hits

Kvinner

Gubbetak og andre gullkorn

Det ble mye debatt og kommentarer rundt bde Stavrum og mitt blogginnlegg om Telenor, kvinner i ledelse og likestilling tidligere idag. Noen gullkorn fra dagen:

De somskapte bobler:

  • Mannen min pstr at det ikke finnes noe "Glasstak" i Norge. Han sier det finnes et "Gubbetak, bestende av halvfete 55-ringer som hegner om sin egen makt mer enn ivareta det ansvaret eierne og styret har gitt dem".
  • Hvorfor skal bare kvinner jobbe for kvinners rettigheter og problemer, og menn bare for mennenes? Dette er jo urettferdigheter som pvirker oss alle.
  • Jeg ser frem til den dagen man begynner se etter kompetanse - ikke slips

Og de som skapte gulp:

  • Kvinner slitter med sine store flelser. Du ser jo til og med kvinlige fengsels betjenter blir forelsket i fanger, selv om dette er nr 1 NEI, og hjelper dem med rmme. I norge ogs.
  • Ingen som bryr seg om rosabloggen din.
  • Slutt syt. Vr en kvinne som du ble skapt. Dritt lei det her.



Norges kvinnedilemma



I gr hadde min 15 r gamle datter forberedelsesdag til norsktentamen. Temaet var "Smaken av Norge" og en av tekstene elevenefikk utdelt handlet likestilling. Artikkelenhandlet omen pappa p trilletur, og hvordan likestillingsnorge har forandret kvinnesynet til mange menn fra konservative kulturer.

S bra, tenkte jeg, men likestilling? Er vi der?

Jeg benyttet anledningen til fore min datter medfakta og diskusjoner rundt likestilling i Norge, og fortalte:

  • Om hvordan foreldrepermisjonenhar kt over tid og er blant de beste i verden. Mens Amerikanske kvinner kun har 12 ukerubetalt permisjon, har norske foreldre hele 60 uker. Er det rart Amerikanske kvinner blir hjemmevrende?
  • Om hvordan fedrekvotenhar kt og kt til minimum 14 uker - fr sittende Regjering skrudde den ned til 10 uker. Vil gjerne diskutere dette grepet med bde Erna, Siv og Monica.
  • Om hvordan norske barnehagepriser er sterkt subsidiert av staten og blant de laveste i verden, og hvordan dette pvirker kvinners yrkesdeltagelsepositivt. Fra hunble fdt i 2000 til n har barnehageprisene sunket drastisk, men ogs i r 2000 var de langt lavere enn det venner i eksempelvis England og USA betaler.
  • Om hvordan kvinners yrkesdeltagelseog fdsler - og ikke oljen - gis ren for Norgesvelstand. Norske kvinner jobber -nesten like mye som menn og nesten mest i verden. I tillegg fder vi. Dette skaper verdier og gir velstand.
  • Om hvordan Norge har tattpolitiske grep for fremme likestilling.Fedrekvoten er et middel, men i tillegg ble de strste selskapene i Norge i 2003 plagt etkrav om ha 40% kvinner i styrene. Vi ligger fremst i verden der.

"Norske kvinner har frihet og respekt" konkluderte min datter. Jeg sa meg enig i det. "Vi er blant de aller beste i verden p mange omrder", sa jeg. "Men har en lang vei g." Og s fortalte jeg:

