hits

Fra mange tusen søkere til 10 finalister. Norske Barbara er en av verdens ti beste lærere. Vinner hun en million dollar?

Å være med og kåre verdens beste lærer, er en av de kjekkeste tingene jeg gjør. I år er det ekstra spennende fordi Norge for første gang er med i racet. I desember skrev jeg om Barbara fra Nannestad som da var valgt ut som en av de 50 finalistene. Nå er hun en av ti! Dette annonserte Bill Gates for verden i går:

Barbara - gratulerer! Dette er rått! Å være lærer er et av de viktigste yrkene man har. Dyktige lærere ser barna og ungdommene, får deres talenter til å spire og fostrer verdensborgere som bygger en bedre verden for oss alle. Noe av det viktigste dagens lærere, skoler og utdanningssystemer kan gjøre er å bygge en skole for fremtiden, som forbereder de unge på morgendagens krav. Finalistene i Global Teacher Prize er alle eksempler på dette.

Vinneren annonseres på Global Educations and Skills Forum i Dubai den 18. mars! Lykke til Barbara!!!!!


 

Barbara fra Nannestad er en av verdens 50 beste lærere

Idag ble listen over verdens 50 beste lærere offentliggjort, og blant disse finner vi en norsk kvinne - Barbara Anna Zielonka. Hun er nå en av 50 finalister til Global Teacher Prize, og et langt steg nærmere en million dollar.

I oktober skrev jeg for første gang om Global Teacher Prize der jeg er så heldig å få sitte i Akademiet som skal kåre verdens beste lærer. I år er det ekstra hyggelig siden Norge er med i finalen for første gang. Barbara - gratulerer!!!!

Les mer om Barbara og de 49 andre finalistene her.

 

 

Nassima, Tina, Martine - og alle andre som har en stor drøm . . .

* Sponset innlegg i partnerskap med SAS

I USA har de akkurat feiret Thanksgiving, og i kveld feirer vi denne høytiden sammen med 40 venner hjemme hos oss. En av de tingene jeg er aller mest takknemlig for, er at jeg har så ufattelig mange fantastiske venner som ikke bare tørr å tenke utenfor boksen og drømme stort, men som også gjør noe med drømmene sine!

SAS Scholarship er et stipend for akkurat personer som Nassima, Tina og Martine - tre jenter som alle satser med hud og hår for å gjøre sine drømmer til en realitet. Nassima med InterBridge som utdanner unge Endringsagenter over hele Norge. Tina som akkurat vant Årets Game Changer for sitt arbeid med å utdanne barn om flykningkrisen gjennom boken "Jeg gikk meg over sjø og land". Og Martine som gjennom Young Happy Minds lærer unge mennesker å fokusere på det indre og egen lykke fremfor å stresse med å leve opp til idealer fra glossy magasiner.  

Disse tre jentene og DU - ja du som også har en drøm som du ønsker å virkeliggjøre - burde gå inn på www.sasscholarship.com for å lese mer om hvordan du kan vinne en reise jorden rundt og en egen mentor som hjelper deg med å legge opp en rute med mennesker og plasser som vil hjelpe deg med å gjøre drømmen din til en virkelighet.

Fristen for å søke er 30. november, så søk nå. Det er kun få dager igjen!!!!



 

Reis jorden rundt og forandre verden nå!

Annonsering i partnerskap med SAS
 

 

Jeg var 19 år gammel da jeg dro på min første store utenlandstur alene. Til India! Det ble en reise med opplevelser fra en helt annen verden som ga meg perspektiver og erfaringer som fortsatt er med meg den dag i dag.

Året var 1998, og sammen med en kompis hadde jeg startet en global ungdomsorganisasjon som het World Voices. Gjennom en rekke prosjekter koblet vi unge engasjerte mennesker fra alle verdenshjørner og kjente ledere fra næringsliv, politikk, frivillighet og akademia til dialog og samarbeid rundt verdens fremtid.

I juli måned reiste vi to og kjærestene våre til India for å treffe HH Dalai Lama. Vi fløy inn til Bombay på de billigste flybillettene vi kunne finne, og toget oss nordover til Himalaya via New Dehli. En unik reise fylt med sterke samtaler med mennesker fra alle samfunnslag, og opplevelser som både rørte oss og gjorde vondt langt inn i hjerteroten. Etter en uke på tur nådde vi målet vårt - den lille landsbyen McLeod Ganj langt oppe i fjellene i Himalaya, der Dalai Lama hadde sitt bosted. Nobelprisvinneren hadde satt av en time til å treffe oss og filme et intervju som skulle vises på Awakening konferansen vi arrangerte i Queen Elizabeth Hall i London.

Jeg har aldri vært mer nervøs enn da jeg skulle treffe denne mannen jeg hadde lest så mye om. Reisen hadde vært lang, men ventetiden sittende inne i stuen hans føltes enda lenger. I det han kom inn forsvant alle sommerfugler i magen, og rommet ble fylt med ro på en ubeskrivelig måte. I over en time snakket vi om hans reise og erfaringer, ungdoms engasjement og det nye årtusenet, før vi avsluttet med spørsmålet: ?Your Holiness ? What is the meaning of life??. Dalai Lama lo hjertelig før han svarte: ?Well ? the way I see it, the meaning of life is to be happy. But don?t ask me how!!!!?. Og så lo han hjertelig igjen.

Mye av mitt liv har vært fokusert på å gjøre det jeg kan for å gjøre verden til en bedre plass. Det å jobbe med prosjekter og mennesker som er med på å gjøre verden litt bedre, er det som gir meg energi og glede. Jeg jobber mye internasjonalt, og reiser mye over hele verden for å få dette til. Uten å selv oppleve hva som rører seg, kan jeg ikke gjøre mye. Jeg må være der det skjer!

SAS Scholarship venter på deg!

Derfor snakker SAS Scholarship rett til hjertet mitt, og jeg sa umiddelbart ja da jeg ble spurt om å være Ambassadør for programmet. En engasjert og heldig vinner med en god idé som kan endre verden, skal få reise verden rundt og treffe mennesker som kan inspirere og bidra til å gjøre idéen virkelig. Med i prosessen vil vinneren få en mentor som hjelper til med å sette opp et program med lokasjoner og mennesker som akkurat DU og din idé kan dra nytte av.

Tenk om dette programmet hadde eksistert da jeg var 19 år???? Det er en unik mulighet som det gjør meg varm i hjertet å anbefale.

Jeg håper du som er glødende og brennende engasjert i å gjøre verden til en litt bedre plass og har en idé du vil virkeliggjøre, hiver deg rundt og søker nå. Gå inn på www.sasscholarship.com for mer informasjon.

Lykke til!!!!

Disse barna hadde akkurat ankommet McLeod Ganj etter flere måneder på flukt over fjellene fra Tibet og til India. Foreldrene visste ikke at de dro, og flere venner døde underveis. 
Mitt første møte med Dalai Lama skjedde hjemme hos han. Det var en unik opplevelse å få treffe denne mannen jeg respekterte så høyt i hans egen stue. At han valgte å bidra i prosjektet vårt betydde ekstremt mye for oss. Hvis man ikke spør, får man i alle fall ikke ja!

 

 

Finnes verdens beste lærer i Norge? $1M til vinneren

De siste tre årene har jeg hatt et verv får tårene til å trille av glede og gir meg fornyet tro på både verden og fremtiden vår. Nå nærmer den tiden seg igjen der jeg skal være med på å velge hvem som vinner prisen som verdens beste lærer 2018. Finnes han eller hun i Norge? Det er fire dager igjen å nominere, og vinneren får 1 MILLION DOLLAR.

Jeg sitter i Akademiet til Varkey Foundation sin Global Teacher Prize. Å få være med i arbeidet med å finne verdens beste lærer er ikke mindre en en stor glede - og et stort ansvar. Det finnes så mange fantastiske lærere der ute. Personer som får unge mennesker til å mestre læring, tro på seg selv og finne veien videre i livet. Lærere som ser hvert individ - hvert barn - og får det til å blomstre. Noen jobber under umenneskelige forhold i utviklingsland eller flykningleirer, men klarer likevel å sikre kvalitetsutdanning for de som skal lede verden rundt neste sving. Andre jobber i vestlige vestlige land men i områder der det er krevende å få barna og familiene med, men evner å få eksepsjonelle resultater der andre har gitt opp håpet. Og noen utvikler egne metoder og verktøy som er banebrytende på sine måter.

Å være lærer er et av de viktigste yrkene som finnes. Et yrke som mange plasser har mistet den statusen det fortjener å ha. Dette var utgangspunktet da Global Teacher Prize ble grunnlagt i 2014. Yrkets status må heves, og vi må feire alle de fantastiske lærerne som finnes!

Jeg er så utrolig takknemlig for at jeg får være med i dette arbeidet. Den 8. oktober er fristen for nominasjoner ute, og antall norske lærere nominert de tre siste årene kan telles på en hånd. Så - hiv dere rundt! Nominer deg selv, eller nominer en lærer du setter høyt. Dette er Nobelprisen innen utdanning. En million dollar er noe å ta med hjem, men viktigst av alt er fokuset på og feiringen av alle fantastiske lærere der ute!

Nominasjonene kan sendes inn her. Og så måtte jeg jo snufse litt når jeg så videoen under for n'te gang. Er ikke dette fantastisk???

Fremtidens arbeidsmarked: Vil barna mine få jobb?

Status 2017:

Mine barn er 11, 13 og 17 år, og arbeidsledigheten er lav. På skolen lærer de mer eller mindre akkurat det samme som jeg lærte da jeg gikk på skolen, og som mine foreldre ble undervist i da de gikk på skolen. Tavle og kritt er byttet ut med smartboards (kanskje), men bortsett fra det har relativt sett lite endret seg. Vi hører mye om teknologi og roboter fra pressen, men folk flest har få bekymringer. Norge har jo så mye penger. Vi har en velferdsstat. Ting er bra, og stort sett debatteres bagateller.

Scenario 2030:

Barna er nå 24, 26 og 30 år gamle, og globalt er omtrent 50% av jobbene som fantes i 2017 borte. Det er 2 milliarder jobber! Allerede i 2020 var 7 millioner jobber overtatt av roboter og automatiserte prosesser, og etterpå eskalerte det fort. Yrkesgrupper som i 2017 hadde trygge jobber har ikke det lenger. Flere er mer eller mindre borte; sjåfører, telefonselgere, regnskapsførere, vektere, resepsjonister, sekretærer.... Alt som kan automatiseres bort er automatisert bort, og mange er arbeidsledige. Kompetansen de har og som en gang var etterspurt er ikke det lenger, og selv om mange nye yrkesgrupper har vokst frem er overgangen og tilpasningen til en ny verden med nye kompetansekrav vanskelig for mange.

Hvordan fremtiden blir vet ingen 100% sikkert, men det er mange som synser og mener mye, og en rekke studier er gjennomført. Jeg jobber med dette temaet daglig, men like fullt synes jeg det er vanskelig. Hvordan kan jeg best forberede mine barn på den nye virkeligheten? Hva skal jeg anbefale mine barn å studere?

Jeg har ingen fasit, men jeg har noen tanker....

Fremover vil teknologi få en stadig større rolle innenfor alle sektorer. Jobber som før ble utført av høyt utdannede mennesker automatiseres bort, og vinnerteamene blir kombinasjonsteam mellom mennesker og teknologi (roboter og kunstig intelligens) der maskinene gjør ?the heavy lifting? mens menneskene gjør det mellommenneskelige.

Skolenes fokus på å huske fakta og gjennomføre analyser blir ikke så viktig fremover. Det har man maskiner til. Det som derimot er egenskaper som blir viktigere og viktigere fremover er ting som kreativitet, empati, intuisjon, ledelse, åpenhet og nysgjerrighet. Ting det legges alt for liten vekt på i utdanningen. I dag er det karakterene som betyr noe når man søker høyere utdanning, men disse forteller lite om deg som person og din evne til å tenke utenfor boksen og samarbeide med andre. Hvis man skal møte fremtiden forberedt må man begynne å tenke på dette nå, og utdanningssystemet må endres.

Spørsmålet er egentlig ganske enkelt: Hvilke jobber er det vi kan gjøre bedre enn teknologi? For det er der fremtidens jobber ligger.

Sjekk hvor utsatt din jobb er her.

På reise i mystiske Saudi Arabia

Imorgen venter jeg besøk fra Saudi Arabia. En liten delegasjon med guvernører fra departementet kommer hit for å oppleve gründernasjonen Norge, og som gründer og engleinvestor selv er jeg både stolt og optimistisk over den fantastiske oppblomstringen vi ser på gründer- og innovasjonssiden i Norge. Ikke minst er jeg evig takknemlig for at så mange som er del av økosystemet på gründer, kapital, corporate og statlig side stiller opp!

Hva vi skal leve av etter oljen, er noe Norge har fokusert på lenge og endringer skjer ikke over natten. Å sammenligne gründer Norge i 2007 med idag, er som natt og dag! Det tar tid å bygge en kultur, men med fokus og nok ressurser puttet inn blomstrer ting etterhvert og da går det fort. I Saudi Arabia starter denne prosessen nå, og ikledd abaya og sjal befinner plutselig jeg meg i en rolle der jeg skal være med på å bygge opp dette landet til en gründernasjon. Utfordrende? Ja definitivt! Men de mulighetene jeg ser til å skape endring og være med på det som kanskje er en av de største og viktigste transformasjonene verden har sett, gjør at jeg er all in. Samtlige advarsler og "du kan jo ikke" formaninger skyves bort, ene og alene fordi jeg med egne øyne har erfart at det nå er en enorm endringsvilje som er forankret helt i toppene som blant annet fokuserer på gründerskap, kvinners posisjon og å skape et mer åpent land. Detter er spennende, og det er gjennom å engasjere seg at man skaper endring. Ikke gjennom å holde seg borte.

Jeg skal etterhvert fortelle mer om arbeidet mitt med og i Saudi Arabia, men først har jeg lyst til å dele inntrykkene mine fra min første tur til dette landet som er lukket for de fleste og som vi i mediene stort sett leser lite positivt om her hjemme. I 2016 deltok jeg på en Learning Journey organisert av kollegaer fra Young Global Leader nettverket i World Economic Forum, og for meg var dette første møte med kongedømmet. Opplevelsene fra en ukes rundreise i landet var både fantastiske og meningsfulle på mange nivåer. Vi fikk treffe flere av de sentrale politiske lederne som åpent svarte på spørsmål (inkludert kritikk). Vi traff gründere som jobbet med initiativer for å styrke kvinners posisjon og aktivistert som jobbet i samme felt. Vi traff ledelsen i Saudi Aramco og fikk høre om hvordan de tenker rundt transformasjonen til landet, og fikk bo i smartbyen som nå bygges opp fra scratch og blir større en Washington (King Abdullah Economic City (KAEC) - verdens største eiendomsutviklingsprosjekt som allerede er børsnotert). Og vi fikk spise middag i solnedgang midt i ørkenen i The Empty Quarter, snorkle i Rødehavet, kjøre go cart, oppleve kulturscenen i Jeddah og en rekke fantastiske middager hostet av medlemmer fra kongefamilien. En uke pakket av opplevelser og erfaringer som man ikke kan få på egen hånd, og ikke minst et møte med egne forutintattheter.

Her er noen av mine refleksjoner fra denne turen: 

Vær åpen og nysgjerrig

I møte med en annen kultur prøver jeg alltid å være åpen og nysgjerrig. Man skal møte en annen kultur og religion med respekt, på samme måte som vi forventer at andre gjør med oss. Saudi Arabia er et mystisk land for de fleste av oss. Jeg visste ikke hva som kom til å møte oss, men opplevelsen ble svært positiv. Jeg møtte et land og et folk som var åpne og ekstremt gjestfrie. Alle var svært klare over mediebildet vi ble presentert med og svarte åpent på alle spørsmål. Også de kritiske. Jeg så mennesker som alle var ekstremt stolte over landet sitt og kulturen sin. Som så hva som ikke fungerte, og som alle var dediketert til å jobbe for et nytt Saudi Arabia. Alle mine venner sitter på flere pass. De kan flytte når de vil hvis de skulle ønske det, men de velger å bli fordi dette er hjem og fordi de kan være med å dra endringsprosessene.

Kvinners stilling

Kvinners posisjon i Saudi Arabia har vi alle hørt om, og at det er mange problemstillinger vet vi. Og det vet de. Alle de samme tema det stilles kritisk søkelys på internasjonalt, diskuteres også internt. Og ting er i endring. Andelen kvinner i jobb øker raskt, og det er snakk om kort tid - i følge mine kilder - før kvinner kan kjøre bil og kravet om en mannlig verge er fjernet. For meg som norsk kvinne å måtte ikle meg abaya og sjal var uvant, og jeg syntes synd på mine arabiske søstre. Men - de var alle glade i abayaene sine. Kravet om abaya, nei, men abaya som kulturell drakt. Ja. Den gjorde livet enklere. Å gå på jobb i pysjamas under abaya'en var helt ok. Ingen så det. Ganske praktisk syntes de. Sjalene var danderte på feminine måter der hårlokkene vistes og leppene var farget. De følte seg ikke tvunget - selv om de i praksis er det. Mennene gikk stortsett også ikledd tradisjonelle hvite kjortler og med rutete sjal på hodet. Sånn sett var ikke forskjellen stor. Men kravet om tildekking for kvinner, det er like fullt en betydelig forskjell. Jeg merket meg at ingen yngre jenter gikk med verken abaya eller sjal. Man så ingen barn tildekket. De løp rundt i korte kjoler og med shorts akkurat som norske barn gjør en sommerdag. At unge muslimske jenter i Norge har på seg hijab sjokkerte mine arabiske venner. Slik skulle det ikke være!

