Hvorfor skal jeg bruke tid på å drikke kaffe med deg?

Hver dag får jeg minst en - typisk flere - meldinger fra personer som ønsker å invitere meg på kaffe. Å fylle opp 30+ timer i uken med kaffedrikking er superlett. Så lett at jeg ved å si ja enkelt kunne ha titulere meg selv som profesjonell kaffedrikker. Alle ønsker råd og hjelp. Sjelden jeg får en slik kaffeinvitasjon der det er noen form for balanse. Så hvorfor i alle dager skal jeg velge å bruke min dyrebare tid på å drikke kaffe med deg?

Omtrent hver dag spør en håpefull gründer meg om jeg vil ta en kaffe for å høre på en idé og gi feedback. Omtrent hver dag kontakter en person meg for å be om hjelp til å spre et budskap. Omtrent hver dag kommer en mail fra en person som vil ha feedback eller råd om et eller annet. Eller hjelp til noe. Det er mange som ønsker hjelp.... Hjelp til introduksjoner til mennesker i mitt nettverk. Hjelp til å se på en kontrakt. Gjennomgå en businessplan. Etc. Etc. Etc. 

Før sa jeg ja til mye. Nå sier jeg nei til de fleste. Jeg har verken tid eller råd til å bruke massevis av timer på å være snill. Har jeg lyst til å være snill og hjelpe? Ja definitivt! Jeg vet hvor ufattelig mye det betyr for de det gjelder, og det gjør vondt hver gang jeg sier nei. Har jeg mulighet til å være Moder Theresa? Nei! Tiden min er for dyrebar til å kun drikke kaffe og gi råd. Jeg har eget selskap, egne prosjekter og familie og venner som fortjener å se mer av meg enn de har gjort de siste X årene. Å leve av kaffe er - dessverre - ikke mulig!

Hvorfor sier jeg nei til din invitasjon?

1)   Fordi jeg gjentatte ganger har opplevd å bruke tid på mennesker som ikke viser takknemlighet og følger opp. Delvis mye tid, til alt fra gjennomgang av businessplaner, introduksjoner til personer jeg kjenner, råd, ideer og innspill. Jeg har i timesvis sittet og lest og kommentert på planer. Jeg har hatt lange telefonsamtaler. Sendt intromailer og brukt mine nettverk, for etterpå å tenke "hvorfor i alle dager gadd jeg dette her?". Det mest provoserende er når personer får masse hjelp og ikke viser takknemlighet eller følger opp, for så å et år senere be deg om samme typen hjelp igjen. Hvorfor i alle dager skulle jeg gidde det????

2)   Fordi du allerede i mailen viser at du bare vil ha og ikke gi. "Vi skulle så gjerne ha drukket en kaffe med deg for å få dine innspill på noe" sier folk gjerne. Ok, det er jo greit i seg selv det, hvis det hadde fortsatt med en eller annen tanke om hva du kan gi meg. Alle kan gi noe tilbake. Hjelpe mitt selskap med markedsføring, ta en ryddejobb, eller passe barn. Hva som helst egentlig. Hvis en fremmed hadde kontaktet deg helt uten videre og sagt "Jeg trenger litt hjelp til å få vasket bilen min. Har hørt at du er så god til det. Du har jo masse erfaring! Etterpå skal du få en deilig kaffe". Hadde du sagt ja da? 

3)   Fordi kaffeinvitasjon ikke på noen måte er inspirerende. Hvis du forteller en engasjerende historie og deler din visjon med meg. Hvis du forteller meg om problemstilling du vil løse. Hvis du forteller om deg selv og gir meg tro på at jo du - nettopp du - har det som skal til for å klare dette. Da klarer du kanskje å smelte meg og gi meg lyst til å bidra. Gründerskap dreier seg tross alt lang mer om person enn om idé. Verdien i den tiden jeg bruker da er deg. Å bli kjent med deg! Er du ung og lovende, en person jeg ser for meg kan bli en venn, en idealist som trenger backing - så er det stor sjanse for at jeg virkelig har lyst til å drikke kaffe med deg. Hvis du senere viser at du feiler på punkt 1) har jeg kastet bort min tid. 

