hits

Sverg troskap til Norge

kommentarer
La ungene gå rundt juletreet med nisselue mens de synger "Glade jul", send alle ungene på julegudstjeneste i kulturarvens ånd, og la oss aldri, aldri aldri akseptere barnebruder i kulturrespektens ånd.

NMRLS7CxX60

"Face the flag.
Put your right hand over your heart,
and pledge."

Slik startet hver morgen for barna mine mens vi bodde i California. I alle klasserom hang det amerikanske flagget sentralt plassert, og før dagen startet ble ungene bedt om å reise seg, se mot flagget, legge høyre hånd over hjertet og sverge troskap til USA: 

"I pledge allegiance to the Flag
of the United States of America,
and to the Republic for which it stands,
one Nation under God,
indivisible,
with liberty and justice for all."

Jeg fikk tårer i øynene og klump i halsen hver gang det var et arrangement der jeg selv fikk være med på dette. Stolt reiste jeg meg opp, la hånden over hjertet og sverget troskap - jeg også. USA var landet vi bodde i i tre år, men det var mer enn det. Det var vårt land. Et land vi følte troskap til.

Byen vår Palo Alto er en multikulturell smeltedigel. På barnas skole var det elever fra over 70 land, og i gymsalen hang flagg som representerte alle disse. Det var rørende å kikke opp og se på alle fargene som minnet oss om den globale verden vi var en del av. Ungenes bakgrunner ble feiret med International Days, og det var rom for både ulikt innhold i nistepakken og ulike interesser. Min eldste gutt ble fan av seaweed snacks og mente at vi måtte sørge for at han fikk det med til snacktime, og yngstemann ble fostret opp på Indisk curry som han delte med bestekompisen.


Ungene gled inn i det amerikanske systemet raskt. De snakket omtrent ikke et ord engelsk da vi flyttet bort, men etter noen måneder lekte de på sitt nye andre morsmål med hverandre hjemme. Å få norsk morsmålsundervisning på skolen var det ikke snakk om - det fikk vi foreldre selv fikse hjemme om vi var opptatt av det - men store ressurser ble satt inn for å lære alle de nyinnflyttede flytende engelsk. Og det var ikke få som var i samme situasjon som oss i denne byen som kontinuerlig tok imot borgere fra hele verden. 



Takhøyden var stor, men - make no mistake - vi bodde i USA og fulgte det amerikanske systemet. I USA feirer man med stolthet det fantastiske landet man er en del av, og i fravær av en nasjonal religion er "religionen" på mange måter nettopp - USA! Vi sverget troskap, heiste det amerikanske flagget, sanket gresskar, og feiret både Thanksgiving og 4th of July med stor stolthet, og i vinduskarmen hjemme stod det norske og det amerikanske flagget side om side og minnet oss om våre to land.

Hvorfor skal vi fjerne det tradisjonelle norske i Norge og gå på akkord med egen kultur og nasjonale lover for å være åpne for andre?

Hvorfor skal ikke ungene kunne gå rundt juletreet og ha på seg nisselue uten at foreldre må gi tillatelse? Hvorfor skal ikke ungene synge "Det lyser i stille grender" og "Glade jul"? Hvorfor skal vi ikke ha skolegudstjenester for alle før jul og påske? Jeg er ikke kristen, men så lenge den kristne kulturarven er forankret i Grunnloven så ser jeg dette som helt naturlig (så får man heller diskutere innholdet i gudstjenestene). Det er en del av vår norske kultur og vår arv. La oss være stolte av det!

Hvorfor skal vi unnskylde uakseptabel atferd og bortforklare det med "annen kultur"? Vi må aldri, aldri, aldri akseptere barnebruder og omskjæring i Norge. Å akseptere det uakseptable er ikke løsningen.

Etter tre år i USA føler barna mine seg like amerikanske som de føler seg norske. Jeg tror det skyldes noen veldig enkle grep:

Fokus på stolthet av USA. Felleskapet i å sverge troskap. Fokuset i skolene på å lære engelsk språk, amerikansk historie og amerikansk kultur.

Det var respekt for alles unike bakgrunner og ulikhetene ble feiret, men i USA var vi i all hovedsak amerikanere. Nordmenn fikk vi være hjemme hos oss selv.