hits

Jed DNA-tester meg!

Har du DNA-testet deg? Det gjør jeg nå, og det kan du også gjøre i Oslo under FutureTalks i august. Om du vil og tørr…..

Igang med DNA-test fra MapMyGenome. Spent!

For noen år tilbake gjennomførte jeg min første DNA test. Dette var mens jeg bodde i Silicon Valley, og testen fra 23andme var på alles lepper. Jeg bestilte tester til meg og mannen - og de ble liggende på kjøkkendisken i ukesvis før jeg turde ta testen. Deretter var det å vente på svarene, og ta et stort glass rødvin før jeg logget inn på portalen min.

Og det var absolutt ikke noe å bekymre seg for! Kjempespennende var det faktisk. Første del vår åpenbare sannheter - som øyefarge, hudfarge, hårtype, smaksløker med mer  - men som det jo var artig å se at de kunne identifisere gjennom litt spytt. Resten var dypdykk inn i sykdommer og andre ting man er disponert for. Ikke detaljerte beskrivelser på noen måte, men mine sannsynligheter. Hvor mye høyere eller lavere sannsynlighet enn gjennomsnittet har jeg alzheimers, alkoholisme, astma, brystkreft og masse flere sykdommer. Her fikk jeg meg både positive og negative overraskelser - og jeg er veldig glad for å vite om begge deler. Ikke detaljer om noe, men litt mer informasjon enn jeg hadde før!

Den testen jeg gjennomfører nå er fra det India baserte selskapet MapMyGenome, og denne DNA analysen går langt dypere og er langt mer omfattende enn den jeg gjennomførte med 23andme. Del en gjennomførte jeg denne uken - spyttinnsamling! Nå er testen sendt til labben, og steg 2 (motta komplett DNA analyse) og steg 3 (konsultasjon med genrådgiver) står igjen på planen. 

Jeg grugleder meg! Hvis det er en ting jeg er overbevist om så er det at å vite er bedre enn å ikke vite. Kun da kan jeg legge forhold til rette slik at jeg kan ta grep som gjør at det jeg er disponert for IKKE slår ut. For å være disponert for en sykdom - eksempelvis for diabetes - og å få en sykdom er IKKE det samme!

Følg reisen, og hvis du vil kan du også DNA-teste deg under FutureTalks i Oslo. 

 

V2JpQht4JnQ

 

Gi ungdommen plass!

Det skjer noe magisk når man kobler unge engasjerte mennesker med de etablerte ledestjernene. Mens de unge får relasjoner som kan hjelpe dem å skalere sine prosjekter raskere, får topplederne ny kunnskap, energi og driv. Sammen er de dynamitt!

Tidligere Utenriksminister (USA) Henry Kissinger og jeg på slottet i Praha høsten 1998. En mann som lyttet, ga råd og inspirerte til videre arbeid. Foto: Privat

"Every big project starts with a good idea and a great portion of naivity!". Det var høsten 1998 og jeg hadde akkurat engasjert fortalt USAs tidligere utenriksminister Henry Kissinger om ungdomsorganisasjonen jeg hadde startet sammen med en kompis - World Voices. Gjennom to større prosjekter skulle vi skape plattformer som koblet engasjert ungdom og verdensledere i dialog om de store utfordringene rundt millenniumsskiftet.

Kjenner jeg meg selv rett så var ikke dette akkurat en elevator pitch jeg kom med, for det var ikke tvil om at det var en rekke mennesker som trippet rundt han for å få oppmerksomhet. Men han lyttet, stilte engasjerte spørsmål og lot min unge energi smitte over på seg. Så fortalte han et par historier selv - innledet av setningen over - om hvordan man må tro, tørre og satse hvis man skal gå fra drøm til virkelighet.