Endring skjer - men ting tar tid

Med en høyt - og ofte vestlig - utdannet ung befolkning (51% er under 25 år) som stadig får større inflytelse, og nå med en ung kronprins på plass, kan man forvente rask endring. Og stadig raskere. Det er fortsatt sterke konservative krefter i landet, men deres makt blir svakere for hver dag som går. Alle skjønner at man må endre seg blir jeg fortalt. En rekke initiativer er igangsatt for å endre status quo. Det er flere initiativer for å åpne landet mer, og utdanningsinstitusjonene styrkes. KAEC skal bli et økonomist senter, og man jobber også med å utvikle Saudi Arabia til en turist destinasjon. Dette er et land med penger men som står ovenfor store utfordringer hvis de ikke finner kursen for tiden etter olje. Og det erkjenner alle. Det sagt - endring skjer ikke over natten. Man må ha alle med hvis det skal skje på fredelig vis, og det tar tid. Men det skjer, og det skjer rakst. På året som har gått mellom mitt første og andre besøk har jeg erfart endringene som er i gang på kroppen, og det gjør meg svært optimistisk for veien videre.

I dialog med His Royal Highness Prince Sultan Bin Salman, Kong Salman's tredje sønn, President for The Saudi Commission for Tourism and National Heritage. Første medlem at kongefamilien som utdannet seg til astronaut og første muslim som fløy i verdensrommet. Han leder jobben med å gjøre landet om til en turistdestinasjon.

Med fantastiske strender og snorkling er det lett å forestille seg en sydenferie i Saudi Arabia. Vinglasset ligger kanskje litt lenger unna enn vi skulle ønske, men dette er et paradis!

En privatjet tok oss midt ut i ørkenen for å oppleve solnedgangen og spise middag. For en opplevelse!

Hos Saudi Aramco ble vi tatt imot av hele toppledelsen. Snøhetta står bak utviklingen av noen av de fantastiske byggene på kampusen.

Fantastisk hageparty hjemme hos en kollega i WEF. Fantastiske mennesker og underholdning fra lokale musikere. Når man er hjemme hos folk kan man kaste både abaya og sjal.

Naken på NRK P2

I vår ble jeg spurt av NRK om å lage et radioprogram om meg og livet mitt. Så gøy, tenkte jeg. Det kan jeg ikke si nei til! Litt naiv rundt hvordan prosessen med å lage et slikt program ville bli. Jeg fikk få rammer og kunne fokusere på det jeg ville, men redaktøren min ønsket at det skulle være et personlig program som kunne røre noe i folk.

Prosessen med å lage manus var krevende - både på godt og vondt. En time kan fremstå lenge, men når du skal velge ut historier og finne en rød tråd som binder dem sammen er det ikke alltid lett. Resultatet ble et program om det å drømme og satse, og om det å aldri gi seg. Jeg deler oppturer og nedturer gjennom utvalgte historier fra livet mitt; Om reisen min hjem til Dalai Lama som 19 åring, om å lande investeringer fra Hollywood celebriteter og om å bygge tech-selskaper og satse stort internasjonalt, men jeg forteller også om det å brenne så hardt at jeg brant ut og om hvordan alvorlig sykdom fikk meg til å tenke på livet på en litt annen måte enn før.

Å fortelle så åpent om erfaringer og følelser oppleves nakent, og så avkledd som jeg følte meg da programmet gikk på eteren første gang har jeg sjelden gjort. Hvordan ville lytterne ta imot dette? Venner og familie? Det var ikke alt jeg delte i programmet de kjente til fra før. Men SMSer og mail fra kjente og ukjente lyttere viste meg at det er behov for at man deler mer. Ikke mer av det glossy bildet av livet sitt - det deler folk flest mer enn nok av gjennom lekre bilder med filter på instagram og bloggposter om hvor bra alt er. Men mer av de ekte og råere sidene ved livet. Alt er ikke alltid like enkelt. Det som ser perfekt ut utenfra er kanskje ikke helt så fantastisk i virkeligheten.

Mange har fortalt meg at de tok programet til sitt hjerte fordi det løftet dem opp når de nå selv går gjennom tøffere perioder. Andre har vært der, og ble minnet på at de fant veien opp igjen. Og mange har spurt om jeg ikke kan dele mer. Programet gir noen historier, men det er mange mange igjen - og hver dag blir det flere.

Livet er fort for travelt til at jeg har tid til å skrive blogg, men jeg skal gjøre et forsøk. Hør gjerne på programmet og fortell meg hva du tenker om det, og så kommer det flere historier etterhvert.

Beste hilsen

Silje

Vil du ha et Eurobonus sølvkort?



Reiser du en del med SAS / Star Alliance, og har lyst på et sølvkort? Da kan du få et av meg :)

Oppdaget akkurat at jeg har et sølvkort til overs som jeg kan gi bort til hvem jeg vil, men jeg må overføre det innen 1. juni. Trenger du et? Det varer i et år, og gir noen fordeler:

  • Tilgang på fast track sommer og jul (for deg + en gjest eller familien)
  • Tilgang på lounge sommer og jul (for deg + en gjest eller familien)
  • En ekstra baggasje på SAS og Wideroe
  • Business Class check-in

Og litt mer du kan lese om her

Hvis du tenker at litt høyere SAS status betyr noe for deg, så send meg en melding (DM) via min Facebook side og fortell hvorfor du kunne hatt bruk for kortet. Husk å inkluder ditt Eurobonus nummer slik at jeg kan registrere kortet på deg i tide. Hvis du ikke er medlem i Eurobonus enda, kan du bli det her

Dette innlegget er IKKE sponset av SAS eller noen andre :)

 

Hun har reddet over 200.000 babyer

BUfve-ijqaS


"Lukk øynene dine, og hold en hand åpen foran deg. Forestill deg hva som kan ligge i håndflaten. Et eple? En lommebok? Eller kanskje et liv?"

Slik åpnet Jane Chen sin TED Talk i 2009. Hun var student ved Stanford University, og i en design klasse på skolen ble hun utfordret til å designe et produkt som kunne redde liv i de fattigste deler av verden til brøkdelen av prisen av moderne utstyr. Dette ble starten på en reise som så langt har reddet over 200.000 babyer.

Jane Chen er en av mine gode venninner, og en av mine heltinner. I en serie bloggposter fremover vil jeg skrive om #powerwomen som endrer verden! Kvinner som våger, tørr og gjør en forskjell. Jane er en av disse. En dame som viser vei for oss alle, og som inspirerer meg hver dag. En dame som fikk en utfordring større enn de fleste av oss ville ha turt å ta lenger enn til en tankeprosess, men som har dedikert livet sitt til å redde fortidligfødte barn i de fattigste deler av verden.

Hvert år fødes det over 15 millioner premature babyer, og over 1/3 av disse ser sitt første lys i India. Ofte er de født hjemme med nærmeste sykehus timevis unna, og hvis sykehusene er så heldige at de har moderne kuvøser på plass, står de ofte tomme. Delvis på grunn av mangel på kompetanse, og delvis fordi strøm ikke kan tas som en selvfølge. Prisen på moderne kuvøser er også utenfor rekkevidde for de aller fleste sykehus. $20K per kuvøse gjør dette til et produkt kun de rikeste har tilgang på.

Den største utfordringen til fortidligfødte barn er å regulere kroppstemperaturen. Kuvøsene gjør dette på en god måte, men i mangel av disse legges babyer ofte under varmelamper, lyspærer eller nær brødristere og andre elektriske aparater som kan holde barnet varmt. Temperaturen er verken stabil eller garantert - et strømbrudd kan skje når som helst - og historier om fortidligfødte babyer som regelrett dør av brannskader er ikke uvanlig.



Dette var virkeligheten Jane og teamet møtte da de tok oppgaven fra Stanford med seg ut i den virkelige verden. Hvordan kunne hun utvikle en kuvøse som kostet 1% av det en moderne kuvøse koster, som ikke er avhengig av elektrisitet og som kan brukes av alle? Hun endte opp med å bo i India i fire år. Skal man virkelig forstå og designe et produkt som funker gitt forutsetningene, må man være på plass kontinuerlig, var Jane sin filosofi. Hun observerte, designet, testet, redesignet, utviklet, testet og redesignet - igjen og igjen.

Løsningen ble Embrace - en liten blå sovepose som er langt mer avansert enn den ser ut. I ryggen ligger en high tech matte som kan tas ut og varmes kjapt med varmt vann. Vokselementet inne i matten smelter, og holder en konstant temperatur på 37 grader over opp til seks timer i strekk som gir babyen kontinuerlig riktig temperatur. Elektrisitet er unødvendig, den kan brukes av alle og prisen per Embrace kuvøse er på $20, altså en tusendedel av en moderne kuvøse!



Tidligere i år studerte Jane og jeg ved Harvard sammen. Vi tok et executive program i internasjonal ledelse organisert for Young Global Leaders (YGL) av World Economic Forum. Rundt 70 YGLs fra hele verden var samlet i Boston for dette programmet, og etter at Jane avsluttet en presentasjon om arbeidet sitt reiste en av våre Indiske delegater seg opp og fortalte om hvordan hennes sønn fire år tidligere ble reddet av Embrace. Han var født to måneder for tidlig på landsbygda i India, og uten Embrace hadde ikke gutten hennes overlevd. Serednipity! 



Jeg har kjent Jane gjennom mange år og fått følge med på utviklingen av produkter og selskapet. Det er noe med mennesker som brenner. De gløder så sterkt at det smitter over på alle rundt. De er ledestjerner som lyser opp veien foran seg. Jane er en powerlady som er godt på vei mot målet sitt om å redde en million babyer. For å sørge for at enda flere kan få tilgang på Embrace, har hun nå lansert Lotus Baby - en serie babyprodukter utviklet for vestlige markeder med samme high tech temperaturregulerende egenskaper som Embrace Kuvøsen. Selve kjernen i Lotus Baby modellen er at hvert solgte produkt sponser en Embrace kuvøse til distribusjon i utviklingsland. La oss få disse produktene til Norge og være med på å redde liv! 

Se denne videoen og hør Jane fortelle om reisen med sine egne ord. Dette er en #Powerdame!

1c5yVnDsUF4


 

Derfor var LinkedIn et smart kjøp

"Wow - this shall be interesting" (Adiba Barney, CEO SV Forum)

"Tech's Gang of Four is now Apple, Google, Facebook, ...and Microsoft. Could be 5 with Amazon. Amazing that Microsoft became relevant again" (Vivek Wadhwa, Vice President og Innovation @Singularity University)

"It will be considered a steal three years from now, very smart move" (Christian Lanng, gründer av Tradeshift)

"Microsoft buys LinkedIn for $26B. Which makes me think, what's up Apple?" (Michael Tchong, professor & trendanalytiker)

"LinkedIn will be the first Microsoft product I use in a decade. Smart move to bring new types of audiences" (Martin Varsavsky, Professor @Colombia, gründer av Fon og Prelude, investor)

Dette er noen av de mange kommentarene venner postet i går etter at Microsoft's oppkjøp av LinkedIn ble kjent. Kjøpssummen på 217 milliarder kroner - cash (og det alene er verdt å merke seg) - er betydelig og gjør dette til Microsoft's største oppkjøp noen sinne, for ikke å snakke om en av de aller største oppkjøpene i tech generelt. Dyrt? Ja, summen er svimlende og tilbudet på $196 per aksje er 50% høyere enn dagens aksjekurs, men sammenlignet med LinkedIn's aksjekurs på $270 tidlig i 2015, er ikke dette spesielt dyrt. Som Christian Lanng sier: "Dette vil bli sett på som et kupp om noen få år".

Kanskje burde man ha sett dette komme. Jeg gjorde ikke det, og tydeligvis var jeg ikke alene. Rykter om at Microsoft snuste på Salesforce hadde pågått en stund, men - boom - så ble LinkedIn en del av Microsoftfamilien, og med det ble de mektige ble enda mektigere. Og det er også ganske skummelt. Den makten Microsoft nå har skaffet seg over det profesjonelle markedet er enorm, og ikke en gang George Orwell kunne ha forestilt seg dette Big Brother øyeblikket. Med LinkedIn's 430++ millioner profesjonelle brukere med fulle profiler, etablerte nettverk, søkehistorikk og enorme mengder data har Microsoft skaffet seg den perfekte plattform for å bygge videre på og distribuere sine businesstjenester og produkter. Et ekteskap som kobler den profesjonelle skyen med det profesjonelle nettverket. Genialt trekk!   




I sin presentasjon om oppkjøpet putter Microsoft selv LinkedIn i kjernen. Det profesjonelle individet er på LinkedIn og kobler seg på alle relevante tjenester derfra. Tettere integrasjon mellom LinkedIn, Office 365 og Skype vil vi nok se snart, for ikke ikke å snakke om LinkedIn's oppkjøpstjenester som tilbyr opplæring (Lynda.com) og nyheter. Og snart ser vi garantert en virtuell assistent som raskt gir deg tilgang på all relevant informasjon om personer du skal treffe. Forestill deg at din virtuelle assistent forteller deg følgende:

"Idag klokken 14 skal du treffe Hans Holmås på Grand Cafe. Dere har flere felles connections, hvorav Maria Larsson, Martin Eriksen og Peter Vestby er de dere begge har hyppigst kontakt med. John spiller golf, er fan av Brann, og kom akkurat tilbake fra en reise til Barcelona. Dere studerte begge på BI. John startet i inneværende stilling i 2012, og har tidligere jobbet i følgende selskaper (....). Dere har ikke hatt møter tidligere. Skal jeg sende dagens presentasjon til John? Vil du se på møtehistorikken din med Maria, Martin og Peter?"

Og i bakgrunnen går analyseverktøy som gjør at Microsoft vet mye, mye mer. Når alle klikkene og søkene dine registreres, når alle personer i ditt nettverk og ditt nettverks nettverk kartlegges, når aktiviteter i Office registreres, når din profesjonelle profil utvikles - og spesielt når alt dette sys sammen i en felles pakke kan man snakke om enorm makt. Makt som kan gjøre ditt liv enklere gjennom bedre brukeropplevelser. Makt som kan gjøre arbeidsgivers jobb enklere fordi tilgang på detaljert informasjon om bevegelser i organisasjonen blir mulig. Makt som gjør at Microsoft kan selge masse masse mer tjenester og produkter. "Social Selling" kaller de det selv. 

Microsoft gjorde et smart trekk!

Hele dekket om dealen er tilgjengelig her.

Microsoft kjøper LinkedIn (og med det eier de oss alle)

Denne så jeg ikke komme! Microsoft kjøper LinkedIn for - hold deg fast - $26.2B, eller nesten 220 milliarder norske kroner. Dette er den første dealen Microsoft's nye CEO Satya Nadella gjør, men i følge han selv har han tenkt på dette lenge:

"What is it that's most needed in todays world? For sure I'm a deep believer in productivity tools and communication tools, because that's what empowers people to be able to be great at their job. But think about taking that and connecting it with a professional network, and really having that entirety of what is your professional life be enhanced. More empowered."

Hva betyr dette for oss forbrukere? I tillegg til å levere de mest brukte programvarene globalt gjennom Office pakken, eier Microsoft nå Skype, Yammer, LinkedIn og Slideshare (gjennom LinkedIn's oppkjøp i 2012) og har med dette nesten alle profesjonelle i sin hule hånd. 

At de vil ta grep for å knytte sammen programvare, nettverk og kommunikasjon er det liten tvil om, og med dette oppkjøpet posisjonerer de seg ekstremt godt. Med LinkedIn får Microsoft tilgang på 433 millioner mennesker som (nesten) alle er ressurssterke og potensielle brukere av deres andre tjenester, men viktigere enn det - de får tilgang på ekstremt verdifull informasjon om alle disse menneskenes karrierer og profesjonelle nettverk, deres søkehistorikk på selskaper/jobber/personer, og om alle nye selskaper som blir registrert. Dette fremstår som et ekstremt smart trekk av Microsoft! 


 

Roboter er de nye vekterne


I Silicon Valley er robotene på plass. De ser ut som R2-D2's, høres ut som space invadors, og kjører rundt på kjøpesentre, parkeringsplasser og i gater i teknologiens mekka. Fremtiden er her, og disse robotene er i ferd med å ta over jobbene til vektere og sikkerhetsvakter. 