  • Om hvordan norske kvinner gjr dobbelt s mye husarbeid som menn - til tross for at begge er i jobb.
  • Om hvordan kvinner ofte jobber deltid. Ref punktet over kan man jo sprre seg om hvorfor...
  • Om hvordan kvinner taper lnnsmessig.
  • Om hvordan Norge er en sinke p kvinner i ledelsen. I en relativt fersk underskelse havnet Norge p en 50'ende plass nr andel kvinnelige ledere ble studert.Land som Jamaica (vinner), Fillipinene, Moldova, USA, Uruguay, Sverige, Australia og Namibia er bedre enn oss. Sjokkerende!
  • Om hvordan andelen kvinner i norske styrer endrer seg hvis man ser p alle selskaper. Vel og merke har ASA'ene et krav om 40% kvinneandel, men det har ikke AS'ene (som det er flest av). Der er kvinneandelen kun 18%.
  • Om hvordan det nesten ikke finnes kvinner i norsk toppledelse. I norsk nringsliv er det kun 13% kvinnelige toppledere, og ingen av de strste norske selskapene har en kvinnelig sjef. I flge Administrerende Direktr i Econa er sannsynligheten for at dette er tilfeldig kun 0,00000000000000009 %.
  • Om hvordan ingen kvinner ble ansatt nr toppledere nylig skulle rekrutteres til noen av Norges strste selskaper. Statoil, Telenor og Yara hentet alle inn menn nr ny toppsjef skulle ansettes. Og det er flere som dem. Mange flere!
  • Om hvordan menn helst vil jobbe for menn. Ved helt like kvalifikasjoner og lik atferd blir menn bde vurdert som dyktigereog blir bedre likt enn kvinner.

Jeg satt med en bismak i munnen mens jeg snakket nesten uten stopp. Burde hun egentlig f denne informasjonen? Kunne hun ikke f fortsette leve i den tro at kjnn ikke betyr noe? Tross alt har hun vokst opp med en karrieremamma som har startet egne selskap og markert seg globalt som ung leder.Hun har vrt med p mter og konferanser, lest om mamma i avisene (p godt og vondt) og mtt flere av de lederne hun leser om p skolen idag. Aldri har hun sett noe sombekreftet det jeg fortalte henne om, ogaldri har jeg fortalt henne om mine andre erfaringer som leder. De negative erfaringene som skyldes nettopp det at jeg er kvinne!

I mange r nektet jeg snakke om kjnn. "Hvis jeg aksepterer at kjnnet mitt er et hinder, aksepterer jeg glasstaket. Men hvis jeg ignorerer det og ikke aksepterer at det er der, s er det ikke der," var resonnementet mitt.

Jeg har endret mening. Glasstaket er der, det m frem i lyset og det m knuses!

Dessverre er situasjonen slik at min datter m jobbe hardere enn guttene for n toppen. Hun m vre faglig dyktigere og smidigere.Hun vil mte hersketeknikker menn aldri mter p. Hun vil bli vurdert som mindre kompetent selv om hun har eksakt samme kvalifikasjoner som en gutt. Hun vil bli drligere likt som leder enn en mann som oppfrer seg likt.

I alle fall er det fortsatt slik i 2015, og World Economic Forum sin Gender Gap Calculator sier at vi ikke oppnr likestilling i Norge fr hun er 133 r gammel basert p nvrende utvikling. Kanskje barnebarnet hennes fr oppleve likestilling i Norge?

Idag preges nyhetsbildet av Telenorskandalen. Til tross for at selskapet var bedt om finne en kvinnelig sjef, fant deikke en som var god nok. I flge tidligere Styreleder Svein Aaser var det kvinner med isluttrunden, men idag sprakk nyheten om at ingen kvinner ble kalt inn til intervju.

I en Twitter debatt tidligere i r med en av topplederne i Norge om deres rekruttering av ny styreleder i Gyldendal ba jeg han om "ta p seg nye briller". Hans argument i ansettelsesprosessen var det samme som gr igjen i alle sakene: Vi lette etter kvinner men fant ikke nokkvalifiserte kandidater og mtte velge den beste lederen. Tilfeldigvis var personen(igjen) en mann. Inntil mennene i norsk ledelse og headhunter selskaper tar p seg nye briller og dropper leteetter et speilbilde av seg selv, vil kvinneandelen i norsk ledelse fortsette vre sjokkerende lav. Oginntil vi nrlikestilling i norsk toppledelse vil bildet av mannenslederegenskaper og lederstil blir regnet som den riktige. Det er en catch 22situasjon.