Kissinger fulgte meg fra sidelinjen gjennom flere år, og han var ikke den eneste av topplederne jeg traff på den tiden som holdt kontakten. Når jeg har reflektert rundt dette i ettertid tror jeg det bunner i noe så enkelt som at de kjente seg igjen i den unge - kanskje naive - energien fra egen ungdomstid, og at denne energien også ga positive bidrag i deres liv. De lærte om ungdommens perspektiv fra meg, og min optimisme og driv smittet. Lysten til å hjelpe og være litt med på reisen kom av seg selv tror jeg. Og jeg selv ville aldri ha klart å løfte mine prosjekter så mye på så kort tid uten deres støtte. Både viljen til å skrive i boken, holde foredrag og åpne dører, men minst like viktig var ordenen - "Det du gjør er fantastisk! Stå på! Jeg heier på deg!" - anerkjennelse og klapp på skulderen som dette ga meg driv og energi til å fortsette når mine ressurser var tappet.

Lansering av boken "Har du 2 sekunder?" som samlet bidrag fra unge mennesker over hele verden og etablerte ledestjerner i tanker, drømmer, visjoner og bekymringer om fremtiden. Dagbladet

Den gang var jeg en ung spire med store drømmer og visjoner. Nå nærmer jeg meg 40, og kan ikke lenger skryte på meg å være ungdom selv. Men med alderen kjenner jeg mer og mer på viktigheten av å dra med de unge i diskusjonene. Før var det jeg som var den ungdommen som banket på dører (og sparket ned noen) mens jeg kjempet meg opp og frem. Nå er jeg eldre og i en posisjon der jeg kan hjelpe engasjerte unge mennesker som kjemper for en bedre verden med å nå sine mål litt raskere.

Jeg er overbevist om at de store utfordringene - og mulighetene - som verden står ovenfor IKKE kan løses i siloer. Vi kan ikke la teknologieksperter alene definere rammene for techutviklingen - her må filosofer, psykologer, politikere og andre bransjer på plass. Og det samme gjelder alle andre sektorer - klima, utdanning, helse? - vi løser ikke fremtiden i fortidens gamle siloer. For ikke å snakke behovet for å tenke globalt - det som er rett i San Francisco er ikke nødvendigvis rett i Tokyo, Oslo eller Nairobi.

Og i alt dette - i alle diskusjonene - må de unge tas med. Verden endrer seg raskere enn den har gjort noen gang tidligere, og hvis ikke fremtiden selv - de unge - skal være med å definere sin egen fremtid, hvem skal ha den rollen da? Vi MÅ sørge for å løfte de unges stemmer opp og frem, ta dem alvorlig og sørge for at de ikke bare får tilskuerplass med solide plasser ved bordene i alle disse diskusjonene.

FutureTalks har et fokus på dette i alt vi gjør. Av de 100 lederne vi tar med på arktisk ekspedisjon, er over 30 under 30 år. Fantastiske unge mennesker fra hele kloden som brenner og jobber for en bedre verden, og som vil være vitamininnsprøytninger for de eldre lederne vi har med og dra nytte av deres erfaring og nettverk i sitt arbeid. 

Hvis det er en ting jeg er 100% sikker på så er det at magi kommer til å skje langt oppe i nord i august!