På Stanford Shopping Mall i Palo Alto fikk vi vårt første møte med K5, de nye sikkerhetsvaktrobotene utviklet av Knightscope. Det er ikke mange måneder siden vi flyttet fra Silicon Valley, men på de få månedene har mye skjedd. Sommeren 2015 traff vi vektere på vårt lokale kjøpesenter. I mars 2016 treffer vi K5's. For mange av de andre handleglade var disse robotene tydelig allerede en del av den nye hverdagen. For oss og andre som nå møtte våre første roboter utenfor en messehall var de en opplevelse. Robotselfies og Robothugs er visst i ferd med å bli nye ord, men de vandrer ikke rundt for å gi opplevelser til besøkende. Dette er de nye sikkerhetsvaktene.

video:20160314 16

K5's er avanserte maskiner. De ser, lukter, hører og føler, og alt de opplever overføres live til bemannede sentraler og menneskelige vakter i området. K5's kan prosessere både ansikter og bilskilt, og kan eksempelvis i løpet av et kort minutt kjøre hele 200 bilnummer opp mot nasjonale databaser og varsle ved treff. De lukter kjemikalier, hører og varsler om innbrudd, og har kontinuerlig toveis kommunikasjon mellom omverdenen og sentralene. Og dette er nok bare starten på en rekke funksjoner som vil utvikles mer og mer og gjøre K5's til avanserte selvstyrte roboter vi vil treffe på og etterhvert oppleve som like naturlig som mobiltelefonen oppleves idag (det er ikke mange år siden folk så langt etter mennesker som snakket mens de gikk).

Noe av det mest interessante med disse robotene er businessmodellen. K5's selges ikke, de leies ut på timesbase til en pris på omlag 1/3 av timeslønnen til en vanlig vekter og under minstelønnen. For $6.25 i timen kan et kjøpesenter, et industriområde eller et nabolag "ansette" en K5 til å bedre sikkerheten. Selskapet bak sier at disse maskinene ikke skal erstatte vekterne, men det er vel ikke noen tvil om at de kommer til å erstatte mange av de.

Robotenes effekt på fremtidens arbeidsplasser har blitt hyppig diskutert i internasjonal presse den senere tiden, og for få dager siden gikk Obama ut og advarte om at robotene kom til å få en betydelig negativ effekt på jobbtilbudet - spesielt i lavtlønnede yrker. En ny undersøkelse fra Bureau of Labor Statistics deler arbeidsplasser inn i tre inntektskategoerier; Under $20 per time, mellom $20-40 per time, og over $40 per time. Mens de høyest lønnede har en lav sannsynlighet for å bli erstattet av roboter i fremtiden, er sannsynligheten for de to andre gruppene henholdsvis 83% (de lavest lønnede) og 31% (de som tjener mellom $20 og 40 per time). En rapport fra McKinsey (2015) konkluderer med at 45% av jobber kan erstattes av teknologien som allerede er utviklet.



Det er ikke tvil om at arbeidsmarkedet er i enorm endring. Disse endringene vil berøre spesielt dagens ungdommer som i høy grad vil avhenge av dyp teknologiforståelse og ekspertise for å i det hele tatt være kvalifisert for fremtidens jobber, men også mange fra foreldregenerasjonene vil oppleve at de erstattes av roboter og andre automatiserte prosesser. Hvis en robot kan gjøre jobben bedre og billigere enn et menneske, er det ikke tvil om hva kommersielle krefter vil velge. Et viktig spørsmål blir hvor grensene til robotens evner vil ligge.


 





 

Dette er på vei ut av hverdagen

Verden endrer seg raskt. Ekstremt raskt! I går satt jeg og tenkte over hvordan mitt forbruksmønster og mine behov har endret seg i løpet av de siste årene. Her er min liste over ting som har forsvunnet fra, eller er på vei ut av, livet:

  • Papiraviser (fortsatt hyggelig med papir, men så var det alt papiret da.... Nå leses nyheter online. La oss diskutere de betalingsmurene som er der nå. Mediehusene må tjene penger, men å bygge høye borger med betal-for-alt-uansett i stedet for on-demand tror jeg ikke er løsningen generelt sett)
  • TV (vi har ikke TV koblet opp mot kanaler lenger. Hos oss er det Apple TV og view-on-demand som gjelder)
  • Kontorpult (med kontoret i vesken jobber jeg der jeg vil - og 24/7)
  • Bøker (bokhyllene er fulle og dekorative - jeg elsker bøker - men det er ikke plass til en eneste bok til. Takk til Kindle og Audible som løser problemet! Hvis noen kan lage en bra bytteordning for bøker på papir er jeg med)
  • CD'er (det er lenge siden vi kastet de ut. Nå er tusenvis av CD'er kategorisert i mapper og befinner seg på hytten, som også er den eneste plassen vi har et normalt stereoanlegg. Hurra for Spotify, Beat og andre musikktjenester)
  • Hustelefon (når hadde vi det sist???)
  • Stasjonære datamaskiner (er det behov for de nå? Ikke for folk flest)
  • Kamera (mobilen har overtatt, men savner kvaliteten fra speilreflekskameraet mitt...)
  • Kino (Apple TV har - dessverre - i all hovedsak overtatt)
  • Minnepinner (er det noen som bruker de idag? Dropbox fikser biffen!)
  • Hard drives (hurra for Dropbox!) 
  • Kjøpesentre (i USA handlet jeg alt på Amazon. Norge krever fortsatt besøk i butikker til en viss grad, men....)
  • Taxi (velger Uber der jeg kan. Igjen litt vanskeligere i Norge - enda)
  • Hoteller (Airbnb er mye hyggeligere)
  • Foto (nå er alt digitalt. For trykk lager jeg fotobøker)
  • Almanakker og kalendere (iPhonen er alt jeg trenger)
  • Post-it lapper (Mac'en har en egen versjon innebygd)
  • Reisebøker (mobilen...) 
  • Ordlister (Google...)
  • Printer (lagre som PDF + Dropbox fikser det meste. Men har en superenkel og billig en for når papir kreves)
  • Vekkerklokker (mobilen)
  • Kart og å spørre om hjelp til å finne frem (Google Maps...)
  • Telefonsamtaler (chat + mail + sosiale medier fikser det meste. Men vil egentlig tilbake til samtalene for alt annet enn kundeservice)
  • Matlaging (i USA fikset diverse apps også dette. Nå er vi tilbake over grytene...)
  • Håndskrift (dessverre....)

Ting som bør forsvinne:

  • Kvitteringer (la meg få de på mail med en gang jeg har handlet - please!)
  • Pass / ID / visum (det må være mulig å digitalisere dette)

Ting jeg vil ha tilbake:

  • Lekser (på papir) som krever foreldres signatur (digitaliseringen har gått for langt. Evt. så er murene for høye. Foreldre har problemer med å følge med på barnas skolearbeid. Dette kan løses digitalt)
  • Håndskrevne brev (fordi ingenting slår dette!)

 Men notatboken min som alltid ligger i vesken min og venter på tanker forsvinner aldri. Man tenker aldri like godt over en skjerm som man gjør over et blankt ark :)

 

 

Sverg troskap til Norge

La ungene gå rundt juletreet med nisselue mens de synger "Glade jul", send alle ungene på julegudstjeneste i kulturarvens ånd, og la oss aldri, aldri aldri akseptere barnebruder i kulturrespektens ånd.

NMRLS7CxX60

"Face the flag.
Put your right hand over your heart,
and pledge."

Slik startet hver morgen for barna mine mens vi bodde i California. I alle klasserom hang det amerikanske flagget sentralt plassert, og før dagen startet ble ungene bedt om å reise seg, se mot flagget, legge høyre hånd over hjertet og sverge troskap til USA: 

"I pledge allegiance to the Flag
of the United States of America,
and to the Republic for which it stands,
one Nation under God,
indivisible,
with liberty and justice for all."

Jeg fikk tårer i øynene og klump i halsen hver gang det var et arrangement der jeg selv fikk være med på dette. Stolt reiste jeg meg opp, la hånden over hjertet og sverget troskap - jeg også. USA var landet vi bodde i i tre år, men det var mer enn det. Det var vårt land. Et land vi følte troskap til.

Byen vår Palo Alto er en multikulturell smeltedigel. På barnas skole var det elever fra over 70 land, og i gymsalen hang flagg som representerte alle disse. Det var rørende å kikke opp og se på alle fargene som minnet oss om den globale verden vi var en del av. Ungenes bakgrunner ble feiret med International Days, og det var rom for både ulikt innhold i nistepakken og ulike interesser. Min eldste gutt ble fan av seaweed snacks og mente at vi måtte sørge for at han fikk det med til snacktime, og yngstemann ble fostret opp på Indisk curry som han delte med bestekompisen.


Ungene gled inn i det amerikanske systemet raskt. De snakket omtrent ikke et ord engelsk da vi flyttet bort, men etter noen måneder lekte de på sitt nye andre morsmål med hverandre hjemme. Å få norsk morsmålsundervisning på skolen var det ikke snakk om - det fikk vi foreldre selv fikse hjemme om vi var opptatt av det - men store ressurser ble satt inn for å lære alle de nyinnflyttede flytende engelsk. Og det var ikke få som var i samme situasjon som oss i denne byen som kontinuerlig tok imot borgere fra hele verden. 



Takhøyden var stor, men - make no mistake - vi bodde i USA og fulgte det amerikanske systemet. I USA feirer man med stolthet det fantastiske landet man er en del av, og i fravær av en nasjonal religion er "religionen" på mange måter nettopp - USA! Vi sverget troskap, heiste det amerikanske flagget, sanket gresskar, og feiret både Thanksgiving og 4th of July med stor stolthet, og i vinduskarmen hjemme stod det norske og det amerikanske flagget side om side og minnet oss om våre to land.

Hvorfor skal vi fjerne det tradisjonelle norske i Norge og gå på akkord med egen kultur og nasjonale lover for å være åpne for andre?

Hvorfor skal ikke ungene kunne gå rundt juletreet og ha på seg nisselue uten at foreldre må gi tillatelse? Hvorfor skal ikke ungene synge "Det lyser i stille grender" og "Glade jul"? Hvorfor skal vi ikke ha skolegudstjenester for alle før jul og påske? Jeg er ikke kristen, men så lenge den kristne kulturarven er forankret i Grunnloven så ser jeg dette som helt naturlig (så får man heller diskutere innholdet i gudstjenestene). Det er en del av vår norske kultur og vår arv. La oss være stolte av det!

Hvorfor skal vi unnskylde uakseptabel atferd og bortforklare det med "annen kultur"? Vi må aldri, aldri, aldri akseptere barnebruder og omskjæring i Norge. Å akseptere det uakseptable er ikke løsningen.

Etter tre år i USA føler barna mine seg like amerikanske som de føler seg norske. Jeg tror det skyldes noen veldig enkle grep:

Fokus på stolthet av USA. Felleskapet i å sverge troskap. Fokuset i skolene på å lære engelsk språk, amerikansk historie og amerikansk kultur.

Det var respekt for alles unike bakgrunner og ulikhetene ble feiret, men i USA var vi i all hovedsak amerikanere. Nordmenn fikk vi være hjemme hos oss selv. 

Gubbetak og andre gullkorn

Det ble mye debatt og kommentarer rundt både Stavrum og mitt blogginnlegg om Telenor, kvinner i ledelse og likestilling tidligere idag. Noen gullkorn fra dagen:

De som skapte bobler:

  • Mannen min påstår at det ikke finnes noe "Glasstak" i Norge. Han sier det finnes et "Gubbetak, bestående av halvfete 55-åringer som hegner om sin egen makt mer enn å ivareta det ansvaret eierne og styret har gitt dem". 
  • Hvorfor skal bare kvinner jobbe for kvinners rettigheter og problemer, og menn bare for mennenes? Dette er jo urettferdigheter som påvirker oss alle.
  • Jeg ser frem til den dagen man begynner å se etter kompetanse - ikke slips

Og de som skapte gulp:

  • Kvinner slitter med sine store følelser. Du ser jo til og med kvinlige fengsels betjenter blir forelsket i fanger, selv om dette er nr 1 NEI, og hjelper dem med å rømme. I norge også.
  • Ingen som bryr seg om rosabloggen din.
  • Slutt å syt. Vær en kvinne som du ble skapt. Dritt lei det her.



Norges kvinnedilemma



I går hadde min 15 år gamle datter forberedelsesdag til norsktentamen. Temaet var "Smaken av Norge" og en av tekstene elevene fikk utdelt handlet likestilling. Artikkelen handlet om en pappa på trilletur, og hvordan likestillingsnorge har forandret kvinnesynet til mange menn fra konservative kulturer.

Så bra, tenkte jeg, men likestilling? Er vi der?

Jeg benyttet anledningen til å fore min datter med fakta og diskusjoner rundt likestilling i Norge, og fortalte:

  • Om hvordan foreldrepermisjonen har økt over tid og er blant de beste i verden. Mens Amerikanske kvinner kun har 12 uker ubetalt permisjon, har norske foreldre hele 60 uker. Er det rart Amerikanske kvinner blir hjemmeværende?
  • Om hvordan fedrekvoten har økt og økt til minimum 14 uker - før sittende Regjering skrudde den ned til 10 uker. Vil gjerne diskutere dette grepet med både Erna, Siv og Monica.
  • Om hvordan norske barnehagepriser er sterkt subsidiert av staten og blant de laveste i verden, og hvordan dette påvirker kvinners yrkesdeltagelse positivt. Fra hun ble født i 2000 til nå har barnehageprisene sunket drastisk, men også i år 2000 var de langt lavere enn det venner i eksempelvis England og USA betaler.
  • Om hvordan kvinners yrkesdeltagelse og fødsler - og ikke oljen - gis æren for Norges velstand. Norske kvinner jobber - nesten like mye som menn og nesten mest i verden. I tillegg føder vi. Dette skaper verdier og gir velstand. 
  • Om hvordan Norge har tatt politiske grep for å fremme likestilling. Fedrekvoten er et middel, men i tillegg ble de største selskapene i Norge i 2003 pålagt et krav om å ha 40% kvinner i styrene. Vi ligger fremst i verden der.  

"Norske kvinner har frihet og respekt" konkluderte min datter. Jeg sa meg enig i det. "Vi er blant de aller beste i verden på mange områder", sa jeg. "Men har en lang vei å gå." Og så fortalte jeg: 

  • Om hvordan norske kvinner gjør dobbelt så mye husarbeid som menn - til tross for at begge er i jobb. 
  • Om hvordan kvinner ofte jobber deltid. Ref punktet over kan man jo spørre seg om hvorfor...
  • Om hvordan kvinner taper lønnsmessig.
  • Om hvordan Norge er en sinke på kvinner i ledelsen. I en relativt fersk undersøkelse havnet Norge på en 50'ende plass når andel kvinnelige ledere ble studert. Land som Jamaica (vinner), Fillipinene, Moldova, USA, Uruguay, Sverige, Australia og Namibia er bedre enn oss. Sjokkerende!
  • Om hvordan andelen kvinner i norske styrer endrer seg hvis man ser på alle selskaper. Vel og merke har ASA'ene et krav om 40% kvinneandel, men det har ikke AS'ene (som det er flest av). Der er kvinneandelen kun 18%
  • Om hvordan det nesten ikke finnes kvinner i norsk toppledelse. I norsk næringsliv er det kun 13% kvinnelige toppledere, og ingen av de største norske selskapene har en kvinnelig sjef. I følge Administrerende Direktør i Econa er sannsynligheten for at dette er tilfeldig kun 0,00000000000000009 %.
  • Om hvordan ingen kvinner ble ansatt når toppledere nylig skulle rekrutteres til noen av Norges største selskaper. Statoil, Telenor og Yara hentet alle inn menn når ny toppsjef skulle ansettes. Og det er flere som dem. Mange flere!
  • Om hvordan menn helst vil jobbe for menn. Ved helt like kvalifikasjoner og lik atferd blir menn både vurdert som dyktigere og blir bedre likt enn kvinner.

Jeg satt med en bismak i munnen mens jeg snakket nesten uten stopp. Burde hun egentlig få denne informasjonen? Kunne hun ikke få fortsette å leve i den tro at kjønn ikke betyr noe? Tross alt har hun vokst opp med en karrieremamma som har startet egne selskap og markert seg globalt som ung leder. Hun har vært med på møter og konferanser, lest om mamma i avisene (på godt og vondt) og møtt flere av de lederne hun leser om på skolen idag. Aldri har hun sett noe som bekreftet det jeg fortalte henne om, og aldri har jeg fortalt henne om mine andre erfaringer som leder. De negative erfaringene som skyldes nettopp det at jeg er kvinne!

I mange år nektet jeg å snakke om kjønn. "Hvis jeg aksepterer at kjønnet mitt er et hinder, aksepterer jeg glasstaket. Men hvis jeg ignorerer det og ikke aksepterer at det er der, så er det ikke der," var resonnementet mitt.

Jeg har endret mening. Glasstaket er der, det må frem i lyset og det må knuses!

Dessverre er situasjonen slik at min datter må jobbe hardere enn guttene for å nå toppen. Hun må være faglig dyktigere og smidigere. Hun vil møte hersketeknikker menn aldri møter på. Hun vil bli vurdert som mindre kompetent selv om hun har eksakt samme kvalifikasjoner som en gutt. Hun vil bli dårligere likt som leder enn en mann som oppfører seg likt.