Elisabeth Grieg uttalte at "De strste selskapene i norsk nringsliv har fortsatt i 2015 en ledelse like variert og sammensatt som en britisk herreklubb p 1900-tallet". Nr norske jenter og kvinner idag ser oppover i selskapene er bildet bde ensformig og ensfarget: Hvite middelaldrende dresskledde menn. Hva gjr dette med rekruttering? Hva gjr dette med mangfold? Hva gjr dette med vekstmuligheter?

Kat Cole, en god venninne fra Young Global Leader (YGL) nettverket, er CEO i et amerikansk multi-billion-dollar selskap. Hun har hatt en utradisjonell vei til toppen, og er spesielt bevist p inspirere og hjelpe unge kvinner oppover. Da en gruppe av YGLs mttes i New York for noen mneder siden, hadde hun som vanlig med seg ett slep avunge kvinner i high school og college alder. Ved ta med seg lovendejenter og kvinnerp jobb, i mter og p nettverkstreff eksponerer hun dem for businesslivet og spennende mennesker, og gjr dem trygge p slikesituasjoner tidlig. Den dagen de selv skal fungere som ledere eller styremedlemmer har de allerede sett hvordan det (kan) fungere. Fantastisk!

Hvis alle hadde gjort som Kat,er jeg sikker p at vi sett en rask endring i andelen kvinner i ledelse. Og vi hadde ikke trengt vente i 118 r p likestilling!



Likestilling starter med delt fdselspermisjon



"Jeg tror jeg skal ta to uker permisjon etter fdselen. S m jeg tilbake p jobb." Jeg og en god venninne som er grnder av et av Unicorn selskapene i Silicon Valley (Unicorn er betegnelsen p de selskapene som er verdsatt til over en milliard dollar) stod p kjkkenet og snakket sammen mens barn og voksne lp rundt og koste seg. Det var 17. mai, og husetog hagen var fullt av glade mennesker som enten opplevde 17. mai for frste gang eller var glade for en lokal feiring i expat tilvrelsen.

Min venninne var hygravid. Terminen var om f dager, ogformen hadde heldigvis vrt god gjennom hele svangerskapet. Inni meg vred den norske mammasjelen seg. To uker - hvordan er det mulig? Men i lpet av det frsteret i USA hadde det gradvis gtt opp for meg at realiteten for mdre ogfedre i dette landet var svrt ulik den virkeligheten jeg kom fra. Her vardet ikke noen stat som sikret permisjon nr barnet er fdt. I alle fall ikke betalt permisjon p et niv det er mulig leve av. Californiamdre er visst nok blant de heldigste i USA, men med norske yne er rettighetene miserable:

  • 12 ukers ubetalt permisjon med job protectioni forbindelse med fdsel, forutsatt at bedriften har minst 50 ansatte innenfor 75-mile radius og at du har vrt ansatt i 12 mneder. At jobben er beskyttet er viktignr virkeligheten er at du kan f sparken p dagen uten noen annen grunn enn at arbeidsgiver ikke nsker deg der lenger. Hvis man kombinerer ulike programmer og oppfyller kravene alle plasser kan man ta s mye som 22 uker ubetalt permisjon med sikker jobb etter perioden.
  • Hvis du har forsikring gjennom State Disability Insurance (SDI) programmet, kan du motta betaling gjennom Pregnancy Disability Leave p opp til 55% av lnn i seks uker. Minimumsutbetalingen er p $50 i uken, mens maksimumsutbetalingen er p $1067 i uken.
  • Lengre (og betalte) permisjoner er generelt opp til arbeidsgiver, og i de store bedriftene begynner dette bli et hett frynsegode.


Langt fra den norske virkeligheten.... For min grndervenninne var det umulig ta lang permisjon. Kulturen er rett og slett ikke slik, og hun mtte tilbake p jobb s fort som mulig. Hun sa to uker fr fdsel, og ble hjemme tre. For gjre livet enklere skaffet deseg en leilighet rett over gaten fra kontoret hennes. Nanny var ansatt allerede en mned fr fdsel, og med brystpumpen i bag'en tok hun fatt p lange dager etter kort tid i god Silicon Valley nd. Yahoo's CEO Marissa Mayer tok selv kun to uker fri dasnnen Macallister ble fdt for snart tre r siden, og har uttalt at selskapet ikke skal lide og at hun forventer vre p plass igjen to uker etter at tvillingjentene fdesi desember.