Meet Emi Mahmoud - a refugee from Sudan and a World Poetry Slam Champion using her voice to inspire change. She is a UNHCR High Profile Supporter, a Yale Global Health Fellow, and a Leonore Annenberg Scholar. Emi dedicates her time to spreading understanding through poetry and advocacy, particularly for the cause of refugees and disadvantaged communities the world over. Named one of BBC's 100 Most Inspirational Women, she spoke at the Laureates and Leaders Summit in New Delhi in 2016 to help launch the historical 100 Million child advocacy campaign. She has partaken in multiple White House roundtable discussions, including a session with President Barack Obama. Mahmoud has spoken and taught in 16 countries. Her poetry book, Sisters' Entrance, will be released by Andrews McMeel in 2018. FutureTalks
Hari Tamang from Nepal was only 7 years old when he was sent far away from home to work as a dish washer and servant. As one of 12 siblings from a poor family, he needed to make an income for his family when most kids go to school and play with their friends. Growing up as a child worker, orphaned at a young age, surviving a bomb blast directed at his bus, and seeing children around him dying of hunger, he has experienced more hardship than most will ever do, but this has made him an activist fighting to make a positive change in the world. Receiving a scholarship to attend the United World Colleges turned his life around. This is a story about one amazing young man?s journey from poverty to activism. About how tough experiences can be used for good, and about the impact of education and being given opportunities.
Meet James Whelton. At 14 he developed a web app that allowed doctors in the US to view a brain scan over the internet. It saved his neighbors kid. At 16 he became a world celebrity for being the first person globally to hack the iPod Nano. At 18 he founded CoderDojo - a global movement of over 1700 coding clubs that weekly teach over 50.000 kids to code. Yet still he was seen as a failure at school. He didn?t fit into the standard box of education. Today James is 25 years old, and has built and exited multiple companies. He was awarded Forbes 30 under 30, and serves as an advisor to multiple venture capitalists and corporate executives. "Screw creating the next Mark Zuckerberg, Whelton says. "I want to see kids who become passionate about programming and go into medicine and politics, go into whatever field and use their skills to solve problems there and completely revolutionize it. I think that is infinitely more powerful to our society."

 

Spør - hvis ikke kommer du garantert ingen vei!

Jeg var 13 år gammel da jeg bestemte meg for at jeg skulle redde verden. Den litt naive unge stemmen min har jeg klamret meg fast i, for hvis man ikke tror at man kan gjøre en endring får man det i alle fall ikke til! Man må tro, satse og tørre å feile!

Hillary Clinton, jeg og to av de frem andre ungdomsdelegatene på Forum 2000 konferansen arrangert av President Vaclav Havel i Praha i 1998.

Som barn ble jeg alvorlig syk med revmatisme. Jeg var inn og ut av sykehuset i to år - bundet til krykker, rullestol eller senga i lang tid. Man blir fort voksen når man som barn går gjennom alvorlig sykdom, og da jeg kom meg på beina igjen rett før ungdomsskolen startet ble det klart for meg - "jeg ble frisk av en grunn, og min rolle er å gjøre verden bedre!". Den gang 13 år. Nå snart 40. Gjennom alle disse årene har misjonen vært den samme, men prosjektene og fokuset har variert gjennom livsfasene.

Jeg vokste opp i Florø - en liten by helt vest i Norge og det var der jeg startet reisen med å redde verden. Først veldig lokalt med ungdomspolitikk og journalistikk; jeg kjempet for at ungdomshuset Docen skulle bestå, var med på å starte det første Fylkestinget for ungdom i Norge, og jobbet som journalist i både lokalavisen og lokalradioen. Som journalist fikk jeg sette søkelyset på de sakene jeg mente trengte mer fokus (medias makt ble tidlig tydelig for meg), og være med på å sette dagsorden i politikken. 

 

Engasjert ungdom krever at ungdomshuset skal bestå.


Fordelen med å være ung og naiv er at man ikke er redd for å banke på dører og spørre, og jeg fikk tidlig erfare at folk sjelden sier nei. I alle fall ikke hvis du banker hardt og lenge nok. Det er alt for få mennesker spør om hjelp, og hvis man ikke spør skjer det i alle fall ingenting. Det verste svaret du kan få er tross alt ?nei?. Steve Jobs forteller litt om sin erfaring med dette i denne lille videoen fra 1994:

 


"Most people never ask. And that's what separates the people that do things from the people that dream about them. You have got to act. And you've got to be willing to fail!"