I alle fall er det fortsatt slik i 2015, og World Economic Forum sin Gender Gap Calculator sier at vi ikke oppnår likestilling i Norge før hun er 133 år gammel basert på nåværende utvikling. Kanskje barnebarnet hennes får oppleve likestilling i Norge?

Idag preges nyhetsbildet av Telenorskandalen. Til tross for at selskapet var bedt om å finne en kvinnelig sjef, fant de ikke en som var god nok. I følge tidligere Styreleder Svein Aaser var det kvinner med i sluttrunden, men idag sprakk nyheten om at ingen kvinner ble kalt inn til intervju.

I en Twitter debatt tidligere i år med en av topplederne i Norge om deres rekruttering av ny styreleder i Gyldendal ba jeg han om å "ta på seg nye briller". Hans argument i ansettelsesprosessen var det samme som går igjen i alle sakene: Vi lette etter kvinner men fant ikke nok kvalifiserte kandidater og måtte velge den beste lederen. Tilfeldigvis var personen (igjen) en mann. Inntil mennene i norsk ledelse og headhunter selskaper tar på seg nye briller og dropper å lete etter et speilbilde av seg selv, vil kvinneandelen i norsk ledelse fortsette å være sjokkerende lav. Og inntil vi når likestilling i norsk toppledelse vil bildet av mannens lederegenskaper og lederstil blir regnet som den riktige. Det er en catch 22 situasjon.

Elisabeth Grieg uttalte at "De største selskapene i norsk næringsliv har fortsatt i 2015 en ledelse like variert og sammensatt som en britisk herreklubb på 1900-tallet". Når norske jenter og kvinner idag ser oppover i selskapene er bildet både ensformig og ensfarget: Hvite middelaldrende dresskledde menn. Hva gjør dette med rekruttering? Hva gjør dette med mangfold? Hva gjør dette med vekstmuligheter?

Kat Cole, en god venninne fra Young Global Leader (YGL) nettverket, er CEO i et amerikansk multi-billion-dollar selskap. Hun har hatt en utradisjonell vei til toppen, og er spesielt bevist på å inspirere og hjelpe unge kvinner oppover. Da en gruppe av YGLs møttes i New York for noen måneder siden, hadde hun som vanlig med seg ett slep av unge kvinner i high school og college alder. Ved å ta med seg lovende jenter og kvinner på jobb, i møter og på nettverkstreff eksponerer hun dem for businesslivet og spennende mennesker, og gjør dem trygge på slike situasjoner tidlig. Den dagen de selv skal fungere som ledere eller styremedlemmer har de allerede sett hvordan det (kan) fungere. Fantastisk! 

Hvis alle hadde gjort som Kat, er jeg sikker på at vi sett en rask endring i andelen kvinner i ledelse. Og vi hadde ikke trengt å vente i 118 år på likestilling!



 

Hvorfor skal jeg bruke tid på å drikke kaffe med deg?

Hver dag får jeg minst en - typisk flere - meldinger fra personer som ønsker å invitere meg på kaffe. Å fylle opp 30+ timer i uken med kaffedrikking er superlett. Så lett at jeg ved å si ja enkelt kunne ha titulere meg selv som profesjonell kaffedrikker. Alle ønsker råd og hjelp. Sjelden jeg får en slik kaffeinvitasjon der det er noen form for balanse. Så hvorfor i alle dager skal jeg velge å bruke min dyrebare tid på å drikke kaffe med deg?

Omtrent hver dag spør en håpefull gründer meg om jeg vil ta en kaffe for å høre på en idé og gi feedback. Omtrent hver dag kontakter en person meg for å be om hjelp til å spre et budskap. Omtrent hver dag kommer en mail fra en person som vil ha feedback eller råd om et eller annet. Eller hjelp til noe. Det er mange som ønsker hjelp.... Hjelp til introduksjoner til mennesker i mitt nettverk. Hjelp til å se på en kontrakt. Gjennomgå en businessplan. Etc. Etc. Etc. 

Før sa jeg ja til mye. Nå sier jeg nei til de fleste. Jeg har verken tid eller råd til å bruke massevis av timer på å være snill. Har jeg lyst til å være snill og hjelpe? Ja definitivt! Jeg vet hvor ufattelig mye det betyr for de det gjelder, og det gjør vondt hver gang jeg sier nei. Har jeg mulighet til å være Moder Theresa? Nei! Tiden min er for dyrebar til å kun drikke kaffe og gi råd. Jeg har eget selskap, egne prosjekter og familie og venner som fortjener å se mer av meg enn de har gjort de siste X årene. Å leve av kaffe er - dessverre - ikke mulig!

Hvorfor sier jeg nei til din invitasjon?

1)   Fordi jeg gjentatte ganger har opplevd å bruke tid på mennesker som ikke viser takknemlighet og følger opp. Delvis mye tid, til alt fra gjennomgang av businessplaner, introduksjoner til personer jeg kjenner, råd, ideer og innspill. Jeg har i timesvis sittet og lest og kommentert på planer. Jeg har hatt lange telefonsamtaler. Sendt intromailer og brukt mine nettverk, for etterpå å tenke "hvorfor i alle dager gadd jeg dette her?". Det mest provoserende er når personer får masse hjelp og ikke viser takknemlighet eller følger opp, for så å et år senere be deg om samme typen hjelp igjen. Hvorfor i alle dager skulle jeg gidde det????

2)   Fordi du allerede i mailen viser at du bare vil ha og ikke gi. "Vi skulle så gjerne ha drukket en kaffe med deg for å få dine innspill på noe" sier folk gjerne. Ok, det er jo greit i seg selv det, hvis det hadde fortsatt med en eller annen tanke om hva du kan gi meg. Alle kan gi noe tilbake. Hjelpe mitt selskap med markedsføring, ta en ryddejobb, eller passe barn. Hva som helst egentlig. Hvis en fremmed hadde kontaktet deg helt uten videre og sagt "Jeg trenger litt hjelp til å få vasket bilen min. Har hørt at du er så god til det. Du har jo masse erfaring! Etterpå skal du få en deilig kaffe". Hadde du sagt ja da? 

3)   Fordi kaffeinvitasjon ikke på noen måte er inspirerende. Hvis du forteller en engasjerende historie og deler din visjon med meg. Hvis du forteller meg om problemstilling du vil løse. Hvis du forteller om deg selv og gir meg tro på at jo du - nettopp du - har det som skal til for å klare dette. Da klarer du kanskje å smelte meg og gi meg lyst til å bidra. Gründerskap dreier seg tross alt lang mer om person enn om idé. Verdien i den tiden jeg bruker da er deg. Å bli kjent med deg! Er du ung og lovende, en person jeg ser for meg kan bli en venn, en idealist som trenger backing - så er det stor sjanse for at jeg virkelig har lyst til å drikke kaffe med deg. Hvis du senere viser at du feiler på punkt 1) har jeg kastet bort min tid. 

Kaffeinvitasjoner fra fremmede som ønsker å drikke kaffe er en gjenganger for mange med meg. Og dette er noe vi snakker om. Hvis du ønsker positivt svar og hjelp må du legge en strategi som gjør at vi får lyst til å hjelpe. Du må følge opp og vise takknemlighet, og gjøre det du kan for å skape win-win. Spør hva du kan hjelpe med. Tilby opsjoner i selskapet (gitt at det er oppstartshjelp). Holdt meg oppdatert på reisen fremover. Bruker jeg gratis av min dyrebare tid på deg, tid jeg kunne ha fakturert mange tusen på til andre, forventer jeg at du gjengjelder dette med det du kan tilby. Det er ikke vanskeligere enn det! 

Det er ikke mer enn noen få uker siden jeg koblet en norsk gründer med en toppleder internasjonalt. Mens topplederen svarte på intromailen umiddelbart måtte jeg purre den norske gründeren, og jeg har enda ikke fått noen oppfølging fra vedkommende. Jeg kan selvsagt snakke med min toppledervenn for å få en rapport, men det burde være unødvendig. Følg opp!

Hver gang jeg opplever slikt tenker jeg meg ytterligere om - igjen og igjen og igjen - før jeg kobler en person med noen i mitt nettverk. Hvis jeg introduserer deg til personer jeg anser som personlige venner - som i dette tilfellet - er det mindre skadelig for meg når uprofesjonalitet og manglende oppfølging skjer fordi vedkommende allerede kjenner meg godt og har varig tillit. Hvis jeg introduserer deg til forretningsforbindelser og du opptrer uproft, kan det smitte over på meg. Dette er jeg ekstremt var på. Jeg introduserer derfor kun til høyprofilerte forretningsforbindelser hvis jeg gjennom erfaring vet at du leverer, og jeg selv ser at det kan ha verdi for vedkommende.

Jeg har selv mange ganger invitert meg selv på kaffe. Senest denne uken. I tidlig fase av min karriere hadde jeg lite å tilby, men jeg hadde en spennende bakgrunn, en glød og et engasjement som folk tente på. Jeg formidlet visjonen, og folk kjøpte den. Min entusiasme smittet over! For mange var dette nok. Jeg ble en vitaminpille i deres corporate liv. Som hovedregel var jeg flink til å følge opp -  jeg sendte oppfølgingsmailer og takket, noen fikk blomster levert på døren, og andre spanderte jeg lunch eller middag på ved en senere anledning. Flere av de som hjalp meg i tidlig fase har senere introdusert mennesker de ber meg om å hjelpe eller bedt om min deltagelse på en event. Selvsagt sier jeg ja da!

Men også jeg har gått i noen fallgruver der jeg har fått av personers tid og ikke gitt tilbake. Møter som kunne ha blitt til relasjoner ble ikke det. Jeg ergrer meg fortsatt virkelig over at jeg ved noen anledninger ikke satte av tid til å følge opp på en god måte. Heldigvis har ikke det skjedd ofte, og resultatet er at jeg har et solid nettverk av mennesker rundt meg.

Noen råd til deg som ønsker hjelp:

  • Inspirer! Hvis det i det hele tatt skal være noen sjanse for at jeg bruker av min tid må jeg føle at jeg har lyst til å gjøre det. Du må tenne min indre motivasjon. Enten er det produktet/tjenesten som gjør det. Eller visjonen. Eller rett og slett du!
  • Skap en win-win! Jeg har full forståelse for at ressurser er knappe, men win-win kan skapes på mange måter. Som påpekt over så er det av og til kun det å hjelpe deg som er min win. Spesielt hvis det gjelder idealistiske initiativer.
  • Følg opp! Vis takknemlighet og hold meg informert. Hvis jeg introduserer deg til noen, så vil jeg gjerne vite hvordan møtet eller telefonsamtalen gikk. Hold meg personlig (ikke på massemailer) informert om utviklingen - på godt og vondt.
  • Vær profesjonell! Sørg for å opptre profesjonelt ovenfor personer jeg introduserer til. Og - igjen - følg opp, både meg og vedkommende! 


Og helt til slutt - til gamle venner og bekjente som jeg har sett så alt for sjelden de siste årene - denne posten gjelder definitivt ikke dere. Inviter meg på kaffe, eller aller helst et glass med vin eller bobler, og jeg er med! Vennskap er den perfekte definisjonen på win-win :)

 
(Dette innlegget ble først publisert på min private blogg Silje Mener)

Jeg redder liv!



I dag skriver TV2 om bSafe. TV2 hjelper deg har sammen med tre jenter og en gruppe eksperter testet de tre mest brukte trygghetsappene på markedet - Watch Over Me, Companion og bSafe - og min app bSafe vurderes som den beste. Jeg siterer:

"Den siste appen i denne testen, bSafe gav både jentene og ekspertene den tilliten de følte var nødvendig å få fra en trygghesapp. 

- bSafe gir deg tillit til at den gjør det den skal i en situasjon der du har behov for den, fordi den fungerer slår Grønli fast."

Bildet er fra TV2 / TV2 Hjelper Deg

Slik feedback varmer gründersjelen! I flere år har jeg og en fantastisk gruppe mennesker jobbet med å utvikle, videreutvikle og levere den beste trygghetsappen på markedet. Vi var først ute. Vi tråkket opp nye stier. Vi investerte i solid teknologi.

Idag kan jeg med hånden på hjertet og rak rygg si at vi har den teknisk beste, mest komplette og sikreste trygghetsappen på markedet. At TV2 bekrefter dette er hyggelig.

Noe TV2 ikke nevnte er at vi i Norge også tilbyr bSafe koblet opp med profesjonelle sikkerhetsselskaper. Hvis du utløser alarmen, har vi i samarbeid med Safe4 Security Group døgnbemannede sentraler som responderer og sender hjelp til deg innen kort tid. Prisen er ikke høyere enn et ukeblad. Samme type proff-løsning leverer vi også i Johannesburg i Sør Afrika der bevæpnede vakter rykker ut hvis du utløser alarmen. Denne typen profesjonelle tjenester er enda i startgropen internasjonalt, men i tråd med det skiftet vi ser innen app-økonomien der app'er er redskaper for å få andre tjenester og ikke bare teknologi.

Bildet er fra TV2 / TV2 Hjelper Deg

Veien hit har ikke vært lett, og den har kostet langt mer enn vi har tjent - rent økonomisk. Det koster å utvikle og drifte tekniske løsninger. bSafe er ikke bare en app, men en tjeneste der vi har personer på 24/7 for å sikre sikker drift og support. Når du leverer sikkerhet kan du ikke risikere at servere faller ned, at apper ikke oppgraderes til nye operativsystemer eller at bugs ikke fikses raskt. Et team står bak for å levere trygghet til deg og dine hver dag!

I Finansavisen for nesten et år siden prydet jeg coveret med tittelen "Bipper Flopper". Økonomisk sett har vi definitivt ikke fått det til. Vi er ikke alene der (dessverre). Flere av de største appene i verden sliter med å tjene penger. Ta Snapchat for eksempel. I fjor tjente de beskjedne $3.1M og gikk $128M i tap. Når man ser den summen i sammenheng med at de er verdsatt til $20B og har hentet inn $1.2B (nesten 10 milliarder kroner) i funding, er det tydelig at de sliter med å gjøre brukere til penger. Det er gjengs for de aller fleste app´er. Jeg tror vi står foran store endringer innen app-økonomien.

Ja - vi har feilet økonomisk, men ikke produktmessig. Vi er størst innen vår nisje - en nisje som fortsatt er veldig liten men som er i vekst. Og - viktigst av alt - vi redder liv. Hver dag får vi mails fra fornøyde brukere, og ofte forteller brukere oss sine bSafe historier. Norske Stian falt 5 meter og ble reddet av bSafe. Han fortalte oss at han ikke hadde vært i livet i dag hvis det ikke var for bSafe. Kvinner mailer oss og forteller om hvordan bSafe forhindret overfall og kidnappinger, og selskaper kontakter oss og forteller at de bruker bSafe på arbeidsplassen. Forrige uke fikk jeg en mail fra en kvinne som skrev dette:

My heart could never express to you the profound gratefulness I have for the bSafe creators and staff.  Your creative wisdom and perfection of technology saved my life - literally!

After having dinner with a group of pastor friends, one of the men offered to drive me to my vehicle located a couple of blocks away.  I accepted.  However, he no intentions on taking me to my car.  It did not take long for me to realize I was in very serious danger.

A couple weeks before, a precious friend had me install your app on my phone and in the moments sitting in the passenger seat of that speeding vehicle two things crossed my mind:  my children being motherless and how can I get to my phone to activate the bSafe app!

Eventually, I was able to activate your bSafe app and notified my friend.  Though I couldn't talk, she could hear and called the authorities.  Because of your attention to the details and commitment to keeping people safe, they were able to find me.

Thank you comes nowhere near to what mine and my family's hearts feel.

Gratefully yours,
(name)


Dette er ikke økonomisk suksess, men det er suksess på så mange andre områder. bSafe redder liv! Jeg er evig takknemlig for at teamet og investorene har gjort dette mulig. Dere redder liv! 

-----
Tittelen ble valgt i god tabloid ånd og med en betydelig bismak. Det er ikke et jeg, men et VI. Jeg er kun en brikke i dette spillet. Takk til dere!

 

Vil du eie en del av fremtidens Norge?



Tenk om du kunne eie en del av fremtidens næringsliv. Om du kunne være med å bygge Norges fremtid uten å selv bli gründer. Om du kunne bli investor i en rekke start-ups på en enkel måte. Dette var en av mange ting jeg diskuterte med DNB's Rune Bjerke idag.

Det startet med en tweet i september en gang. Jeg hadde ingen forventninger om at mitt forslag om kaffe skulle bli fulgt opp, men i forrige uke fikk jeg følgende melding gjennom Facebooksiden min:

Hei Silje Vallestad. Jeg heter Birgithe Thamdrup og er PA til Rune Bjerke i DNB. Prøver å finne en egnet måte å komme i kontakt med deg på, ref kaffe-tweet'n deres. Rune skal til Bergen 3/11,- er du i Bergen da og har du tid til en kaffe i 10 tiden? Hører fra deg, takk! Mvh Birgithe 

Imponert! Alle toppledere der ute - dette er et eksempel til etterfølgelse! Gründere bygger fremtidens Norge, og det etablerte næringslivet gjør klokt i å følge oss med interesse og dialog. En kaffe kan fort bli starten på noe mer. Kanskje er denne det?