Disse casene er ikke unike. Amerikanskeyrkesaktive kvinner forventes trykke ut barnet ogvre p jobb igjen innen kort tid. Gjerne fr stingene har grodd og barseltrene gitt seg. Resultatet? Hyt utdannede kvinner med topp karrierer forlater arbeidslivet nr de blir mdre, og gapet mellom menn og kvinner blir strre og strre. Selv flte jeg at jeg gikkminst 15 r tilbake i tid hva likestilling angikk da jeg flyttet til Silicon Valley. I Palo Alto var jeg en av svrt f kvinner som jobbet, mens jeg i Norge ikke har en venninne som ikke eryrkesaktiv. Det skal sies at jeg aldri har opplevd FAU og andre skolerelaterte aktiviteter drevet med en mer profesjonell hnd enn av de hjemmevrende ex-McKinsey, Ex-Professor, Ex-something mdrene,men det varmed bitter smak i munnen at jeg erfarteen kjnnsrolleinndeling som jeg trodde var langt pas. P tomannshnd kunne flere av kvinnene ytre sin frustrasjon, men nr hverdagen er slik at permisjoner ikke eksisterer, arbeidsdagene fort strekker over 10-12 rimer og barnehage og SFO koster minimum $3000 i mneden per barn,er det ikke rart at kvinnene tilpasser seg virkeligheten. Jeg skule bare nske at flere menn gjorde det samme....

Mens jeg tok min nye virkelighet innover meg gikk det opp for meg hvor fort ting hadde endret seg i Norge. Da min frstefdte kom til verden i 2000 tok fedre sjelden ut mer ennnoen f uker permisjon, og vi skulte rart p den ene mamma'en i nabolaget som hadde delt omsorg for datteren.Hva var det for en mor, liksom. Fr r senere tok fedre ut stadig strre deler av permisjonen, og vi ser rart p de som ikke har delt omsorg. Er du en slik mor som ikke ser at far er like viktig?

Jeg tror ikke dette har skjedd av seg selv. I lpet av denne perioden har det vrt flere lovreguleringer som bde sikrer kjnnskvotering i styrer(2005),stadig merfokus p kvinner i ledende stillinger,og kt remerket fedrekvoteved fdselspermisjoner. Offentlige inngrep for ke likestilling p mange felt har uten tvil pvirket bde samfunnsdebatten og etterhvert kulturen. N er det kult vre tilstedevrende pappa!

For fire r siden var jeg den frste til si at mamma'ene fortjente all den fdselspermisjonen vi kunne f. Det er tross alt vi som har bret frem barnet, fdt og gtt i nattlig skytteltrafikk i mnedsvis.N erperspektivet mitt endret: Likestilling starter med delt fdselspermisjon.

-----

* Innlegget ble frst publisert p bloggen Silje Mener

Kjre Microsoft CEO Michael Jacobs



Kjre Michael Jacobs,

Frst av alt m jeg si at det er fantastisk kult at du har engasjert en 20 r yngre mentor. Helt topp! Som du sier selv: "IT-bransjen bestr av for mange menn p 40 + som tenker likt. Det blir det lite dynamikk av."

lfte opp de unge, lytte og se deres perspektiver er viktig. Ikke bare viktig, men kritisk viktig dersom Microsoft fortsatt skal kunne vre en global aktr. Flere burde gjre som deg ogengasjere de unge.

Men, herr Jacobs, jeg tror du har gjort en stor feil. To faktisk.

Vinkling 1:
Igjen er det en mann som er valgt, og igjen fylles rommet med testosteron. Jeg liker menn og jobber godt med menn jeg, men vi er vel alle enige om at det ikke mangler mannlige toppledere i Norge. Ei heller menn i toppledelsene for den saks skyld. Nr kritikken hagler for at kvinner ikke ble ansatt (Yara, Telenor +++) er svaret alltid det samme: Vi lette etter en kvinne men mennene var bedre kvalifisert. Vi m jobbe med f kvinnenes kvalifikasjoner opp. Eller som Telenor's nye styreleder Svein Aaser sa: "Vi m srge for at kvinnene er like kompetente til topplederjobbene".