Jeg forlot lille Florø som 17 åring da jeg flyttet til Wales for å gå på United World College, og engasjementet gikk fra lokalt til internasjonalt omtrent over natten. Jeg arrangerte en større demonstrasjon mot de franske atombombeprøvesprengningene i London, flere eventer på skolen og etablerte min første internasjonale ungdomsorganisasjon sammen med en kompis som 18-åring. World Voices het den, og gjennom en tre-dagers konferanse i Queen Elizabeth Hall i London og utgivelsen av en bok skulle vi samle unge engasjerte mennesker og globale ledestjerner i dialog rundt de store utfordringene for det kommende årtusenet (dette var på slutten av 1990-tallet).

Demonstrasjon mot de franske atombombeprøvesprengningene (London, 1995). Bildet er fra The Guardian.

For oss var det helt selvsagt at vi skulle få med oss Dalai Lama, Hillary Clinton, Dronning Noor av Jordan og en rekke andre kjente ledere. Vi stilte aldri noe spørsmålstegn ved det, og selvsagt ville de være med! Med unntak av Statsministeren, Kongen og Kronprins Haakon - som jeg aldri hadde mot til å spørre av en eller annen grunn (kan hende noen humrer litt av det) - så jeg ingen begrensninger når det gjaldt Fredsprisvinnere, businessledere eller andre.

Og som oftest fikk jeg et "ja". Både da og senere (selv om jeg må innrømme at det blir flere nei med alderen - det er noe magisk ved å være veldig ung). Med FutureTalks er det fantastisk å se hvilke mennesker som nå tar seg en hel uke fri fra jobb, wifi og mobildekning for å - på egen regning - ta turen til Norge og være med. Jeg gleder meg til å fortelle mer om alle de råååå menneskene som kommer!

Ikledd en Tibetansk folkedrakt innkjøpt under mitt første møte med Dalai Lama hjemme hos han et par år tidligere, treffer jeg han igjen - nå sammen med min nyfødte datter Oda (3 måneder) under Forum 2000 konferansen i Praha i år 2000.

Mange har spurt meg "hvordan turte du det?" eller "hvordan fikk du med deg alle disse?". De mer negative - det er mange av de - har sagt "det der får du aldri til", eller "det er garantert å feile" eller "hvorfor i alle dager skal de folkene prioritere dette?".
 

Kanskje skal jeg skrive en blogg om det å bygge nettverk og få andre til å tenne senere. Det er ingen kjapp oppskrift. Men alt starter med å tørre å ta kontakt og å tørre å spørre. Og så ligger det mye do's og don'ts i fremgangsmåte, relasjonsbygging og konfidensialitet.

Sammen med Jada Pinkett Smith hjemme hos henne og Will Smith under en lunch med First Lady Michelle Obama i 2012. Jada og Will hadde selv tatt kontakt med meg fordi de var interessert i trygghetsappen bSafe som selskapet mitt hadde utviklet. Jada kom inn som investor og ambassadør. Privat

 

Du er BipperSilje, ikke sant?

Eksisterer egentlig det som skjedde før internett tok over som kilde til søk og sannhet? Hvem er DU i følge Google, og er den personen deg?

Lansering av Bipper under Mobile World Congress i 2010 Foto: Privat

«Du er BipperSilje, ikke sant?». Jeg småløp med kaffekoppen min tilbake til kontoret da jeg ble stoppet av en mann jeg ikke kunne huske å ha sett før.

«Jooooo,» svarte jeg. Dro litt på det, og svarte: «Tidligere BipperSilje. Før det World Voices Silje, og nå FutureTalks Silje.» Inne i meg tenkte jeg at jeg hadde gjort en alt for god jobb med å brande meg selv opp mot selskapet da jeg ble tech-gründer i 2007. En effektiv metode for å spare markedsføringskroner som vi ikke hadde mange av, ikke uten kostnad. Å alltid gå ikledd Bippers oransje farge og bære rundt på vannkannevesken (også kjent som Bipper-vesken) gjør at jeg fortsatt sliter med fargen. Ikke er den spesielt kledelig på meg heller?

Bippervesken ble med over alt. Også da jeg ble utnevnt til Ambassadør for kvinnelige gründere i EU.