Selv om mye har skjedd på gründerfronten siden jeg etablerte mitt første selskap i 2007 da folk sa "gründer-hva-for-noe?", er Norge fortsatt et umodent gründerland og store kulturendringer må til. Bare det å satse som gründer er et oppgjør med janteloven - du kan ikke gründe noe uten å fjerne ordet ikke fra alle de 10 budene i Janteloven - og for at gründerskap skal blomstre må man ha tilgang på kapital, et gründervennlig lovverk, og etablere en can-do attitude der folk applauderes både når de reiser seg, faller og setter seg på hesten igjen. Slik jeg ser det er det største hinderet i Norge idag nettopp kulturen, men hva skal til for å endre den?

Her er det ikke et svar men mange. Et virkemiddel som jeg synes er spennende er et norsk investeringsfond for folk flest der man kan investere i start-ups. I Silicon Valley er alle gründere, jobber i gründerselskaper, investerer i dem eller er kunder. Gjerne alt på en gang. Dette bygger gründerkulturen. Når du kjører fra Palo Alto til San Francisco er det ikke Coca Cola reklamer du ser langs veien, men store skilt som oppfordrer deg til å investere, informerer deg om nye tjenester og om løsninger som gjør det enklere å gründe. Innovasjon og start-ups er allemannseie.

Kan vi få til det her hjemme?

Norge blir aldri Silicon Valley, men mye kan gjøres for å gjøre innovasjon til en nasjonalidrett. Jeg har en idé som jeg presenterte for Rune Bjerke idag: Et start-up fond der du, jeg, naboen, hjørnestensbedrifter og alle andre kan være eiere og investere i norske start-ups. Høyrisiko ja, men gøyere enn å spille lotto og definitivt bedre for norsk næringsliv.

Jeg ser for meg følgende:

  • 40% av fondet investeres i andre profesjonelle venture fond; Alliance Ventures, Viking Ventures, Northzone etc. På den måten er man med på deres investeringer og tar del i deres profesjonelle vurderinger og profesjonelle forvaltning.
  • 40% investeres direkte i start-ups av et nedsatt utvalg bestående av erfarne gründere, næringslivsledere og forvaltere. For å gi råd til disse vil jeg også opprette et Advisory Board med noen av investorene i fondet der helt vanlige folk får være med.
  • 20% investeres i startups i Silicon Valley slik at Nordmenn flest kan ta (eieran)del i den utviklingen som skjer der. 

Folk og selskap kan investere så lite som 5000 kroner eller så mye som de vil.

Det er noen forutsetninger for at dette vil fungere:

  • Alle må gjøres tydelig klare over at det er betydelig risiko og at de kan tape alt, men de får en mulighet til å være med å eie og bygge fremtidens Norge. 
  • Selskapene i porteføljen må følges opp på en profesjonell måte. Her må man knytte til seg dyktige mennesker som har erfaring og kan åpne dører.
  • Investorene (jeg, du, naboen osv) må få oppdateringer om porteføljen vår regelmessig. Vi vil lære om selskapene og gis mulighet til å enkelt kunne hjelpe til med å markedsføre dem gjennom tweets, Facebook osv. Vi må føle at vi eier for kun da vil vi ta eierskap.

Jeg tror et et slikt fond er en stor mulighet for DNB (eller et annet selskap som velger å ta eierskap) til å sette seg selv på kartet som aktiv bidragsyter i å bygge fremtidens Norge. Ved å la alle bli investorer og delta i å bygge Norge, kan Ola og Kari Nordmann også få eierskap i den innovasjonen som skjer. Tenk deg hvilke heiagjenger som skapes da og den enorme muligheten til gratis markedsføring som selskapene i porteføljen får.

Jeg tror på dette. Gjør du?  



 

 Billboards fra Silicon Valley beskriver kulturen godt:











Likestilling starter med delt fødselspermisjon



"Jeg tror jeg skal ta to uker permisjon etter fødselen. Så må jeg tilbake på jobb." Jeg og en god venninne som er gründer av et av Unicorn selskapene i Silicon Valley (Unicorn er betegnelsen på de selskapene som er verdsatt til over en milliard dollar) stod på kjøkkenet og snakket sammen mens barn og voksne løp rundt og koste seg. Det var 17. mai, og huset og hagen var fullt av glade mennesker som enten opplevde 17. mai for første gang eller var glade for en lokal feiring i expat tilværelsen.

Min venninne var høygravid. Terminen var om få dager, og formen hadde heldigvis vært god gjennom hele svangerskapet. Inni meg vred den norske mammasjelen seg. To uker - hvordan er det mulig? Men i løpet av det første året i USA hadde det gradvis gått opp for meg at realiteten for mødre og fedre i dette landet var svært ulik den virkeligheten jeg kom fra. Her var det ikke noen stat som sikret permisjon når barnet er født. I alle fall ikke betalt permisjon på et nivå det er mulig å leve av. Californiamødre er visst nok blant de heldigste i USA, men med norske øyne er rettighetene miserable:

  • 12 ukers ubetalt permisjon med job protection i forbindelse med fødsel, forutsatt at bedriften har minst 50 ansatte innenfor 75-mile radius og at du har vært ansatt i 12 måneder. At jobben er beskyttet er viktig når virkeligheten er at du kan få sparken på dagen uten noen annen grunn enn at arbeidsgiver ikke ønsker deg der lenger. Hvis man kombinerer ulike programmer og oppfyller kravene alle plasser kan man ta så mye som 22 uker ubetalt permisjon med sikker jobb etter perioden.
  • Hvis du har forsikring gjennom State Disability Insurance (SDI) programmet, kan du motta betaling gjennom Pregnancy Disability Leave på opp til 55% av lønn i seks uker. Minimumsutbetalingen er på $50 i uken, mens maksimumsutbetalingen er på $1067 i uken
  • Lengre (og betalte) permisjoner er generelt opp til arbeidsgiver, og i de store bedriftene begynner dette å bli et hett frynsegode


Langt fra den norske virkeligheten.... For min gründervenninne var det umulig å ta lang permisjon. Kulturen er rett og slett ikke slik, og hun måtte tilbake på jobb så fort som mulig. Hun sa to uker før fødsel, og ble hjemme tre. For å gjøre livet enklere skaffet de seg en leilighet rett over gaten fra kontoret hennes. Nanny var ansatt allerede en måned før fødsel, og med brystpumpen i bag'en tok hun fatt på lange dager etter kort tid i god Silicon Valley ånd. Yahoo's CEO Marissa Mayer tok selv kun to uker fri da sønnen Macallister ble født for snart tre år siden, og har uttalt at selskapet ikke skal lide og at hun forventer å være på plass igjen to uker etter at tvillingjentene fødes i desember.

Disse casene er ikke unike. Amerikanske yrkesaktive kvinner forventes å trykke ut barnet og være på jobb igjen innen kort tid. Gjerne før stingene har grodd og barseltårene gitt seg. Resultatet? Høyt utdannede kvinner med topp karrierer forlater arbeidslivet når de blir mødre, og gapet mellom menn og kvinner blir større og større. Selv følte jeg at jeg gikk minst 15 år tilbake i tid hva likestilling angikk da jeg flyttet til Silicon Valley. I Palo Alto var jeg en av svært få kvinner som jobbet, mens jeg i Norge ikke har en venninne som ikke er yrkesaktiv. Det skal sies at jeg aldri har opplevd FAU og andre skolerelaterte aktiviteter drevet med en mer profesjonell hånd enn av de hjemmeværende ex-McKinsey, Ex-Professor, Ex-something mødrene, men det var med bitter smak i munnen at jeg erfarte en kjønnsrolleinndeling som jeg trodde var langt pasé. På tomannshånd kunne flere av kvinnene ytre sin frustrasjon, men når hverdagen er slik at permisjoner ikke eksisterer, arbeidsdagene fort strekker over 10-12 rimer og barnehage og SFO koster minimum $3000 i måneden per barn, er det ikke rart at kvinnene tilpasser seg virkeligheten. Jeg skule bare ønske at flere menn gjorde det samme....

Mens jeg tok min nye virkelighet innover meg gikk det opp for meg hvor fort ting hadde endret seg i Norge. Da min førstefødte kom til verden i 2000 tok fedre sjelden ut mer enn noen få uker permisjon, og vi skulte rart på den ene mamma'en i nabolaget som hadde delt omsorg for datteren. Hva var det for en mor, liksom. Får år senere tok fedre ut stadig større deler av permisjonen, og vi ser rart på de som ikke har delt omsorg. Er du en slik mor som ikke ser at far er like viktig?

Jeg tror ikke dette har skjedd av seg selv. I løpet av denne perioden har det vært flere lovreguleringer som både sikrer kjønnskvotering i styrer (2005), stadig mer fokus på kvinner i ledende stillinger, og økt øremerket fedrekvote ved fødselspermisjoner. Offentlige inngrep for å øke likestilling på mange felt har uten tvil påvirket både samfunnsdebatten og etterhvert kulturen. Nå er det kult å være tilstedeværende pappa!

For fire år siden var jeg den første til å si at mamma'ene fortjente all den fødselspermisjonen vi kunne få. Det er tross alt vi som har båret frem barnet, født og gått i nattlig skytteltrafikk i månedsvis. Nå er perspektivet mitt endret: Likestilling starter med delt fødselspermisjon. 

-----

* Innlegget ble først publisert på bloggen Silje Mener

Halloween på Silicon Valley vis


Snehvit var familietemaet for Halloween i 2012.

Halloween er på vei inn i Norge - til noens glede og andres forbannelse. Tre år i Silicon Valley gjorde meg til fan, og jeg håper vi ser samme engasjement rundt denne festen her i Norge etterhvert. Enda er vi bare i startgropen!

Ting forandrer seg fort. Da vi forlot Norge i 2012 var Halloween så vidt kommet til nabolaget. Jeg sier "så vidt" fordi nabolaget vårt da var selverklært Halloweenfri sone etter at noen hadde brukt "knep" på alle de som ikke stilte med godter noen år i forveien, med det resultat at forbud ble innført og ungene stod med de tristeste øyne da vi gjorde det klart for dem at Halloween ikke var en norsk skikk og ikke ble feiret hos oss.

Nå i 2015 tror jeg de fleste barna her vi bor gikk trick-or-treat. Snopet vårt fikk i alle fall ben å gå på, og klokken ni var den store skålen som hadde vært overfull tom. Yngstemann på 9 var fornøyd med fangsten etter bare 40 minutter, mens 11-åringen kom søkkvåt hjem etter tre timer med flere kilo snop etter å ha fartet Fana rundt både til fots og på bybanen. Det er ikke ofte ungene får snop hos oss, men på Halloween får de kose seg med det de hanker inn. På samme måte som når de går nyttårsbukk.

Halloween tradisjonene vi møtte i USA satte jeg enormt stor pris på. Ikke så mye på grunn av selve Halloween-kvelden, men heller ukene som ledet opp til denne dagen. Vi høstet gresskar på gårdene, og skjærte de ut (Pumpkin carving) sammen med foreldre og barn på skolene. Husene ble dekorerte etter alle kunstens regler og lyste opp mørke høstkvelder i ukesvis, og noen innredet til og med spøkelseshus med levende skuespillere som var åpne hver helg i hele oktober. Her lekte ikke folk Halloween!  På skolene var det Halloween parader, og selve kvelden feiret man gjerne sammen med andre. Voksne og barn side om side ikledd alle slags kostymer. Her var det ikke om å gjøre å være skummel, men å kle seg ut. 

Silicon Valley celebritetene pleier å gjøre litt ekstra ut av denne dagen. Det første året vi gikk trick-or-treat hadde Jobs familien satt opp en tunnel opp til huset sitt. Alle fikk snop, og noen utvalgte fikk til og med iPads. I år hadde Mark Zuckerberg pirater på plass til å dele ut snop hos seg, men ryktene sier at de gikk tomme for tidlig. Marissa Mayer (CEO i Yahoo) pleier selv å ta imot de som går trick-or-treat og hilse på både barn og voksne. I år var hun utkledd som en fargeblyant.

Halloween har nok kommet for å bli også i Norge. Neste år håper jeg på enda flere lysende dekorasjoner og utkledde voksne. Den neste høytiden vi importerer fra USA bør være Thanksgiving. Favoritten over alle favoritter!

Ut å sanke gresskar!
Pumpkin Carving på skolen med foreldre, lærere og elever.
Skumle gresskar!
Halloween parade med fest i alle klasser på skolen.
Skummel mat!
Årets tema hos Jobs familien var Circus!
Med Fortune Tellers...
Og en mann i bur som delte ut godteri til alle barna. Enkelte år har de også delt ut diverse Apple goodies!

Og ekte skuespillere i aksjon!
Halloween hos Jobs.
Halloween hos Jobs.
Mark Zuckerberg sitt hus var også dekorert etter alle kunstens regler. Ryktene sier at Mark var utkledd som en burrito.

Mark's pirater delte ut godteri til alle ungene som banket på.
Marissa Mayer, CEO i Yahoo, har alltid et lekkert dekorert hus.

I år var hun utkledd som en fargeblyant.
De aller fleste dekorerer husene sine.

* Private bilder, venners bilder og noen bilder fra denne siden: http://www.photos-albums.com/halloween-2015-in-palo-alto-album23295/

Kronprinsen, jeg og andre unge ledere

Nei - dette bildet er ikke fra Sikt 2015, men fra da Kronprinsparet gjestet Silicon Valley i 2013.

 

Jeg er så grundig lei av hvordan norsk presse trykker ned, i stedet for å løfte opp gode initiativer og mennesker. Den norske janteloven kveler drivkraft, og frustrasjonen over at Norge er et land der de som skiller seg ut, satser og markerer seg møter skulende blikk fremfor applaus og "you can do it" heiarop, har bare blitt sterkere etter tre år i Silicon Valley. Norge er et bitte lite land helt nord i Europa som mange ikke en gang vet finnes. La oss applaudere hverandre frem i stedet for å stikke pinner i hjulene.

Denne høsten har skulende blikk flere ganger blitt rettet mot Kronprinsen. Først båtturen (get over it! Det må være lov å besøke venner med stor båt uten at alle detaljer om en privat ferie skal deles). Så Global Dignity Day (hvordan det er mulig å kritisere dette initiativet som er en fantastisk suksess over hele verden er fullstendig uforståelig for meg). Nå lederkonferansen Sikt. Å ha en saklig diskusjon rundt monarkiet som styringsform er velkomment og en del av demokratiet vi lever i, men dette oppgulpet en rekke journalister kommer med i sine synsespalter, opplever jeg som destruktivt.

Med Sikt gir Kronprins Haakon unge norske ledere fra alle sektorer en arena der de kan møtes, bli kjent, få faglig påfyll og bygge viktige relasjoner som er med deltagerne videre i lederkarrierene. Temaet i år var ledelse, og gjennom fysiske utfordringer, selvgransking, foredrag og samtaler fikk de unge lederne gjennom to dager satt fokus på god og etisk ledelse. Hva er god ledelse? Det er ensomt på toppene, og å være leder er spesielt ensomt i et janteland som Norge. Å treffe andre mennesker som også sitter i utsatte posisjoner og med mye ansvar, betyr mye for de det gjelder. Slike møteplasser og nettverk kan utgjøre forskjellen på å gi opp under en storm, og å kjøre på videre. 

Vi trenger flere gode ledere i Norge. Spesielt flere kvinnelige ledere og ledere med minoritetsbakgrunner. Å løfte opp ledertalentene og stimulere til viktige samtaler og refleksjoner rundt godt og etisk lederskap i utfordrende tider, er betydningsfullt. Ikke bare for dem det gjelder, men også for Norge. Man kan gjerne mislike lukkede nettverk der noen inviteres med og andre ikke, men faktumet er at slike eksisterer over alt, alltid har gjort det og alltid kommer til å gjøre. Det er ikke mulig å åpne alt for alle, og det er heller ikke hensiktsmessig. Å støtte opp under noen av de som har valgt å begi seg ut på den kronglete og ensomme veien som leder med nettverk og stimulerende påfyll, er viktig og riktig.

Mitt desidert viktigste inspirasjons- og frirom er Young Global Leaders. YGL er et internasjonalt nettverk av unge ledere mellom 30 og 40 år fra alle sektorer og alle land etablert av World Economic Forum i 2005. Hvert år velges omlag 200 unge ledere inn for en femårsperiode.

"Bold, brave, action-oriented and entrepreneurial, these individuals commit both their time and talent to make the world a better place"

skriver World Economic Forum om denne gruppen som både jeg, Kronprinsen og Kronprinsessen er en del av - totalt er vi åtte norske YGLs - og felles for oss alle er at vi er ledere med sterke ønsker og visjoner om å bidra til å skape en bedre og mer bærekraftig verden.

YGL nettverket har en enorm betydning for meg hver eneste dag. Jeg får faglig påfyll og stimuli gjennom konferanser og kursing. Jeg får utvidet perspektivet mitt. Jeg utfordres. Jeg inspireres. Og jeg får støtte, en skulder å gråte på eller mennesker å le med i både opp- og nedgang. Det sistnevnte er kanskje det aller viktigste for meg, og disse nære båndene ville ikke ha oppstått hvis ikke World Economic Forum valgte oss, samlet oss og ga oss en plattform.

