hits

april 2015

"Mamma - det viktigste er jo å komme inn på et godt universitet" sa 8 åringen


Palo Alto har noen av de beste skolene i USA. Aldri har jeg opplevd mer fantastiske og engasjerte lærere enn her, barn som koser seg med læring og et system som virkelig strekker seg så langt som overhodet mulig for å ivareta glede og læringslyst. Men det også det beste har en bakside.

Torsdager mer mor-og-sønn dag. Etter siste time henter jeg 8-åringen på skolen og sammen går vi først til tap-dancing og deretter teaterklassen. Mellom disse to aktivitetene har vi en hel time der vi kjøper middag som vi spiser i parken og bare snakker. Guttungen er en skikkelig "talker". Han snakker om alt og med alle, og har en fantasti og en undring over livet som er fantastisk. Kunnskap suger han til seg og tenker og tenker over alle livets mysterier. Hver torsdag får jeg høre masse om alt som surrer rundt i hoved hans akkurat nå.

The most important thing....

"Lov meg en ting," sa jeg til guttungen da vi gikk nedover gaten og han var midt i en lang utgreiing om American Tiger Salamanders. "Lov meg at du alltid fortsetter å være like nysgjerrig som du er nå." "Well....," svarte 8-åringen. Etter tre år i USA foretrekker han å snakke engelsk, og fortsatte: "The most important thing is to get a good education so that you can get a good college and university." Og så fortsatte han å snakke om salamandere og andre krypdyr.

8 år..... Og det viktigste han kan tenke seg er å komme inn på et bra universitet. Da jeg var 8 år tenkte jeg på å leke med venner, hvilken dukke jeg ønsket meg og spennende bøker. Jeg tror muligens ikke at jeg kjente til ordet ?universitet? en gang. Det var ikke det at jeg ikke var skoleflink eller engasjert. Jeg var begge deler. Men å snakke om universitetsutdannelse eller gode skoler lå fjernt fra min og de rundt meg sin virkelighet. Jeg husker at jeg ville bli lærer da jeg var 8-9 år og nesten daglig organiserte skole for dukkene mine, men det var lek og ikke alvor. Min sønn lekte ikke da han snakket om det å komme inn på et godt universitet som den viktigste tingen i verden. Han var helt alvorlig, og for han var det helt naturlig å tenke det.

Suksess ligger i kulturen

Vi bor i Palo Alto. En liten småby med drøyt 50-tusen innbyggere i hjertet av Silicon Valley. Allerede på barneskolen starter unger her å tenke på videre utdanning og hva som skal til for å gjøre suksess. De skjønner nok ikke hva de snakker om helt enda, men når de vokser opp i byen som huser både Stanford University, de største teknologiselskapene i verden og mange av de fremste businesslederne i verden er det klart at både utdanning og suksess blir viktig. Suksess definert på målene som ligger til grunn her. Barna vokser opp i en kultur der suksess er viktig og der det er viktig å gjøre sitt aller beste.

"Mom - I´m a science geek," sier 8-åringen stolt! "I love learning and I love school!". Det varmer mitt morshjerte og oppleve gleden han har med skole og læring, for han hadde ikke den letteste starten her borte. 6 år gammel og uten å kunne mer enn noen få ord på engelsk startet han i første klasse på en fantastisk barneskole i Palo Alto. Hjemme hadde vi med våre to eldste barn fått oppleve at de kjedet seg gjennom de første to årene fordi de både kunne lese, skrive og regne relativt godt da de startet i første klasse. Yngstemann skulle få slippe å kjede seg så vi gjorde ingenting for å stimulere verken lesing eller skriving før skolestart. Super strategi for Norge basert på våre erfaringer. Veldig dårlig strategi for USA, for når guttungen startet på skolen her borte var han den eneste som ikke kunne skrive både store og små bokstaver og regne ganske avanserte stykker. Mens de andre barna skrev lange historier og lå på norsk tredjeklassenivå i matematikk, startet vår sønn på null med både språk og fag. Det har tatt tid å ta de andre igjen, men den læringslysten han har fått og innsatsen han har gjort er ikke mindre enn imponerende!