 
Han lo litt. «Er du en sånn som alltid har vært engasjert?». Av en eller annen grunn blir jeg alltid litt overrasket når folk som tydelig kjenner meg spør om det, for fra 14-års alder av har jeg kontinuerlig startet prosjekter, organisasjoner og selskaper. Fått crazy idéer og virkeliggjort de. Gang på gang på gang.

Det var først i fjor sommer da jeg jobbet med Sommer i P2 programmet mitt og redaktøren ? etter å ha fått første manus ? sa «Jøss, jeg har gjort mye research på deg, men at du har holdt på så lenge og gjort alt dette kom ikke frem», at det slo meg at det går et stort skille mellom før og etter internett. 

Mye av det som skjedde før den store web?en kom på plass og overtok for leksikon og papiraviser, er by-gones. Prosjekter og hendelser som er dokumentert i gamle formater, men ikke søkbare av de nye. Har det egentlig skjedd da? I den nye raskt voksende historieboken er alt dokumentert - både det som er reelt og det som er fake. Selvpublisert og publisert av andre ? både troverdige og langt mindre troverdige kilder. I praksis betyr det vel at folk kan skryte på seg store meritter før 2004ish som det vil være nesten umulig å bekrefte eller avkrefte, mens man etter nettets inntreden både får sannheter og usannheter koblet til seg for all ettertid. Hvem man er - i alle fall offentlig ? defineres i stor grad av Google. 

I følge Google er jeg i all hovedsak BipperSilje ? prisvinnende gründer av Bipper og bSafe med stor suksess og kjente investorer. Før jeg gikk jeg på trynet. Det er sikkert like mange historier om begge deler. Personlige historier om det første, og faktahistorier om det siste ? uten at noen journalister ringte for å forhøre seg om detaljer. I følge Google er Silje Vallestad = Bipper = bSafe. At jeg før Bipper gjennom nesten 15 år hadde jobbet med store prosjekter nasjonalt og internasjonalt for å koble engasjert ungdom og verdens beslutningstakere i dialog kommer ikke frem. For ikke å snakke om hvem jeg er privat (selv om det egentlig er ganske greit at akkurat det er privat ;)).

Jeg som 20 åring, og ungdomsdelegat på Forum 2000 i Praha der jeg delte panel med Hillary Clinton.

Hvem sier Google, Facebook, Instagram og så videre at DU er? Hvilke historier og bilder kommer opp når du søker opp deg selv? Hva gir disse bildene og historiene inntrykk av? Kan du sette et likhetstegn mellom den online du og den virkelige deg? Hva gjør det du finner online om andre med det bildet du danner deg av dem? 

Senest denne uken var Lene Alexandra ute og fortalte om hvordan hun føler at hun henger igjen i den personen hun var for over ti år siden fordi det er slik nettet har farget henne.

Så hvem var jeg før BipperSilje? Og hvorfor er det i det hele tatt interessant opp mot FutureTalks og arbeidet med å koble dagens og fremtidens ledere rundt de store spørsmålene i vår tid?

Fordi alt henger sammen... BipperSilje eksisterte i noen få år, mens historien min er mye mer enn disse årene. For meg kobler FutureTalks på mange måter sammen alt jeg har gjort de siste 25 årene, og har vokst frem basert på både årene som techgründer og som gründer av flere organisasjoner og prosjekter. Sommer i P2 programmet forteller litt om denne reisen, og litt pø om pø forteller jeg mer om det her på bloggen. 

Kanskje kan den inspirere deg!

Jeg fikk en "crazy" idé!

“Hva om vi inviterer 100 sentrale ledere - unge up-and-coming og etablerte ledere fra alle sektorer og kontinenter - med på en arktisk ekspedisjon for å diskutere fremtiden? Sette fokuset på hva vi egentlig ønsker for vår egen og barnas fremtid når teknologi endrer de gamle spillereglene og gjør sci-fi til en mulig realitet raskt?”. Det var for ti måneder siden, og i august skjer det!