Da Finansavisen i desember i fjor lot meg pryde hele coveret med tittelen "Bipper Flopper" var YGL nettverket den gruppen som stilte seg rundt meg og backet meg opp på alle tenkelige måter. De var der på måter venner og familie aldri ville kunne klare. Ikke fordi de ikke bryr seg, men fordi de ikke har den erfaringen som trengs i denne sammenhengen. De vennskapene og båndene jeg har i min YGL familie er uvurderlige, og de gjør meg til en bedre leder og et bedre menneske.

Sikt kan slik jeg ser det på noen måter sies å være en norsk versjon av YGL. Å samle utvalgte unge ledere til en konferanse, gir stimuli og påfyll, men det er det som skjer etter og mellom konferansene som er det viktigste. Hvis Sikt kan utvikle seg til å skape varige bånd og nettverk mellom disse unge lederne, er jeg sikker på at vi ser positive endringer i norsk ledelse fremover. Vi får ledere som tenker på tvers av sektorer og som leder med hjertet i stedet for spisse albuer. Kronprins Haakon legger rammen. Lederspirene må nå selv forme innholdet.

At Kronprinsen etablerer initiativer som Global Dignity Day og Sikt ser jeg på som en modernisering av kongehuset og viktige steg i positiv retning. Vi beveger oss inn i en ny tid, og at Kronprinsparet engasjerer seg aktivt og ikke kun vil klippe snorer kan ikke være noe annet enn bra.

Hvis ikke Kronprinsparet skal få være med å sette fokus på og løfte norske verdier, moral og etikk, hvem skal kunne gjøre det da?

-----

Dette innlegget ble først postet på min personlige blogg, men legges nå ut på min blogg hos Nettavisen etter oppfordringer fra flere.

 
En engasjert Kronprins åpnet dagen.

Prinsesse Ingrid var med mamma og pappa på jobb. Et eksempel til etterfølgelse for andre ledere!

Advokat Sundeep Singh snakket om sitt syn på ledelse. Fantastisk innlegg! Jeg antar at opp mot 20% av deltagerne kom fra minoritetsbakgrunner.

Nesten 200 unge ledere mellom 20 og 40 fra alle sektorer var samlet i Bergen.
 

Programmet var spennende og utfordrende.

Hele 35% av ansatte kan gjerne 
si nei takk til høyere lønn hvis de bare får en ny sjef. God ledelse er viktig! Takk til Professor Morten Hansen for et superspennende innlegg.

Jenny Skavland ledet oss gjennom dagene. Her "griller" hun og to Sikt deltagere Prof. Hansen og Baksaas.

Ericsson CEO Hans Vestberg snakket engasjert om både hvor vi er på vei, og om egne metoder og erfaringer gjennom egen karriere. 
Bente Mikkelsen var sjef i Helse Øst. Hun fortalte åpent og ærlig om å lede en av de største - om ikke den største - turn around'en i offentlig sektor. Jeg setter enorm pris på ledere som tørr å vise sårbare sider og snakke om tøffe perioder.
Kristin måtte jeg si takk til selv. Uten slides fortalte hun historier fra egen karriere. Om autentisitet, være tro mot seg selv og finne seg selv som leder i stedet for å prøve å passe inn i en boks som ikke er deg. 

Kjære Microsoft CEO Michael Jacobs



Kjære Michael Jacobs,

Først av alt må jeg si at det er fantastisk kult at du har engasjert en 20 år yngre mentor. Helt topp! Som du sier selv: "IT-bransjen består av for mange menn på 40 + som tenker likt. Det blir det lite dynamikk av."

Å løfte opp de unge, lytte og se deres perspektiver er viktig. Ikke bare viktig, men kritisk viktig dersom Microsoft fortsatt skal kunne være en global aktør. Flere burde gjøre som deg og engasjere de unge.

Men, herr Jacobs, jeg tror du har gjort en stor feil. To faktisk.

Vinkling 1:
Igjen er det en mann som er valgt, og igjen fylles rommet med testosteron. Jeg liker menn og jobber godt med menn jeg, men vi er vel alle enige om at det ikke mangler mannlige toppledere i Norge. Ei heller menn i toppledelsene for den saks skyld. Når kritikken hagler for at kvinner ikke ble ansatt (Yara, Telenor +++) er svaret alltid det samme: Vi lette etter en kvinne men mennene var bedre kvalifisert. Vi må jobbe med å få kvinnenes kvalifikasjoner opp. Eller som Telenor's nye styreleder Svein Aaser sa: "Vi må sørge for at kvinnene er like kompetente til topplederjobbene".

Nå er jeg av de som mener at det allerede på de fleste områder finnes kvalifiserte kvinner men at man må ta på seg nye briller, men i denne sammenhengen vil jeg likevel ikke fokusere på det men på at du har valgt en yngre mannlig rådgiver. Her hadde du en ypperlig mulighet til å hjelpe en kvinne oppover i systemet.

I mailkorrespondanse med din assistent Inga Kleppe tidligere idag (for jeg forsøkte både via mail og telefon å komme i kontakt med deg direkte i stedet for å bruke offentlige plattformer) fikk jeg opplyst at: "Jeg vet at Michael er veldig opptatt av å ansette kvinner, og det jobber vi med. Magnus var den beste mentor kandidaten for Michael og han ble derfor valgt." Et svar som føyer seg godt inn i rekkene med alle de andre unnskyldningene for hvorfor en kvinne ikke ble valgt. Vi ønsket en kvinne. Vi lette etter en kvinne. Men beklageligvis fant vi ikke en kvinne som var like godt kvalifisert som en mann.

Vinkling 2:
Hvis vi ser bort fra kvalifikasjoner og kun fokuserer på ditt eget argument om at alle tenker likt og at det derfor er viktig med en mentor som ikke faller inn i den samme "menn på 40+" kategorien: Har du tenkt over at du ved å engasjere en mannlig mentor dobler opp testosteronet og så til de grader glemmer 50% av befolkningen? Menn og kvinner tenker ikke likt om IT og bruker ikke IT likt. Perspektivene og ønskene mellom kjønnene er vidt forskjellige. Det er allerede en ufattelig stor overvekt av menn innen IT så jeg vil påstå at mannens perspektiv ivaretas på beste måte. Kvinnens derimot? Ved å velge en mannlig mentor har du doblet opp en ensidig vinkel på verden og glemt halvparten av kundene dine. Eller kanskje Microsoft er underrepresentert blant kvinnelige kunder? Slike valg kan forklare hvorfor dere - og mange andre - taper kvinnene på markedsplassen.

Kjære Jacobs - du hadde en fantastisk mulighet til å ta posisjon som en leder som bygger opp kvinner og tenker nytt. Unge Herr Lie er garantert en topp mann med hodet på rette plass, så dette er ikke et utspill mot han, men derimot et innspill til deg om å "walk your talk".

Jeg anbefaler deg på det sterkeste å ansette en kvinnelig mentor også, og hva med å toppe dette med et advisory board med kvinner i ulike aldre. Benytt muligheten! Det er mange som hjelper deg med å finne gode og riktige kvinner hvis du har behov for det!

Beste hilsen
Silje Vallestad​

IT-gründer, Young Global Leader of World Economic Forum, Speaker, Writer og engasjert feminist som etter tre år i Silicon Valley setter enormt stor pris på hvor langt likestillingen har kommet her hjemme men som er desto mer frustrert over at vi ikke er i mål enda.

Finnes verdens beste lærer i Norge? $1M venter!


I 2014 vant Nancie Atwell, og ble hedret av ledere fra hele verden.

 

Skolene har startet, og debatten ruller. Er norske skoler gode nok? Er lærerne dyktige nok? Sanna Sarromaa skapte både sinne og jubel med sitt innlegg "Oss kunnskapsflyktninger" der hun forteller om hvorfor hun flyttet tilbake til Finland for at barna skulle få en bedre utdannelse, men kanskje finnes verdens beste lærer nettopp hos oss?

The Global Teacher Prize refereres til som lærernes nobelpris, og jeg er så heldig å få sitte i Akademiet som skal velge hvem som vinner en million dollar. Ja - du leste rett - en hel million dollar som etter dagens kurs er over 8 millioner kroner. En betydelig sum penger, og en sum som gjør at globale medier setter søkelyset på lærerne og hvor utrolig viktige gode lærere er for våre barn og fremtiden.

Ti spente finalister venter på kåringen av verdens beste lærer under seremonien i Dubai i mars i år.

 

Med The Global Teacher Prize ønsker vi å feire verdens beste lærere. Vi vil øke fokuset på lærerstanden, statusen til yrket og bidra til å sørge for at flere av de aller beste søker seg dit når de velger sin utdannelse. Barna våre fortjener fantastiske lærere, og verden trenger dem!

Bill Clinton introduserte finalistene.

 

Vi leter etter lærer som underviser barn i alderen 5-18 år i grunnskoler over hele verden. Lærere som inspirerer og engasjerer både elevene sine og samfunnet rundt seg. Lærere som har gitt mer enn det som kan forventes for at elever skal trives, spire og vokse seg til å bli sterke, selvsikre og kunnskapsrike mennesker.

usy3ixT0QpA

Den aller første prisen ble utdelt i fjor. Nancie Atwell fra USA vant blant over 5000 kandidater fra 127 land. Atwell underviser i engelsk og har utviklet en metode for lesing og skriving som har stimulert elevene hennes til å lese i snitt over 40 bøker og utforme 21 tekster fordelt på flere titalls sjangre. Hennes evne til å formidle lese og skriveglede til barn er fantastisk inspirerende, og at hele 97% av elevene fortsetter med høyere utdannelse viser at hun lykkes på en fantastisk måte!  

Kanskje finnes verdens beste lærer i Norge? Du kan nominere deg selv eller en fantastisk lærer du kjenner. Søknadsfristen er 10. Oktober.

 

Zinfandel Sessions: Om den lange veien til suksess


Sent en kveld i desember i fjor fikk jeg en mail fra en venninne og støttespiller gjennom flere år. "Silje - forbered deg på en drittpakke i Finansavisen i morgen. Jeg er her for deg. Vi er her!". Tidsforskjellen på 9 timer ble plutselig hendig, og jeg fikk lest avisen før de fleste andre. Et stort bilde av meg med tittelen "Bipper flopper" lyste opp hele forsiden.

Finansavisen hadde ikke ringt meg, og selv om det ikke kom som et sjokk at den tøffe gjørmen vi stod i ville påkalle medias oppmerksomhet, var det et sjokk at artikkelen dukket opp akkurat da og uten at noen hadde kontaktet meg. Jeg stod midt i en helsemessig ekstremt tøff periode, og på toppen av dette slet selskapet. Artikkelen gjorde det ikke lettere, og jeg så for meg noen uker med drittslenging fra alle kanter. Et av styremedlemmene sa tydelig: "Silje - hvis du ikke får skuta på rett kjøl og lander selskapet på en god måte har du ingen fremtid i norsk næringsliv. Du er død som gründer."  

Det er mye å fortelle om både denne episoden og selskapet både før og etter (ja - Bipper kjører fortsatt på), men det får vente. Historien og mer om selskapet kommer senere. Lykken midt i dette ble Silicon Valley kulturen og et internasjonalt nettverk som tenker på en helt annen måte. Forutsetningen for innovasjon er å feile. Og hva er egentlig å feile? Man kan feile økonomisk men fortsatt være en global ener produktmessig. Man kan tjene bra med kapital, men på produkter verden ikke trenger eller som i verste fall er skadelige.

"I myself have failed and I learn much more in failures than in successes. And failures have put me to such an honest place that prepares me to meet success as a better person."

Jennifer Zhu Scott, investor og gründer

Den kvelden 11. desember i fjor mens jeg satt med Finansavisen foran meg på mobilen og hjertet langt nede i magen sendte jeg ut en lang mail til mine venner i Young Global Leaders nettverket. YGL?ene er alle unge ledere mellom 30 og 40 år valgt ut av World Economic  Forum på bakgrunn av sine lederposisjoner og samfunnsengasjement. Kunstnere, politikere, statsledere og næringslivsledere fra hele verden. Jeg fortalte dem om artikkelen, status i selskapet og mine tanker. Responsen var overveldende. Kjente gründere skrev til meg og fortalte om da alt gikk i dass for dem, og ledende investorer fortalte om hvordan de tenkte rundt innovasjon, feiling og nyetablering. En kjent asiatisk investor, Jennifer Zhu Scott, skrev følgende til meg i en lengre privat chat vi hadde i kjølvannet av artikkelen:

"I am reluctant to invest in entreprenurs who haven´t failed at least a couple of times. I would not recommend them to any of my investors either. In fact just this morning during my advisory discussion with an investor regarding a startup, I advised him not to invest because these couple of entreprenurs haven´t failed yet"

Jennifer sa at jeg gjerne kunne sitere henne på dette, og i samtaler med andre internasjonale investorer ble dette et gjengangstema. Invester i gründere som har feilet. Som Jennifer også sa:

"I myself have failed and I learn much more in failures than in successes. And failures have put me to such an honest place that prepares me to meet success as a better person."

I samtaler med ekstremt suksessfulle gründere i kjølvannet av Finansavisenartikkelen ble feiling et tema vi snakket mye om. Feiling som en del av veien man må gå før man vinner. Hvordan suksessen aldri hadde skjedd hvis de ikke feilet underveis. Gründerne jeg snakket med var alle langt mer opptatt av å fortelle om hvordan de feilet enn om suksessen, og samtlige følte at de gjennom media hadde blitt profilert som overnight succsesses mens de virkelige historiene handlet om å gå på trynet igjen og igjen før suksessen og millionene/milliardene var et faktum.

"Fortell disse historiene, Silje", sa en av gründerne til meg, og med det begynte en bok som har fått navnet The Zinfandel Sessions: The long road to an overnight success gradvis å ta form i hodet. Over en flaske Zinfandel eller to hjemme hos meg eller dem snakker jeg med ekstremt suksessfulle gründere om visjonene, veien, nedturene og det å reise seg igjen. Om å ta risiko igjen og igjen og igjen før man til slutt - gjerne etter mange år og mange selskaper - vinner. Jeg har enda å treffe på en gründer som kan fortelle om en overnight success og dans på røde roser. De virkelige historiene er fantastiske historier om fantastiske mennesker som alle har det fellestrekket at de turte. En forutsetning for innovasjon er å tørre å feile, og typisk å feile igjen og igjen!

Hvilke gründere bør jeg drikke Zinfandel sammen med? Noen flasker er allerede tømt, men det er flere igjen.

Med sliping ble parketten bedre enn ny

Etter tre år i USA kom vi hjem til en parkett som var til å gråte over. Leietakerne hadde hund, og det var dype merker og avskrapet lakk overalt. Tilstanden var faktisk så ille mange plasser at vi så for oss at vi måtte skifte hele gulvet, men med sliping og voksing ble gulvet bedre enn da det var nytt!

Vi kjøpte rekkehuset vårt på Nordås i Bergen i 2006, og satte umiddelbart i gang med en totalrenovering. Det hadde ikke vært gjort noen oppgraderinger i huset siden det ble bygget, så vi trakk pusten dypt og rev ned så å si alt av gulv og vegger og bygde det opp igjen med en ny planløsning og moderne løsninger. Parketten vi valgte i allrommet var av hvitlakkert ask som skulle være den mest slitesterke som fantes på markedet.

Og slitesterk var det gjennom flere år...

Selv med tre barn var det minimalt med merker seks år senere når vi flyttet til USA, men da vi kom hjem skulle det kun noen få blikk til for å skjønne at her måtte alt fikses. Over hele gulvet var det et blanding av dype lange hakk, skrap og ødelagt lakk. Enkelte plasser var tilstanden så ille at vi trodde det ville være umulig å fikse det. Å skifte ut hele gulvet var på ingen måte noen drømmesituasjon, så vi ville teste ut sliping før vi gikk til et så drastisk steg.


Det var merker etter klør over store deler av gulvet.


Riper og skrapemerker


Og dype hakk og merker.

 

Å finne håndverker

For å finne dyktige folk til å gjøre jobben, la vi oppdraget ut på Finn.no. Vi fikk en del henvendelser, men stort sett fra enmannsforetak og personer der organisasjonsform ikke var oppgitt. Jeg ønsket å sette ut jobben til et AS, og Googlet "gulvsliping+Bergen" for å se hvilke leverandører som fantes lokalt. Til en håndfull av selskapene sendte jeg en henvendelse per mail med beskrivelse av jobben og noen bilder av gulvets tilstand, og etter å ha vurdert tilbudene vi fikk inn både gjennom Finn.no og direkte fra selskapene, valgte vi å gå med Hus & Interiør AS som både ga oss et godt tilbud som fullt ut var konkurransedyktig med prisene vi fikk fra utenlandske håndverkere som opererte på egenhånd (og svart for alt jeg vet?), og som også hadde en veldig profesjonell fremtoning.