Foreldre presser

Skolen bør være en balanse mellom lek og arbeid. Med en norsk bakgrunn tror jeg vi balanserer det ganske godt ut. Vi presser ikke barna hardt, men kulturen bygger opp under at det er kult å være flink og gøy og lære. For våre barn har dette gitt en enorm vekst og et faglig engasjement. For mange andre barn med en annen kulturell bakgrunn er det et enormt fokus og press på å være flink og gjøre suksess. Når skolen er ferdig for dagen kl 15, er det rett videre på ettermiddagsskole for å terpe mer på matte og språk. Barna må være de beste, for hvis de ikke er det kommer de ikke inn på de riktige universitetene og de får ikke stipender. Med en skoleavgift som fort er 30 til 40-tusen dollar i året for utdannelsen alene, er det klart at fremtiden står på spill hvis de ikke tidlig skjønner hvor viktig utdannelsen er.  

Heldige Nordmenn

Som Nordmann er jeg takknemlig for læringslysten barna har fått her borte. For noen fantastiske skoler! Men jeg er også utrolig takknemlig for at norske barn får leke og får støtte fra Lånekassen når de skal begynne på sin utdanning. Gratis utdannelse er en fjern drøm for amerikanske foreldre.

Nordåsgrenda: Verdien av det gode naboskap

Rett før påskeferien i 2006 kjørte vi innom Nordåsgrenda borettslag på vei nordover til besteforeldre. I alle postkasser la vi et brev der vi introduserte oss selv og lurte på om noen ville selge i løpet av de kommende 15 månedene. Vi hadde bodd fire år på Nattland Studentby, ventet tredjemann tre måneder senere, og var klar for å kjøpe vårt første hus. Men det var bare en plass vi ønsket å bo - i Nordåsgrenda!

Allerede samme kveld fikk vi en telefon. Et par som hadde bodd i Grenda siden den ble bygget tidlig på 80-tallet var klare for å flytte ut av sitt tre etasjes rekkehus nå som barna var store, og dagen etterpå hev min mann seg på et fly tilbake til Bergen. To dager senere var vi huseiere - av et hus jeg enda ikke hadde sett selv. Bildene min mann tok da han var på besøk viste tydelig at vi stod ovenfor en totalrenovasjon, men det spilte ingen rolle. Vi hadde fått vårt første hus akkurat der vi ønsket å bo, og vi har aldri angret på det! 

Nordåsgrenda

Hva er det så med Nordåsgrenda? Er det husene? På ingen måte. De ble i sin tid bygget på enkleste måte og er ikke spesielt vakre. Praktiske og av god størrelse til rekkehus å være, men ikke vakre. Kjærligheten til Nordåsgrenda dreier seg om bomiljøet. Om å kunne la ungene vokse opp i et nabolag der de kan løpe barfot i gresset og på sokkelesten til naboer fra de er bittesmå uten at du bekymrer deg. Om å vite at ungene alltid blir sett og tatt vare på av gode naboer. Om sene kvelder på altanen hos naboer mens barna sover ute i telt. Om felleskap rundt store dager og feiringer. Om å vite at det alltid er lekekamerater for både store og små. Om Grendakoret, Juniorklubben, St. Hans feiring, Grendakro, 17. Mai feiring og alle andre fellesarrangementer og fester. Om barnehagen vår. Om et bomiljø der alle tar vare på hverandre og barna har den tryggeste barndommen det er mulig å gi dem.

De Sæle Grender

Det fulle navnet til Grenda er Nordås Sælegrend Borettslag. Selegrendbevegelsen ble startet av Edvard Vogt i 1967, og i sentrum for hans tanker lå ideen om fellesskapet og mangfoldet; "De vennskapelige grender". I midten av Grenda ligger det huset som ble bygget først - Grendahuset. Dette bygget er nabolagets felleshus som huser vår egen barnehage på dagtid og brukes av Grendas beboere om ettermiddager/kvelder og i helgene. Det er her alle samles hver 17. Mai til felles frokost, Grenda's skolebarn har juniorklubb en gang i uken, og tenåringene har bandøvinger. Historiene forteller at Grendahuset i sin tid var det eneste bygget i nabolaget som hadde TV og aviser. I dag har vel alle både en og to TV'er, men Grendahuset er fortsatt hjertet i nabolaget. 

I Grenda er det heller ingen gjerder, og ingen hus har egne hager. Den store tomten - inkludert en større parsellhage til dyrking av grønnsaker (var nok mer i bruk tidlig på 80-tallet enn i dag) - disponerer vi alle i felleskap. Et litt uvant konsept i dag når alle liker å gjerde seg inn og si "mitt", men fantastisk for barna og fellesskapet.