100 ledere skal på ekspedisjon rundt Svalbard for å sette søkelyset på de store utfordringene, mulighetene og spørsmålene i vår tid

Av og til blir crazy idéer virkelig, og idéen om å ta med 100 fantastiske mennesker på tur er en slik en. Den dukket opp plutselig og tente umiddelbart en barnlig entusiasme hos både meg og min venninne og co-founder Camilla Hagen Sørli. 

Vi har begge vært proffe konferansedeltakere i en årrekke og vært heldige å være i posisjoner der vi har fått tilgang på fantastisk inspirerende mennesker, men vi savnet noe mer. Dypere samtaler. Mer bredde i deltakerne. Og ikke minst å ha fremtiden selv - de unge - med i disse diskusjonene. 

Konferanser gir inspirasjon og nettverk, men vi drømte om noe som var mer personlig. Noe som ville skape dypere bånd gjennom opplevelser og samtaler enn det konferanser kan klare å fasilitere. Nye relasjoner og vennskap som ville bli starten på noe større fordi opplevelsen var så intens. 

Så vi bestemte oss for å chartre Hurtigruten MS Nordstjernen og og ta med 100 av de som leder verden i dag og kommer til å lede den i morgen med på tur. Fire dager uten wifi og mobildekning der vi setter søkelyset på noen av de største utfordringene, mulighetene og spørsmålene i vår tid mens vi utforsker arktiske strøk. Og en av de store utfordringene - klimaendringene - vil vi der få se first hand. Hvordan isbreene smelter skjønner man ikke før man står foran en og ser den opp mot bilder fra få år siden. Dette skjer raskt?.

På ti måneder har vi gått fra en crazy idé, til å med stormskritt nærme oss lanseringen av FutureTalks. En nytt globalt initiativ som kobler unge mennesker og etablerte ledere fra hele verden i dype dialoger rundt status quo, hvor vi er på vei og hvor vi vil - for det er ikke nødvendigvis det samme?. 

Å ta imot de 100 delegatene i Oslo den 22. August, og - et par dager senere - fly til Svalbard for å dra på ekspedisjon sammen, er resultatet av crazy drømmer, sponsorers velvilje, fantastiske mennesker over hele verden som tenner - og ufattelig mye arbeid. Jeg har realisert crazy prosjekter mange ganger før, men ikke noe som har krevd så mye som dette. For august skal jo ikke være slutten - det skal være starten på noe langt større. Noe enda mer crazy - og ikke minst viktig!

Noen av FutureTalks' founding community medlemmer

 

 

Fra mange tusen søkere til 10 finalister. Norske Barbara er en av verdens ti beste lærere. Vinner hun en million dollar?

Å være med og kåre verdens beste lærer, er en av de kjekkeste tingene jeg gjør. I år er det ekstra spennende fordi Norge for første gang er med i racet. I desember skrev jeg om Barbara fra Nannestad som da var valgt ut som en av de 50 finalistene. Nå er hun en av ti! Dette annonserte Bill Gates for verden i går:

Barbara - gratulerer! Dette er rått! Å være lærer er et av de viktigste yrkene man har. Dyktige lærere ser barna og ungdommene, får deres talenter til å spire og fostrer verdensborgere som bygger en bedre verden for oss alle. Noe av det viktigste dagens lærere, skoler og utdanningssystemer kan gjøre er å bygge en skole for fremtiden, som forbereder de unge på morgendagens krav. Finalistene i Global Teacher Prize er alle eksempler på dette.

Vinneren annonseres på Global Educations and Skills Forum i Dubai den 18. mars! Lykke til Barbara!!!!!


 

Barbara fra Nannestad er en av verdens 50 beste lærere

Idag ble listen over verdens 50 beste lærere offentliggjort, og blant disse finner vi en norsk kvinne - Barbara Anna Zielonka. Hun er nå en av 50 finalister til Global Teacher Prize, og et langt steg nærmere en million dollar.