Kanskje er det årene som gründer som har hatt stort fokus på markedsføring og merkevarebygging som gjør det, men jeg er ekstremt opptatt av hvordan selskap presenterer seg selv. Hus & Interiør AS har både en flott hjemmeside og en aktiv Facebook side med inspirasjon og bilder av jobber. Slikt faller jeg for! Et solid inntrykk gir en følelse av trygghet og profesjonalitet, og når dette ble toppet med fantastisk service fra selskapet, gikk alt som en drøm. 

Sliping, hvitpigmentering og hardvoks

For en som aldri har opplevd sliping av egne gulv før, var dette en ny opplevelse, og jeg ble positivt overrasket over at det både ble mindre støv enn jeg fryktet og at håndverkerne ryddet godt opp etter seg.

Hele prosessen tok fem dager:

  • Dag 1: Gulvet ble slipt med den store maskinen.
  • Dag 2: Alle hjørner og kantene mot vegger ble finslipt og strøk 1 med hvitpigmentering lagt
  • Dag 3: Strøk 2 med hvitpigmentering
  • Dag 4: Strøk 1 med hardvoks
  • Dag 5: Strøk 2 med hardvoks

Ting kunne ha gått raskere, men siden Hus & Interiør tok på seg vårt gulv og ga oss tid i en travel sommerkalender på kort varsel, kunne de ikke kjøre to lag med pigmentering og voksing samme dag.


Den store slipemaskinen står klar til å angripe de 50m2 som skal fornyes

Resultat etter dag 1. Under slipestøvet har en vakker parkett kommet frem. Alle merker er borte og gulvet er glatt og fint!


Etter dag 2. Gulvet har fått ett strøk med hvitpigmentering.


Ferdig! Dette bildet er tatt akkurat på samme plass som de styggeste merkene over befant seg. Glatt og fint! To strøk med hvitpigmentering og to strøk med hardvoks. 

 

Bedre enn nytt!

Og etter fem dager er gulvet bedre enn det var da det var nytt, og vi er strålende fornøyde! Alle hakk og skrap, og til og med alle små gliper som var mellom enkelte planker, er borte. Gulvet har fått en delikat lys farge samtidig som treverket kommer godt frem. Virkelig lekkert! At resultatet ble så bra, hadde vi ikke turt å håpe på!

Neste steg er trappene... 



 

 

 

10 grunner til at Norge er fantastisk


For tre år siden kunne jeg ikke vente med å starte livet i Silicon Valley. Nå ser jeg Norge med nye øyne. Her er min liste over 10 ting som gjør Norge helt fantastisk og som Amerikanere - og andre utlendinger - måper over.

 

(1) Fødselspermisjon:

Den norske permisjonsordningen er en av de aller beste i verden. 49 uker med 100% dekning eller 59 uker med 80% dekning er ikke mindre enn fantastisk. At deler av permisjonen er forbeholdt far gjør ordningen bare enda mer fantastisk!

(2) Nesten gratis barnehage:

Ja - jeg vet at en del vil rope høyt nå, men faktumet er at den norske maksprisen for barnehager på 2580,- kroner per måned for full plass er nesten gratis i et internasjonalt perspektiv. Selv etter den siste prisjusteringen. For ikke å snakke om at du får rabatter hvis du har flere enn et barn i barnehage eller er lavtlønnet. Helt fantastisk! Og i tillegg til statlig subsidiert barnepass får vi også både barnetrygd til poden er 18 år, og tilbud om kontantstøtte hvis vi ønsker å være litt lenger hjemme etter fødsel. Sammenlign de norske prisene med det amerikanske foreldre forteller om. Å betale $3000 per måned for barnepass for de under skolealder er ikke unormalt, og SFO koster fort nesten $1000 per måned. Jeg tror ikke norske foreldre skjønner hvor ufattelig heldige vi er!

(3) Superbillige fritidsaktiviteter:

Jeg måtte nesten le da jeg fikk regningen på årsavgiften fra Bergen Turnforening. 300 kroner! I tillegg kommer drøyt en tusenlapp i semesteret for turning to dager i uken for poden. Jippi! Sammenlignet med de $210 per måned vi betalte for at han skulle få turne to dager i uken i USA er dette superbillig!

(4) Lange ferier:

Tenk over det.... Vi har alle 5-6 uker betalt ferie i tillegg til helligdagene. Dette er en situasjon arbeidstakere fra de fleste land bare kan drømme om. Amerikansk lov pålegger ikke å gi ansatte betalt ferie, men det er normalt å tilby 10 dager i tillegg til offentlige helligdager. De fleste steder snakker vi her om ubetalt ferie.

(5) Korte arbeidsdager:

Våre 37.5 timers arbeidsuker er ikke spesielt uvanlige, men der vi skiller oss veldig ut i et internasjonalt perspektiv er at folk faktisk går fra jobb klokken fire eller fem. Jada - jeg vet godt at mange jobber myyyye overtid - jeg jobbet vel selv sjelden under 65 timer i uken - men mine observasjoner på generell basis er at den normale uken i Norge er langt kortere enn i USA. Det sagt så trenger ikke dette å bety at produktiviteten er lavere.

(6) Gratis utdanning:

All utdanning i Norge er gratis. Til og med universitetsutdanningen. Dette er svært uvanlig i internasjonal målestokk. Gjennom Lånekassen får alle norske studenter tilgang på lån og stipend som sikrer utdanning av høy kvalitet både i Norge og internasjonalt. Støtteordningene er faktisk så gode at en norsk student som studerer ved et Amerikansk universitet ofte sitter med langt mindre i lån enn en tilsvarende amerikansk student.

(7) Gratis medisinsk hjelp:

?Selvsagt!?, tenker mange, mens andre nok roper høyt om egenandelen vi betaler (som maks beløper seg til 2185 kroner før man får Frikort). Men det er ikke selvsagt med gratis lege. I USA avhenger du av private helseforsikringer for å få dekket medisinsk behandling, og selv de beste helseforsikringene har ofte ganske betydelige ?self pay? beløp knyttet til både legebesøk, operasjoner, fødsler og annen behandling. Det er ikke unormalt at self-pay andelen av en fødsel beløper seg til $3000. Vi har gratis helse i Norge! Tenk over hvor heldige vi er! For ikke å snakke om at vi faktisk har lov til å være syke, og får betalt lønn under sykdom.

(8) Trygghet:

Nå må jeg understreke at jeg aldri har følt meg mindre trygg i USA enn jeg gjør i Norge, men folks opplevelse av trygghet er veldig forskjellig. Jeg setter uendelig stor pris på at jeg her hjemme kan la barna løpe rundt ute alene uten å få ?bad mom? stirring fra andre mødre. Tryggheten og friheten vi har i Norge er helt unik. Ikke på grunn av farer eller ikke farer egentlig, men fordi vi har en folkementalitet som omhandler nettopp å føle seg trygg. Litt sånn Kardemommebyaktig (selv om Norge også er i endring der).

(9) Likestilling:

Nei - vi har ikke 100% likestilling i Norge heller, men å flytte til USA var som å flytte minst et tiår - kanskje to - bakover i tid. Å erkjenne hvor langt vi har kommet og hvor heldige vi er, har gjort det enda mer viktig for meg å bidra til at vi når 100%. Før vi flyttet ut lukket jeg øynene for de kjønnsforskjellene som er her hjemme, men etter tre år ute der jeg har sett forskjeller jeg ikke trodde eksisterte lengre er jeg definitivt ny-feminist og fast bestemt på å bidra til at vi så raskt som mulig kommer dit at man ikke lengre trenger å snakke om likestilling.

(10) En pris er en pris:

Å så glad jeg er for å se en pris og vite at det er den prisen jeg betaler. Ikke pris + tax som du må regne deg frem til i matbutikkene, eller pris + tax + tip på alle serviceplasser; restauranter, frisører, vaskeri ++. Klart vi kan gi tips i Norge også når man er fornøyd, men det er en betydelig forskjell på en situasjon der de ansatte ikke får lønn men lever av tips alene og situasjonen her hjemme.

I en serie innlegg fremover vil jeg skrive mer utdypende om de ti punktene over. Jeg forstod ikke hvor heldige vi er i Norge før jeg flyttet ut, og jeg er definitivt ikke den eneste Nordmannen i utlandet som har opplevd denne typen oppvåkning.

"Mamma - det viktigste er jo å komme inn på et godt universitet" sa 8 åringen


Palo Alto har noen av de beste skolene i USA. Aldri har jeg opplevd mer fantastiske og engasjerte lærere enn her, barn som koser seg med læring og et system som virkelig strekker seg så langt som overhodet mulig for å ivareta glede og læringslyst. Men det også det beste har en bakside.

Torsdager mer mor-og-sønn dag. Etter siste time henter jeg 8-åringen på skolen og sammen går vi først til tap-dancing og deretter teaterklassen. Mellom disse to aktivitetene har vi en hel time der vi kjøper middag som vi spiser i parken og bare snakker. Guttungen er en skikkelig "talker". Han snakker om alt og med alle, og har en fantasti og en undring over livet som er fantastisk. Kunnskap suger han til seg og tenker og tenker over alle livets mysterier. Hver torsdag får jeg høre masse om alt som surrer rundt i hoved hans akkurat nå.

The most important thing....

"Lov meg en ting," sa jeg til guttungen da vi gikk nedover gaten og han var midt i en lang utgreiing om American Tiger Salamanders. "Lov meg at du alltid fortsetter å være like nysgjerrig som du er nå." "Well....," svarte 8-åringen. Etter tre år i USA foretrekker han å snakke engelsk, og fortsatte: "The most important thing is to get a good education so that you can get a good college and university." Og så fortsatte han å snakke om salamandere og andre krypdyr.

8 år..... Og det viktigste han kan tenke seg er å komme inn på et bra universitet. Da jeg var 8 år tenkte jeg på å leke med venner, hvilken dukke jeg ønsket meg og spennende bøker. Jeg tror muligens ikke at jeg kjente til ordet ?universitet? en gang. Det var ikke det at jeg ikke var skoleflink eller engasjert. Jeg var begge deler. Men å snakke om universitetsutdannelse eller gode skoler lå fjernt fra min og de rundt meg sin virkelighet. Jeg husker at jeg ville bli lærer da jeg var 8-9 år og nesten daglig organiserte skole for dukkene mine, men det var lek og ikke alvor. Min sønn lekte ikke da han snakket om det å komme inn på et godt universitet som den viktigste tingen i verden. Han var helt alvorlig, og for han var det helt naturlig å tenke det.

Suksess ligger i kulturen

Vi bor i Palo Alto. En liten småby med drøyt 50-tusen innbyggere i hjertet av Silicon Valley. Allerede på barneskolen starter unger her å tenke på videre utdanning og hva som skal til for å gjøre suksess. De skjønner nok ikke hva de snakker om helt enda, men når de vokser opp i byen som huser både Stanford University, de største teknologiselskapene i verden og mange av de fremste businesslederne i verden er det klart at både utdanning og suksess blir viktig. Suksess definert på målene som ligger til grunn her. Barna vokser opp i en kultur der suksess er viktig og der det er viktig å gjøre sitt aller beste.

"Mom - I´m a science geek," sier 8-åringen stolt! "I love learning and I love school!". Det varmer mitt morshjerte og oppleve gleden han har med skole og læring, for han hadde ikke den letteste starten her borte. 6 år gammel og uten å kunne mer enn noen få ord på engelsk startet han i første klasse på en fantastisk barneskole i Palo Alto. Hjemme hadde vi med våre to eldste barn fått oppleve at de kjedet seg gjennom de første to årene fordi de både kunne lese, skrive og regne relativt godt da de startet i første klasse. Yngstemann skulle få slippe å kjede seg så vi gjorde ingenting for å stimulere verken lesing eller skriving før skolestart. Super strategi for Norge basert på våre erfaringer. Veldig dårlig strategi for USA, for når guttungen startet på skolen her borte var han den eneste som ikke kunne skrive både store og små bokstaver og regne ganske avanserte stykker. Mens de andre barna skrev lange historier og lå på norsk tredjeklassenivå i matematikk, startet vår sønn på null med både språk og fag. Det har tatt tid å ta de andre igjen, men den læringslysten han har fått og innsatsen han har gjort er ikke mindre enn imponerende!

Foreldre presser

Skolen bør være en balanse mellom lek og arbeid. Med en norsk bakgrunn tror jeg vi balanserer det ganske godt ut. Vi presser ikke barna hardt, men kulturen bygger opp under at det er kult å være flink og gøy og lære. For våre barn har dette gitt en enorm vekst og et faglig engasjement. For mange andre barn med en annen kulturell bakgrunn er det et enormt fokus og press på å være flink og gjøre suksess. Når skolen er ferdig for dagen kl 15, er det rett videre på ettermiddagsskole for å terpe mer på matte og språk. Barna må være de beste, for hvis de ikke er det kommer de ikke inn på de riktige universitetene og de får ikke stipender. Med en skoleavgift som fort er 30 til 40-tusen dollar i året for utdannelsen alene, er det klart at fremtiden står på spill hvis de ikke tidlig skjønner hvor viktig utdannelsen er.  

Heldige Nordmenn

Som Nordmann er jeg takknemlig for læringslysten barna har fått her borte. For noen fantastiske skoler! Men jeg er også utrolig takknemlig for at norske barn får leke og får støtte fra Lånekassen når de skal begynne på sin utdanning. Gratis utdannelse er en fjern drøm for amerikanske foreldre.

Nordåsgrenda: Verdien av det gode naboskap

Rett før påskeferien i 2006 kjørte vi innom Nordåsgrenda borettslag på vei nordover til besteforeldre. I alle postkasser la vi et brev der vi introduserte oss selv og lurte på om noen ville selge i løpet av de kommende 15 månedene. Vi hadde bodd fire år på Nattland Studentby, ventet tredjemann tre måneder senere, og var klar for å kjøpe vårt første hus. Men det var bare en plass vi ønsket å bo - i Nordåsgrenda!

Allerede samme kveld fikk vi en telefon. Et par som hadde bodd i Grenda siden den ble bygget tidlig på 80-tallet var klare for å flytte ut av sitt tre etasjes rekkehus nå som barna var store, og dagen etterpå hev min mann seg på et fly tilbake til Bergen. To dager senere var vi huseiere - av et hus jeg enda ikke hadde sett selv. Bildene min mann tok da han var på besøk viste tydelig at vi stod ovenfor en totalrenovasjon, men det spilte ingen rolle. Vi hadde fått vårt første hus akkurat der vi ønsket å bo, og vi har aldri angret på det! 

Nordåsgrenda

Hva er det så med Nordåsgrenda? Er det husene? På ingen måte. De ble i sin tid bygget på enkleste måte og er ikke spesielt vakre. Praktiske og av god størrelse til rekkehus å være, men ikke vakre. Kjærligheten til Nordåsgrenda dreier seg om bomiljøet. Om å kunne la ungene vokse opp i et nabolag der de kan løpe barfot i gresset og på sokkelesten til naboer fra de er bittesmå uten at du bekymrer deg. Om å vite at ungene alltid blir sett og tatt vare på av gode naboer. Om sene kvelder på altanen hos naboer mens barna sover ute i telt. Om felleskap rundt store dager og feiringer. Om å vite at det alltid er lekekamerater for både store og små. Om Grendakoret, Juniorklubben, St. Hans feiring, Grendakro, 17. Mai feiring og alle andre fellesarrangementer og fester. Om barnehagen vår. Om et bomiljø der alle tar vare på hverandre og barna har den tryggeste barndommen det er mulig å gi dem.

De Sæle Grender

Det fulle navnet til Grenda er Nordås Sælegrend Borettslag. Selegrendbevegelsen ble startet av Edvard Vogt i 1967, og i sentrum for hans tanker lå ideen om fellesskapet og mangfoldet; "De vennskapelige grender". I midten av Grenda ligger det huset som ble bygget først - Grendahuset. Dette bygget er nabolagets felleshus som huser vår egen barnehage på dagtid og brukes av Grendas beboere om ettermiddager/kvelder og i helgene. Det er her alle samles hver 17. Mai til felles frokost, Grenda's skolebarn har juniorklubb en gang i uken, og tenåringene har bandøvinger. Historiene forteller at Grendahuset i sin tid var det eneste bygget i nabolaget som hadde TV og aviser. I dag har vel alle både en og to TV'er, men Grendahuset er fortsatt hjertet i nabolaget. 

I Grenda er det heller ingen gjerder, og ingen hus har egne hager. Den store tomten - inkludert en større parsellhage til dyrking av grønnsaker (var nok mer i bruk tidlig på 80-tallet enn i dag) - disponerer vi alle i felleskap. Et litt uvant konsept i dag når alle liker å gjerde seg inn og si "mitt", men fantastisk for barna og fellesskapet.

Man flytter ikke fra Grenda

Når mor og far våkner opp en lørdags morgen vet man aldri hvor mange unger som er i huset. Ingen eller ti er like vanlig, og barna løper inn og ut hos hverandre og har et felleskap som man opplever få plasser. Gjennom tre år i USA der all lek planlegges inn i kalenderen merket "Playdate" og barna ikke får gå ut uten følge, har dette vært et stort savn for våre tre. Vi har enebolig og stor egen hage her borte ja, men alle var helt tydelige på at når vi flytter tilbake til Norge igjen er det Grenda vi skal tilbake til. Kommer vi voksne av og til til å savne stor plass og privat hage? Ja! Men på langt nær så mye som vi har savnet å ha smilende unger løpende inn og ut hele tiden. Lykkelige barn gir lykkelige foreldre, og gode naboer gjør mye med hvordan man har det.