Man flytter ikke fra Grenda

Når mor og far våkner opp en lørdags morgen vet man aldri hvor mange unger som er i huset. Ingen eller ti er like vanlig, og barna løper inn og ut hos hverandre og har et felleskap som man opplever få plasser. Gjennom tre år i USA der all lek planlegges inn i kalenderen merket "Playdate" og barna ikke får gå ut uten følge, har dette vært et stort savn for våre tre. Vi har enebolig og stor egen hage her borte ja, men alle var helt tydelige på at når vi flytter tilbake til Norge igjen er det Grenda vi skal tilbake til. Kommer vi voksne av og til til å savne stor plass og privat hage? Ja! Men på langt nær så mye som vi har savnet å ha smilende unger løpende inn og ut hele tiden. Lykkelige barn gir lykkelige foreldre, og gode naboer gjør mye med hvordan man har det.

Og i Grenda bor fortsatt alle våre gode gamle naboer. Inkludert Edvart Vogt selv med barn og barnebarn fordelt på tre av enhetene. For når man flytter til Grenda, blir man boende. Jeg er sikker på at nabolag som Grenda gjør mye med psyken og helsen til folk. I dag der ensomhet er et økende problem, burde flere tenke fellesskap og samhold når de planlegger og utvikler nye boligfelt. Jeg tror også dette burde ligge sentralt i tanken rundt planlegging av seniorboliger.

Bergens beste nabolag

Den 23. April kåres Bergens Beste Nabolag av Bonansa. Nordåsgrenda leder an nå, og jeg, mann og barn her borte i USA håper på seier og en heidundrende nabofest når vi kommer hjem i juni. Her kan du stemme på det nabolaget du mener bør vinne. 

Et bedre nabolag og naboskap enn i Nordåsgrenda skal man lete lenge etter!

















Slik sikrer du bilder på Mac'en

Hvis du er som meg, så har du tusenvis av bilder liggende på maskinen din. Bilder fra mobilen og minnekort - og gjerne fra flere familiemedlemmer som på ingen måte er tilgjengelig eller sikret på en god måte. I løpet av noen år dreier det seg fort om tusenvis av bilder, gode og dårlige, som bare ligger der og tar plass. Bilder du ikke vil miste og som du aller helst fort vil kunne søke deg fort gjennom, men som akkurat nå er et uendelig stort kaos. Slik var det i alle fall for meg. Nå ser jeg lyset i enden av tunellen....

Å organisere bildene sine er et stort ork som det er hardt å ta fatt på. Jeg satt med bilder fra nesten 15 år - delvis sorter i mapper, og delvis ikke. Noen minnekort visste jeg var lagret flere ganger, og etter å ha sendt inn negativene fra våre første familieår til scanning satt vi også med noen tusen bilder som på ingen måte var sortert. En stor jobb med andre ord, men med god hjelp av fantastisk software nærmer kaoset nå seg et system. Nesten 70 GB av duplikater (dessverre et faktum og ikke en overdrivelse) ble i løpet av de siste dagene slettet, og snart befinner bildene seg i mapper godt organisert etter år og nøkkelord. Klare for overføring til fotobøker og konfirmasjonstaler fordi jeg nå vet hvor jeg skal finne de beste. I denne bloggen forteller jeg om de programvarene jeg bruker. 

Sikker lagring

Det finnes mange systemer for å ta vare på bilder og dokumenter, men jeg selv sverger til Dropbox. Jeg har brukt Dropbox i flere år og kommer neppe til å skifte. Både laptoper, stasjonærmaskin og familiens mobiler er koblet opp mot våre Dropbox kontoer som synker det som tas av bilder og alle dokumenter kontinuerlig mot server. For i underkant av $10 per måned kan du sove godt om natten vel vitende om at alt er lagret på en trygg måte og aldri mistes - selv om maskinen får en kaffekopp over seg, blir stjålet eller mobilen drukner i vann. Jeg har opplevd alt... For en liten ekstrapris kan du til og med sikre deg mot at bilder eller dokumenter du uønsket sletter (eller sletter fordi du tror du ikke trenger dem men angrer etter en stund) er gjenopprettelige i et helt år. Ja - jeg abonnerer på denne ekstrasikkerheten også!

