to such an honest place that prepares me to meet success as a better person."

I samtaler med ekstremt suksessfulle gründere i kjølvannet av Finansavisenartikkelen ble feiling et tema vi snakket mye om. Feiling som en del av veien man må gå før man vinner. Hvordan suksessen aldri hadde skjedd hvis de ikke feilet underveis. Gründerne jeg snakket med var alle langt mer opptatt av å fortelle om hvordan de feilet enn om suksessen, og samtlige følte at de gjennom media hadde blitt profilert som overnight succsesses mens de virkelige historiene handlet om å gå på trynet igjen og igjen før suksessen og millionene/milliardene var et faktum.

"Fortell disse historiene, Silje", sa en av gründerne til meg, og med det begynte en bok som har fått navnet The Zinfandel Sessions: The long road to an overnight success gradvis å ta form i hodet. Over en flaske Zinfandel eller to hjemme hos meg eller dem snakker jeg med ekstremt suksessfulle gründere om visjonene, veien, nedturene og det å reise seg igjen. Om å ta risiko igjen og igjen og igjen før man til slutt - gjerne etter mange år og mange selskaper - vinner. Jeg har enda å treffe på en gründer som kan fortelle om en overnight success og dans på røde roser. De virkelige historiene er fantastiske historier om fantastiske mennesker som alle har det fellestrekket at de turte. En forutsetning for innovasjon er å tørre å feile, og typisk å feile igjen og igjen!

Hvilke gründere bør jeg drikke Zinfandel sammen med? Noen flasker er allerede tømt, men det er flere igjen.