Kaffeinvitasjoner fra fremmede som ønsker å drikke kaffe er en gjenganger for mange med meg. Og dette er noe vi snakker om. Hvis du ønsker positivt svar og hjelp må du legge en strategi som gjør at vi får lyst til å hjelpe. Du må følge opp og vise takknemlighet, og gjøre det du kan for å skape win-win. Spør hva du kan hjelpe med. Tilby opsjoner i selskapet (gitt at det er oppstartshjelp). Holdt meg oppdatert på reisen fremover. Bruker jeg gratis av min dyrebare tid på deg, tid jeg kunne ha fakturert mange tusen på til andre, forventer jeg at du gjengjelder dette med det du kan tilby. Det er ikke vanskeligere enn det! 

Det er ikke mer enn noen få uker siden jeg koblet en norsk gründer med en toppleder internasjonalt. Mens topplederen svarte på intromailen umiddelbart måtte jeg purre den norske gründeren, og jeg har enda ikke fått noen oppfølging fra vedkommende. Jeg kan selvsagt snakke med min toppledervenn for å få en rapport, men det burde være unødvendig. Følg opp!

Hver gang jeg opplever slikt tenker jeg meg ytterligere om - igjen og igjen og igjen - før jeg kobler en person med noen i mitt nettverk. Hvis jeg introduserer deg til personer jeg anser som personlige venner - som i dette tilfellet - er det mindre skadelig for meg når uprofesjonalitet og manglende oppfølging skjer fordi vedkommende allerede kjenner meg godt og har varig tillit. Hvis jeg introduserer deg til forretningsforbindelser og du opptrer uproft, kan det smitte over på meg. Dette er jeg ekstremt var på. Jeg introduserer derfor kun til høyprofilerte forretningsforbindelser hvis jeg gjennom erfaring vet at du leverer, og jeg selv ser at det kan ha verdi for vedkommende.

Jeg har selv mange ganger invitert meg selv på kaffe. Senest denne uken. I tidlig fase av min karriere hadde jeg lite å tilby, men jeg hadde en spennende bakgrunn, en glød og et engasjement som folk tente på. Jeg formidlet visjonen, og folk kjøpte den. Min entusiasme smittet over! For mange var dette nok. Jeg ble en vitaminpille i deres corporate liv. Som hovedregel var jeg flink til å følge opp -  jeg sendte oppfølgingsmailer og takket, noen fikk blomster levert på døren, og andre spanderte jeg lunch eller middag på ved en senere anledning. Flere av de som hjalp meg i tidlig fase har senere introdusert mennesker de ber meg om å hjelpe eller bedt om min deltagelse på en event. Selvsagt sier jeg ja da!

Men også jeg har gått i noen fallgruver der jeg har fått av personers tid og ikke gitt tilbake. Møter som kunne ha blitt til relasjoner ble ikke det. Jeg ergrer meg fortsatt virkelig over at jeg ved noen anledninger ikke satte av tid til å følge opp på en god måte. Heldigvis har ikke det skjedd ofte, og resultatet er at jeg har et solid nettverk av mennesker rundt meg.

Noen råd til deg som ønsker hjelp:

  • Inspirer! Hvis det i det hele tatt skal være noen sjanse for at jeg bruker av min tid må jeg føle at jeg har lyst til å gjøre det. Du må tenne min indre motivasjon. Enten er det produktet/tjenesten som gjør det. Eller visjonen. Eller rett og slett du!
  • Skap en win-win! Jeg har full forståelse for at ressurser er knappe, men win-win kan skapes på mange måter. Som påpekt over så er det av og til kun det å hjelpe deg som er min win. Spesielt hvis det gjelder idealistiske initiativer.
  • Følg opp! Vis takknemlighet og hold meg informert. Hvis jeg introduserer deg til noen, så vil jeg gjerne vite hvordan møtet eller telefonsamtalen gikk. Hold meg personlig (ikke på massemailer) informert om utviklingen - på godt og vondt.
  • Vær profesjonell! Sørg for å opptre profesjonelt ovenfor personer jeg introduserer til. Og - igjen - følg opp, både meg og vedkommende! 


Og helt til slutt - til gamle venner og bekjente som jeg har sett så alt for sjelden de siste årene - denne posten gjelder definitivt ikke dere. Inviter meg på kaffe, eller aller helst et glass med vin eller bobler, og jeg er med! Vennskap er den perfekte definisjonen på win-win :)

 
(Dette innlegget ble først publisert på min private blogg Silje Mener)

hits