N er jeg av de som mener at det allerede p de fleste omrder finnes kvalifiserte kvinner men at man m ta p seg nye briller, men i denne sammenhengen vil jeg likevel ikke fokusere p det men p at du har valgt en yngre mannlig rdgiver. Her hadde du en ypperlig mulighet til hjelpe en kvinne oppover i systemet.

I mailkorrespondanse med din assistent Inga Kleppe tidligere idag (for jeg forskte bde via mail og telefon komme i kontakt med deg direkte i stedet for bruke offentlige plattformer) fikk jeg opplyst at: "Jeg vet at Michael er veldig opptatt av ansette kvinner, og det jobber vi med. Magnus var den beste mentor kandidaten for Michael og han ble derfor valgt." Et svar som fyer seg godt inn i rekkene med alle de andre unnskyldningene for hvorfor en kvinne ikke ble valgt. Vi nsket en kvinne. Vi lette etter en kvinne. Men beklageligvis fant vi ikke en kvinne som var like godt kvalifisert som en mann.

Vinkling 2:
Hvis vi ser bort fra kvalifikasjoner og kun fokuserer p ditt eget argument om at alle tenker likt og at det derfor er viktig med en mentor som ikke faller inn i den samme "menn p 40+" kategorien:Har du tenkt over at du ved engasjere en mannlig mentor dobler opp testosteronet og s til de grader glemmer 50% av befolkningen? Menn og kvinner tenker ikke likt om IT og bruker ikke IT likt. Perspektivene og nskene mellom kjnnene er vidt forskjellige. Det er allerede en ufattelig stor overvekt av menn innen IT s jeg vil pst at mannens perspektiv ivaretas p beste mte. Kvinnens derimot? Ved velge en mannlig mentor har du doblet opp en ensidig vinkel p verden og glemt halvparten av kundene dine. Eller kanskje Microsoft er underrepresentert blant kvinnelige kunder? Slike valg kan forklare hvorfor dere - og mange andre - taper kvinnene p markedsplassen.

Kjre Jacobs - du hadde en fantastisk mulighet til ta posisjon som en leder som bygger opp kvinner og tenker nytt. Unge Herr Lie er garantert en topp mann med hodet p rette plass, s dette er ikke et utspill mot han, men derimot et innspill til deg om "walk your talk".

Jeg anbefaler deg p det sterkeste ansette en kvinnelig mentor ogs, og hva med toppe dette med et advisory board med kvinner i ulike aldre. Benytt muligheten! Det er mange som hjelper deg med finne gode og riktige kvinner hvis du har behov for det!

Beste hilsen
Silje Vallestad​

IT-grnder, Young Global Leader of World Economic Forum, Speaker, Writer og engasjert feminist som etter tre r i Silicon Valley setter enormt stor pris p hvor langt likestillingen har kommet her hjemme men som er desto mer frustrert over at vi ikke er i ml enda.

Silicon Valley er ikke for kvinner


Ellen Pao. Bildet er tatt av Kleiner Perkins

"Speak up - but dont talk too much. Light up the room - but dont overshadow others. Be confident and critical - but not cocky or negative". Sitat: New York Times.

Velmenende rd til kvinner som vil opp og frem er mange, og kronglete. Vi skal alle "lean in" - for bruke Sheryl Sandberg's ord - men om vi naturlig antar at vi kan ta samme plass som menn blir vi bossy, bitchy, arrogante, usympatiske og krevende. Jeg har blitt kalt alt sammen, og mer. Men - for all del - du m opptre som "en av gutta" for f innpass. Det er en hrfin balanse som fr enhver ung lederkvinne til fle seg ganske s schizofren i sken etter finne sin plass, og finne sin plass nr alle heller vil leke med Hans enn med Hannaer jaggu meg ikke lett. Jeg snakker av egne erfaringer.