Fjerning av duplikater

Da jeg satte i gang med å organisere bildene til familien for noen dager siden fremstod alt som en uoverkommelig oppgave. Tusenvis.... Og mange duplikater fordelt på et utall mapper som jeg hadde liten kontroll over. Å slette duplikater basert på identifisering med øyet er nær umulig, men jeg tok i bruk MacPaw sitt program Gemini. Gemini koster $9.99 og lar deg identifisere og slette duplikater på en så enkel måte som overhodet er mulig. Du laster ned programmet og drar mappen - eller mappene - du ønsker å analysere over i dashboard. Etter noen minutter er analysen klar og du kan slette alle duplikater på en enkel måte. Med autofunksjonen kan du la Gemini ta kontrollen, eller du kan selv velge hvilke duplikater du vil kvitte deg med. For vår del ble vi kvitt nesten 70 GB av duplikate bilde- og videofiler i løpet av få timer. Dette er en enorm mengde data som frigjør mye plass på maskinen, og også en enorm mengde filer som du slipper å systematisere når du kun sitter igjen med en av hver fil. Fantastisk!

Sortering av bilder

Etter å ha kvittet meg med alle duplikatfiler startet arbeidet med å navngi bildene. Mitt ønske var å ha alle filer sortert etter år og keywords. Jeg hadde startet med et system der bilder var sortert i mapper, men konkluderte etter hvert med at antallet mapper ble så stort at de i seg selv utgjorde et kaos. Jeg ønsket to hovedmapper - foto og video - der undermappene var år med bilder sortert etter dato med keywords. Dette ville gjøre det lett både å bla seg gjennom et år samt å søke etter et bestemt bilde.

Mobiler, kamera og andre devicer navngir bilder på ulike måter. Av den grunn blir denne jobben fort kompleks. Det finnes ingen enkel vei til mål, men med en software som enkelt lar deg enten gi et helt nytt navn eller legge på keywords på en serie bilder på en gang blir jobben betydelig enklere. Jeg brukte Batch File Renamer til $14.99. Dette er et enkelt program, men det gjør jobben på en enkel måte. Du bestemmer selv om du vil endre hele navnet til en serie med bilder eller om du vil legge på keywords før eller etter navnet bildene allerede har (ofte dato). Ved å dra en serie med bilder over i dette programmet har du på få sekunder sørget for et nytt navn som enkelt er søkbart.



Arkivsystem

Her er smaken som baken. Det finnes ingen fasit. Systemet jeg har valg er først å sortere foto og video i to ulike mapper. Årsaken til dette er todelt:

  1. Video og foto brukes på ulike måter og kan ofte ikke brukes på samme måte. Du kan for eksempel ikke bruke video i en fotobok, og man trenger ofte ikke å søke i foto og video parallelt.
  2. Video tar betydelig mer plass enn foto, og jeg velger derfor å ha video tilgjengelig i skypen (for min del Dropbox) og ikke ha disse lagret lokalt på maskinen til enhver tid. Dette er rett og slett for å spare plass på selve laptopen.

Deretter har jeg valgt å sortere etter år. I både foto og videomappene har jeg alle filer sortert etter år; 2015, 2014, 2013 osv. Og under hvert år har jeg en strøm av filer sortert etter dato og keywords som gjør de enkelt søkbare. For eksempel er et bilde fra vår tur til Zion nasjonalpark lagret med navnet: ?2014.03.22, Zion, Angels Landing - 37?. Batch File Renamer gjør mesteparten av denne jobben for deg. 

Mine råd

  1. Sørg for å alltid ha en backup av alle bilder i skyen. Å ha backup på minnebrikker eller eksterne harddisker ville jeg aldri ha gjort ettersom de kan forsvinne. Jeg bruker Dropbox og synes det funker fantastisk og sømløst. Bildene lagres i skyen av seg selv og jeg trenger aldri å bekymre meg for å overføre de (sortere de er en annen ting...).
  2. Kvitt deg md duplikater og annet søppel på maskinen. Jeg bruker Gemini til å fjerne duplikater, og bruker CleanMyMac 3 til ukentlig vedlikehold.
  3.  Sørg for at bilder, videoer og andre filer har navn som gjør de enkelt søkbare. Hvis du ikke klarer å finne bildene dine på en enkel måte har de liten verdi. Gi filene dine navn som gjør at du kan finne de på en enkel måte ved søk, og sortert dem i hovedfoldere etter år.

 Hvis du starter fra scratch med å sortere år med bilder og video tar denne jobben noen timer, men deretter dreier det seg om enkelt vedlikehold. Lykke til!

Følg meg på Facebook her