Og i Grenda bor fortsatt alle våre gode gamle naboer. Inkludert Edvart Vogt selv med barn og barnebarn fordelt på tre av enhetene. For når man flytter til Grenda, blir man boende. Jeg er sikker på at nabolag som Grenda gjør mye med psyken og helsen til folk. I dag der ensomhet er et økende problem, burde flere tenke fellesskap og samhold når de planlegger og utvikler nye boligfelt. Jeg tror også dette burde ligge sentralt i tanken rundt planlegging av seniorboliger.

Bergens beste nabolag

Den 23. April kåres Bergens Beste Nabolag av Bonansa. Nordåsgrenda leder an nå, og jeg, mann og barn her borte i USA håper på seier og en heidundrende nabofest når vi kommer hjem i juni. Her kan du stemme på det nabolaget du mener bør vinne. 

Et bedre nabolag og naboskap enn i Nordåsgrenda skal man lete lenge etter!

















Slik sikrer du bilder på Mac'en

Hvis du er som meg, så har du tusenvis av bilder liggende på maskinen din. Bilder fra mobilen og minnekort - og gjerne fra flere familiemedlemmer som på ingen måte er tilgjengelig eller sikret på en god måte. I løpet av noen år dreier det seg fort om tusenvis av bilder, gode og dårlige, som bare ligger der og tar plass. Bilder du ikke vil miste og som du aller helst fort vil kunne søke deg fort gjennom, men som akkurat nå er et uendelig stort kaos. Slik var det i alle fall for meg. Nå ser jeg lyset i enden av tunellen....

Å organisere bildene sine er et stort ork som det er hardt å ta fatt på. Jeg satt med bilder fra nesten 15 år - delvis sorter i mapper, og delvis ikke. Noen minnekort visste jeg var lagret flere ganger, og etter å ha sendt inn negativene fra våre første familieår til scanning satt vi også med noen tusen bilder som på ingen måte var sortert. En stor jobb med andre ord, men med god hjelp av fantastisk software nærmer kaoset nå seg et system. Nesten 70 GB av duplikater (dessverre et faktum og ikke en overdrivelse) ble i løpet av de siste dagene slettet, og snart befinner bildene seg i mapper godt organisert etter år og nøkkelord. Klare for overføring til fotobøker og konfirmasjonstaler fordi jeg nå vet hvor jeg skal finne de beste. I denne bloggen forteller jeg om de programvarene jeg bruker. 

Sikker lagring

Det finnes mange systemer for å ta vare på bilder og dokumenter, men jeg selv sverger til Dropbox. Jeg har brukt Dropbox i flere år og kommer neppe til å skifte. Både laptoper, stasjonærmaskin og familiens mobiler er koblet opp mot våre Dropbox kontoer som synker det som tas av bilder og alle dokumenter kontinuerlig mot server. For i underkant av $10 per måned kan du sove godt om natten vel vitende om at alt er lagret på en trygg måte og aldri mistes - selv om maskinen får en kaffekopp over seg, blir stjålet eller mobilen drukner i vann. Jeg har opplevd alt... For en liten ekstrapris kan du til og med sikre deg mot at bilder eller dokumenter du uønsket sletter (eller sletter fordi du tror du ikke trenger dem men angrer etter en stund) er gjenopprettelige i et helt år. Ja - jeg abonnerer på denne ekstrasikkerheten også!

Fjerning av duplikater

Da jeg satte i gang med å organisere bildene til familien for noen dager siden fremstod alt som en uoverkommelig oppgave. Tusenvis.... Og mange duplikater fordelt på et utall mapper som jeg hadde liten kontroll over. Å slette duplikater basert på identifisering med øyet er nær umulig, men jeg tok i bruk MacPaw sitt program Gemini. Gemini koster $9.99 og lar deg identifisere og slette duplikater på en så enkel måte som overhodet er mulig. Du laster ned programmet og drar mappen - eller mappene - du ønsker å analysere over i dashboard. Etter noen minutter er analysen klar og du kan slette alle duplikater på en enkel måte. Med autofunksjonen kan du la Gemini ta kontrollen, eller du kan selv velge hvilke duplikater du vil kvitte deg med. For vår del ble vi kvitt nesten 70 GB av duplikate bilde- og videofiler i løpet av få timer. Dette er en enorm mengde data som frigjør mye plass på maskinen, og også en enorm mengde filer som du slipper å systematisere når du kun sitter igjen med en av hver fil. Fantastisk!

Sortering av bilder

Etter å ha kvittet meg med alle duplikatfiler startet arbeidet med å navngi bildene. Mitt ønske var å ha alle filer sortert etter år og keywords. Jeg hadde startet med et system der bilder var sortert i mapper, men konkluderte etter hvert med at antallet mapper ble så stort at de i seg selv utgjorde et kaos. Jeg ønsket to hovedmapper - foto og video - der undermappene var år med bilder sortert etter dato med keywords. Dette ville gjøre det lett både å bla seg gjennom et år samt å søke etter et bestemt bilde.

Mobiler, kamera og andre devicer navngir bilder på ulike måter. Av den grunn blir denne jobben fort kompleks. Det finnes ingen enkel vei til mål, men med en software som enkelt lar deg enten gi et helt nytt navn eller legge på keywords på en serie bilder på en gang blir jobben betydelig enklere. Jeg brukte Batch File Renamer til $14.99. Dette er et enkelt program, men det gjør jobben på en enkel måte. Du bestemmer selv om du vil endre hele navnet til en serie med bilder eller om du vil legge på keywords før eller etter navnet bildene allerede har (ofte dato). Ved å dra en serie med bilder over i dette programmet har du på få sekunder sørget for et nytt navn som enkelt er søkbart.



Arkivsystem

Her er smaken som baken. Det finnes ingen fasit. Systemet jeg har valg er først å sortere foto og video i to ulike mapper. Årsaken til dette er todelt:

  1. Video og foto brukes på ulike måter og kan ofte ikke brukes på samme måte. Du kan for eksempel ikke bruke video i en fotobok, og man trenger ofte ikke å søke i foto og video parallelt.
  2. Video tar betydelig mer plass enn foto, og jeg velger derfor å ha video tilgjengelig i skypen (for min del Dropbox) og ikke ha disse lagret lokalt på maskinen til enhver tid. Dette er rett og slett for å spare plass på selve laptopen.

Deretter har jeg valgt å sortere etter år. I både foto og videomappene har jeg alle filer sortert etter år; 2015, 2014, 2013 osv. Og under hvert år har jeg en strøm av filer sortert etter dato og keywords som gjør de enkelt søkbare. For eksempel er et bilde fra vår tur til Zion nasjonalpark lagret med navnet: ?2014.03.22, Zion, Angels Landing - 37?. Batch File Renamer gjør mesteparten av denne jobben for deg. 

Mine råd

  1. Sørg for å alltid ha en backup av alle bilder i skyen. Å ha backup på minnebrikker eller eksterne harddisker ville jeg aldri ha gjort ettersom de kan forsvinne. Jeg bruker Dropbox og synes det funker fantastisk og sømløst. Bildene lagres i skyen av seg selv og jeg trenger aldri å bekymre meg for å overføre de (sortere de er en annen ting...).
  2. Kvitt deg md duplikater og annet søppel på maskinen. Jeg bruker Gemini til å fjerne duplikater, og bruker CleanMyMac 3 til ukentlig vedlikehold.
  3.  Sørg for at bilder, videoer og andre filer har navn som gjør de enkelt søkbare. Hvis du ikke klarer å finne bildene dine på en enkel måte har de liten verdi. Gi filene dine navn som gjør at du kan finne de på en enkel måte ved søk, og sortert dem i hovedfoldere etter år.

 Hvis du starter fra scratch med å sortere år med bilder og video tar denne jobben noen timer, men deretter dreier det seg om enkelt vedlikehold. Lykke til!

Følg meg på Facebook her
  

De 25 hotteste start-upene i Silicon Valley nå

Business Insider slapp akkurat sin liste over de hotteste oppstartsselskapene i Silicon Valley for øyeblikket. Listen er satt sammen basert på samtaler med investorer, ansatte, journalister og andre, og dekker et bredt spekter.

Av de 52 gründerne involvert i disse selskapene er det kun 7 kvinner. Over 900 millioner dollar (!!!) har blitt investert i disse selskapene alene!


Parenthoods

Parenthoods er det det høres ut som - en foreldreblogg. Best kan denne beskrives som en mobilversjon av mammablogger og foreldreforum der foreldre kan få råd og tips, avtale treff og selge utstyr basert på lokasjon. Selskapet ble startet av Jeni Axline som er den eneste kvinnelige gründeren fra Y Combinator sin Class of 2014.

Nettside: www.parenthoods.co
Funding: $1.3M
Lanseringsdato: August 2014


Product Hunt

Product Hunt er nettsiden som hjelper deg å finne de neste hotte produktene. Hver dag presenteres 20-40 produkter, start-ups, apps og websider, og leserne avgir sine stemmer - ?hot or not?. Siden brukes hyppig av gründere for å teste sine produkter og av investorer.

Nettside: www.producthunt.com
Funding: $7.5M
Lanseringsdato: November 2013


Bannerman

Bannerman lar deg bestille dørvakter til private events on-demand og innen 30 minutter. For $25 per time kommer en sterk mann til bestemt lokasjon - alle sikkerhetsklarerte av FBI og Department of Justice. Burde kunne blir populært blant foreldre når poden skal ha hjemme alene fest.

Nettside: www.getbannerman.com
Funding: $120K
Lanseringsdato: Juni 2014

 
Shyp

Shyp er på mange måter din private postmann. I stedet for å dra på postkontoret selv, lar Shyp deg sende pakkene hjemmefra. Bare ta et bilde av det du ønsker å sende og angi destinasjon (worldwide), og innen minutter kommer en person hjem til deg og henter. Kostnadsstrukturen er enkel: Standard laveste portotakst + $5.

Nettside: www.shyp.com
Funding: $12.1M
Lanseringsdato: Mars 2014


HackerOne

Hos HackerOne kan bedrifter rett og slett leie seg sin egen hacker for å teste sikkerheten til egne systemer. Dessverre nødvendig. HackerOne tar 20% av det hackerne tjener for å identifisere og hjelpe til med å fikse sikkerhetshull.

Nettside: www.hackerone.com
Funding: $9M
Lanseringsdato: Tidlig 2013

Juicero

Dette selskapet skal produsere juice på den friskeste og beste måten noensinne. Hevdes det. De har ikke lansert enda, men det snakkes både om en helt ny type juicepresse, frukt direkte fra trærne og kanskje til og med egne gårder.

Nettside: www.signup.juicero.com
Funding: $120M
Lanseringsdato:


Lumoid

Lumoid er nettsiden som lar deg teste ut wearables, droner, 3D printere og annet før du kjøper. Try before you buy.

Nettside: www.lumoid.com
Funding: Ikke tilgjengelig
Lanseringsdato: Januar 2014

Slack

Slack er en kommunikasjonsapp for bedrifter som har tatt av og vokser organisk og raskt. Med Slack kan en bedrift opprette gruppe chatroom der de kan dele dokumenter og samarbeide online.

Nettside: www.slack.com
Funding: $180M
Lanseringsdato: Februar 2014


Mattermark

Mattermark er en plattform som holder investorer informert og up to date om interessante start-ups. De bruker news, Twitter, SEC filings, CrunchBase, AngelList og mer som kilder. 

Nettside: www.mattermark.com
Funding: $9.9M
Lanseringsdato: Juni 2013


Luxe Valet

Luxe Valet er en ny tjeneste - levert gjennom en app - som parkerer bilen for deg i de store byene. De kan til og med fylle bensin og sørge for vask før du henter den igjen. Start opp appen, si hvor du vil levere og appen tracker deg og stiller med en Luxe sjåfør når du ankommer. Prisen er $5 per time eller $15 per dag.

Nettside: www.luxevalet.com
Funding: $25.5M
Lanseringsdato: Oktober 2014


Casetext

Formålet til dette selskapet er å gjøre advokat- og rettsspråk leselig for alle.

Nettside: www.casetext.com
Funding: $8.8M
Lanseringsdato: Juli 2013


BloomThat

Dette selskapet leverer blomster direkte til mottager innen 90 minutter. Prisen for en bukett starter på $35 inkludert levering. 

Nettside: www.bloomthat.com
Funding: $2.4M
Lanseringsdato: Februar 2013


Gogoro

Dette selskapet er scooterverdenens Tesla. I alle fall hevder de det. Har akkurat lansert etter å ha jobbet i skjul i noen år. 

Nettside: www.gogoro.com
Funding: $300M
Lanseringsdato: Januar 2015


Eero

Eero skal sørge for at du får stabilt wifi i hele hjemmet ditt. Gjennom små bokser der en kobles til modemet og de andre direkte i stikkontakten, hevder selskapet at det skal bli stabilt nett overalt. Pris: $125 for en boks, og $299 for tre. 

Nettside: www.eero.com
Funding: $5M
Lanseringsdato: Februar 2015


Zen99

Zen99 er tjenesten for freelancere i alle felt. Med denne tjenesten får selvstendig næringsdrivende tilgang på finansielle verktøy, mulighet til å estimere skatt, tilgang på helseforsikring m.m.

Nettside: www.tryzen99.com
Funding: $2.6M
Lanseringsdato: August 2014


AltSchool

AltSchool er en ny online plattform som tilbyr barn i alderen barnehage til ungdomskolen nye læremåter, individuelt tilpassede opplegg og mer fokus på child-centered learning enn standard læreplaner. 

Nettside: www.altschool.com
Funding: $33M
Lanseringsdato: April 2013


Guardant Health

Dette selskapet skal la personer teste seg for ulike kreftformer gjennom en enkel blodprøve i samtid. 

Nettside: www.guardanthealth.com
Funding: $90M
Lanseringsdato: Offenliggjorde seg i Februar 2014

 

Happy Home Company

Happy Home Company gir alle huseiere tilgang på Home Managers. Tanken er at mens leietakere har en huseier som er ansvarlig for å fikse ting, må eierne klare dette selv. For $9.90 per måned får du tilgang på hjelp til å skaffe kvalifisert hjelp til det du måtte trenge som er referansesjekket. 

Nettside: www.thehappyhome.co
Funding: Ikke offentlig
Lanseringsdato: Desember 2014

 
Clara Labs

Clara Labs er et AI system som skal opptre som din personlige assistent og skal kunne hjelpe deg med ting som å planlegge møter, holde orden på kalenderen, håndtere innboksen m.m. Første måned er gratis, men deretter vil det koste $200-600 per måned. 

Nettside: www.claralabs.com
Funding: Closer en runde nå
Lanseringsdato: 2014

 
Teespring

Teespring lar alle bli profesjonelle t-skjorte designere. I stedet for å bestille et antall up-front som du ikke vet om vil selge ut, eller bestille en og en til høy enhetskostnad, lar Teespring deg selge nødvendig volum før du en gang trykker den første skjorten. Selskapet håndterer også betaling og shipping til dine kunder. 

Nettside: www.teespring.com
Funding: $56.9M
Lanseringsdato: 2012

Even

Even er en betalingstjeneste for de lavest lønnede som gjerne har ujevne utbetalinger fra uke til uke og der Even tar noe av risikoen og tilbyr sikker stabil ukentlig inntekt. Som en forsikring for de lavest lønnede i et system der NAV ikke finnes.

Nettside: www.whatiseven.com
Funding: $1.5M
Lanseringsdato: Januar 2015  


Checkr

Med alle de nye tjenestene som tilbyr kjøring, varelevering, vasking, handling, parkering m.m. som popper opp i Silicon Valley og USA, er det behov for å gjennomføre bakgrunnssjekker av personene som skal utføre jobbene. Checkr fikser dette. 

Nettside: www.checkr.io
Funding: $9.1M
Lanseringsdato: April 2014

 
Move Loot

Move Loot er som Finn for møbelsalg - bare at de håndterer alt. Henting, annonsering, oppbevaring, salg og frakt. 

Nettside: www.moveloot.com
Funding: $11.8M
Lanseringsdato: Januar 2013

Sendbloom

Sendbloom hjelper selskaper med å effektivisere salg gjennom å hjelpe med forhåndsdefinerte epostkampanjer og oppfølginger av leads. 

Nettside: www.sendbloom.co
Funding: $1.3M
Lanseringsdato: Mai 2013


Le Tote

Le Tote er en abonnementstjeneste for klær. Når du blir medlem fyller du ut et skjema og forteller om din stil, og hver måned får du sendt en boks med klesplagg og tilbehør hjem til deg. Du kan velge å kjøpe gjenstander, eller shippe tilbake alt innholdet og bare ha gleden av å kunne ikle deg nye ting hele tiden. Koster $49 / mnd. 

Nettside: www.letote.com
Funding: $10.6M
Lanseringsdato: August 2012