I oktober skrev jeg for første gang om Global Teacher Prize der jeg er så heldig å få sitte i Akademiet som skal kåre verdens beste lærer. I år er det ekstra hyggelig siden Norge er med i finalen for første gang. Barbara - gratulerer!!!!

Les mer om Barbara og de 49 andre finalistene her.

 

 

Nassima, Tina, Martine - og alle andre som har en stor drøm . . .

* Sponset innlegg i partnerskap med SAS

I USA har de akkurat feiret Thanksgiving, og i kveld feirer vi denne høytiden sammen med 40 venner hjemme hos oss. En av de tingene jeg er aller mest takknemlig for, er at jeg har så ufattelig mange fantastiske venner som ikke bare tørr å tenke utenfor boksen og drømme stort, men som også gjør noe med drømmene sine!

SAS Scholarship er et stipend for akkurat personer som Nassima, Tina og Martine - tre jenter som alle satser med hud og hår for å gjøre sine drømmer til en realitet. Nassima med InterBridge som utdanner unge Endringsagenter over hele Norge. Tina som akkurat vant Årets Game Changer for sitt arbeid med å utdanne barn om flykningkrisen gjennom boken "Jeg gikk meg over sjø og land". Og Martine som gjennom Young Happy Minds lærer unge mennesker å fokusere på det indre og egen lykke fremfor å stresse med å leve opp til idealer fra glossy magasiner.  

Disse tre jentene og DU - ja du som også har en drøm som du ønsker å virkeliggjøre - burde gå inn på www.sasscholarship.com for å lese mer om hvordan du kan vinne en reise jorden rundt og en egen mentor som hjelper deg med å legge opp en rute med mennesker og plasser som vil hjelpe deg med å gjøre drømmen din til en virkelighet.

Fristen for å søke er 30. november, så søk nå. Det er kun få dager igjen!!!!



 

Reis jorden rundt og forandre verden nå!

Annonsering i partnerskap med SAS
 

 

Jeg var 19 år gammel da jeg dro på min første store utenlandstur alene. Til India! Det ble en reise med opplevelser fra en helt annen verden som ga meg perspektiver og erfaringer som fortsatt er med meg den dag i dag.

Året var 1998, og sammen med en kompis hadde jeg startet en global ungdomsorganisasjon som het World Voices. Gjennom en rekke prosjekter koblet vi unge engasjerte mennesker fra alle verdenshjørner og kjente ledere fra næringsliv, politikk, frivillighet og akademia til dialog og samarbeid rundt verdens fremtid.

I juli måned reiste vi to og kjærestene våre til India for å treffe HH Dalai Lama. Vi fløy inn til Bombay på de billigste flybillettene vi kunne finne, og toget oss nordover til Himalaya via New Dehli. En unik reise fylt med sterke samtaler med mennesker fra alle samfunnslag, og opplevelser som både rørte oss og gjorde vondt langt inn i hjerteroten. Etter en uke på tur nådde vi målet vårt - den lille landsbyen McLeod Ganj langt oppe i fjellene i Himalaya, der Dalai Lama hadde sitt bosted. Nobelprisvinneren hadde satt av en time til å treffe oss og filme et intervju som skulle vises på Awakening konferansen vi arrangerte i Queen Elizabeth Hall i London.

Jeg har aldri vært mer nervøs enn da jeg skulle treffe denne mannen jeg hadde lest så mye om. Reisen hadde vært lang, men ventetiden sittende inne i stuen hans føltes enda lenger. I det han kom inn forsvant alle sommerfugler i magen, og rommet ble fylt med ro på en ubeskrivelig måte. I over en time snakket vi om hans reise og erfaringer, ungdoms engasjement og det nye årtusenet, før vi avsluttet med spørsmålet: ?Your Holiness ? What is the meaning of life??. Dalai Lama lo hjertelig før han svarte: ?Well ? the way I see it, the meaning of life is to be happy. But don?t ask me how!!!!?. Og så lo han hjertelig igjen.