I Norge er det enda et godt stykke g fr kvinnelige ledere aksepteres og respekteres p lik linje med menn. I Silicon Valley er det enda lengre. Jeg har sagt det mange ganger fr og sier det gjerne igjen - Silicon Valley ligger slik jeg erfarer det 20 r bak Norge fra et likestillingsperspektivet.

Forrige uke startet rettsaken som har ristet tech-verdenen i Silicon Valley. Ellen Pao, i dag CEO i Reddit har sakskt sin tidligere arbeidsgiver, det hyt respekterte VC selskapet Kleiner Perkins Caufield & Buyers, for $16M fordi hun ikke ble promotert oppover i systemet som flge av kjnnsdiskriminering. Selv om $16M er en solid sum er det for smpenger regne i Silicon Valley og for Kleiner Perkins. Det som virkelig er oppe til behandling er hvorfor det er s ekstremt f kvinner i lederposisjoner i verdens teknologimetropol.

  • Hvorfor investerer ikke VCs i kvinnelige grndere? Kvinner i Valley mottar mindre enn 5 % av pengene til tross for at de har en 35% hyere avkastning (ROI) enn sammenlignbare selskaper startet av menn.
  • Hvorfor er det nesten ingen kvinnelige partnere i venture capital selskaper? Kun 4% av senior investorene er kvinner.
  • Hvorfor er det kun noen f prosent kvinner i toppledelsene av selskaper?

Silicon Valley er en skikkelig gutteklubb, og for inkludere kvinnene og ke mangfoldet m det starte med pengene. Investorene i Valley er i all hovedsak hvite menn (94%) som, selv om de hevder at "We don't care about who you are. You could be purple for all we care. We only care about your idea" i praksis er p jakt etter det de kjenner som suksess. Unge college drop-out gutter som har programmert siden barneskolen og studerte ved et av de kjente Ivy League Universitetene fr de hoppet av. Mangfold i investeringsprofil og i ansettelser ligger ikke hyt oppe p to do listene hos Venture Capital selskapene.

En venn kunne fortelle meg om at et selskap startet av tre venner fikk flgende beskjed da en VC la en sjekk (ja - vi bruker fortsatt sjekker her borte) p bordet og tilbd seg investere: "Vi er med, men dere m gi (navn - sistemann av de tre grnderne) sparken. En kvinne passer ikke inn i vr investeringsprofil". En annen kvinnelig grnder jeg kjenner ble invitert til et investeringsmte til Rosewood hotell i Palo Alto, og fikk beskjed om at vedkommende gjerne deltok i seed-runden hvis hun ble med p rommet en tur. En tredje kvinnelig grndervenninne fra et i dag strre selskap i Valley ble ikke invitert med p investorens rlige tur for sine portfolioselskaper. Kun mannlige grndere fikk invitasjon dit.

Saken Ellen Pao versus Kleiner Perkins kan f stor betydning for kvinners posisjon i Silicon Valley fremover. Med flere kvinnelige investorer i Venture Capital selskapene her borte blir det flere kvinnelige grndere som fr kapital, og med flere kvinnelige grndere som rollemodeller trr flere satse og flere kvinner vil bli ansatte i ledelsene av selskapene.

Men det vil ta tid. Som en av sjefene i Kleiner Perkins sa til en etterforsker: "Kleiner men just happen to feel more comfortable with people who happen to be men"

Og de er dessverre ikke de eneste.

Ellen Pao vitner mandag.

"Voldtekt er hennes skyld"



Denne uken ble BBC dokumentaren India's Daughter sluppet. Filmen omhandler gjengvoldtekten av 23 r gamle medisinstudenten Jyoti Singh Pandey p en buss i New Dehli, India 16 desember 2012. Jyoti, eller Nirbhaya ("fearless") som hun ble kalt for skjule hennes identitet etter saken ble kjent, ble voldtatt av seks menn p den mest grufulle mte da hun og en kompis var p vei hjem etter en kino en kveld. Mennene slo ned Jyoti's venn og voldtok henne deretter etter tur - selv og med en metallstang - fr de kastet henne ut av bussen med innvollene hengene ut.

Dette forteller en av voldtektsmennene selv i dokumentaren, men p en enda mer grafisk mte enn jeg klarer gjengi.At hun i det hele tatt overlevde og kunne fortelle om dette er et under!

I mitt arbeid med utvikle teknologi for ke kvinners sikkerhet fikk denne saken en spesiell plass i mitt liv nr den skjedde og i lang tid etterp. Jeg fulgte med i pressen, ble intervjuet av journalister i India og var glad for - midt i det forferdelig grusomme som hadde skjedd - se et voksende opprr blant India's unge og kvinner. India's regjering kom ogs raskt p banen etter strre demonstrasjoner og opprr og etablerte et stort fond - Nirbhaya Fund - for sttte statlige og frivillige initiativer for ke kvinners sikkerhet. "N skjer det en endring," tenkte jeg. Trist fordi det ofte m forferdelige saker til for pushe ting i gang, men glad for at noe endelig skjedde. Voldtekter skjer hyppig i India, men f kvinner rapporterer det. Denne saken kan forklare hvorfor.

Men... se BBC dokumentaren og hvordan India's regjering harbannlyst den, var et slag i magen. Jeg holdt meg for munnen og grt gjennom mesteparten av de omlag 60 minuttene filmen varer. Bde Jyoti's foreldre, forsvarsadvokatene og en av de voldtektsdmte intervjues. Det er sterk kost, og ordene slr imot deg:

  • "Ved voldtekter br hun ikke kjempe mot. Hun skal vre stille og la voldtekten skje"
  • "En jente er langt mer ansvarlig for en voldtekt enn gutten er"
  • "Husarbeid er for jenter. Ikke g p diskotek eller barer gjre feile ting ikledd feile klr. Omlag 20% av jenter er gode"
  • Folk (menn) har "rett til lre dem en lekse"


Leslee Udwin, kvinnen bak dokumentaren, forteller at mennene gjennom 16 timer med intervjuerikke viste noen tegn til angerog ingen forstelse for at saken hadde skapt slikt oppstyr. Voldtekter er jo bare noe menn gjr. Noe de har rett til. En av voldtektsmennene kunne fortelle at han hadde voldtatt en fem r gammel jente, og han fns av at det var galt: "Hun var en tiggerjente. Hennes liv hadde ingen verdi."

Vi er i 2015 og kvinnedagen er kun noen dager unna. Filmen India's Daughter setter skelyset p kvinners verdi i et av verdens strste land. Hvordan kvinners rolle er ved kjkkenbenken og hvordan kvinner er menns eiendom. Allerede fra fdsel av har jenter lavere status enn gutter, og dette preger barna gjennom oppveksten. Jyoti's foreldre var en fattig, men ogs svrt moderne familie i s mte. De feiret hennes fdsel p den samme mte som de ville ha feiret en gutt sin, og de gjorde alt for at hun skulle f seg en utdannelse. Men de er dessverre blant de f. Kvinner har ikke noen plass i India, fortelles det i dokumentaren.

Voldtekt og sexism er en av de viktigste kvinnesakene slik jeg ser det, og i likestillingsdebatter m overgrepstematikken tas med. Skaden ved seksuelle overgrep bagatelliseres ofte, og det er en kjent sak at f anmelder. Ogs i Norge. "Damned if you do and damned if you don't" poengterte en venninne da vi diskuterte dette nylig. "Hun skulle ikke ha kjempet mot!" eller "Hun kjempet ikke mot!" - begge blir brukt som argumenter. Og vi ser det samme i arbeidslivet: "Hun burde ha leaned in mer" - for bruke Sandberg's uttrykk - eller "Hun var litt for selvsikker".

Norge er ikke India - heldigvis - men vi har ogs vre issues hjemme. Voldtektsstatistikken er skremmende og kvinner opplever ogs her gis skylden for overgrep. Dokumentaren India's Daughter burde sees av alle. Det kommende kvinneret nsker jeg mer fokus p seksualiserte overgrep bde hjemme og ute. Idag tenker jeg spesielt p Jyoti og India's kvinner...