Mye av mitt liv har vært fokusert på å gjøre det jeg kan for å gjøre verden til en bedre plass. Det å jobbe med prosjekter og mennesker som er med på å gjøre verden litt bedre, er det som gir meg energi og glede. Jeg jobber mye internasjonalt, og reiser mye over hele verden for å få dette til. Uten å selv oppleve hva som rører seg, kan jeg ikke gjøre mye. Jeg må være der det skjer!

SAS Scholarship venter på deg!

Derfor snakker SAS Scholarship rett til hjertet mitt, og jeg sa umiddelbart ja da jeg ble spurt om å være Ambassadør for programmet. En engasjert og heldig vinner med en god idé som kan endre verden, skal få reise verden rundt og treffe mennesker som kan inspirere og bidra til å gjøre idéen virkelig. Med i prosessen vil vinneren få en mentor som hjelper til med å sette opp et program med lokasjoner og mennesker som akkurat DU og din idé kan dra nytte av.

Tenk om dette programmet hadde eksistert da jeg var 19 år???? Det er en unik mulighet som det gjør meg varm i hjertet å anbefale.

Jeg håper du som er glødende og brennende engasjert i å gjøre verden til en litt bedre plass og har en idé du vil virkeliggjøre, hiver deg rundt og søker nå. Gå inn på www.sasscholarship.com for mer informasjon.

Lykke til!!!!

Disse barna hadde akkurat ankommet McLeod Ganj etter flere måneder på flukt over fjellene fra Tibet og til India. Foreldrene visste ikke at de dro, og flere venner døde underveis. 
Mitt første møte med Dalai Lama skjedde hjemme hos han. Det var en unik opplevelse å få treffe denne mannen jeg respekterte så høyt i hans egen stue. At han valgte å bidra i prosjektet vårt betydde ekstremt mye for oss. Hvis man ikke spør, får man i alle fall ikke ja!

 

 

Finnes verdens beste lærer i Norge? $1M til vinneren

De siste tre årene har jeg hatt et verv får tårene til å trille av glede og gir meg fornyet tro på både verden og fremtiden vår. Nå nærmer den tiden seg igjen der jeg skal være med på å velge hvem som vinner prisen som verdens beste lærer 2018. Finnes han eller hun i Norge? Det er fire dager igjen å nominere, og vinneren får 1 MILLION DOLLAR.

Jeg sitter i Akademiet til Varkey Foundation sin Global Teacher Prize. Å få være med i arbeidet med å finne verdens beste lærer er ikke mindre en en stor glede - og et stort ansvar. Det finnes så mange fantastiske lærere der ute. Personer som får unge mennesker til å mestre læring, tro på seg selv og finne veien videre i livet. Lærere som ser hvert individ - hvert barn - og får det til å blomstre. Noen jobber under umenneskelige forhold i utviklingsland eller flykningleirer, men klarer likevel å sikre kvalitetsutdanning for de som skal lede verden rundt neste sving. Andre jobber i vestlige vestlige land men i områder der det er krevende å få barna og familiene med, men evner å få eksepsjonelle resultater der andre har gitt opp håpet. Og noen utvikler egne metoder og verktøy som er banebrytende på sine måter.

Å være lærer er et av de viktigste yrkene som finnes. Et yrke som mange plasser har mistet den statusen det fortjener å ha. Dette var utgangspunktet da Global Teacher Prize ble grunnlagt i 2014. Yrkets status må heves, og vi må feire alle de fantastiske lærerne som finnes!

Jeg er så utrolig takknemlig for at jeg får være med i dette arbeidet. Den 8. oktober er fristen for nominasjoner ute, og antall norske lærere nominert de tre siste årene kan telles på en hånd. Så - hiv dere rundt! Nominer deg selv, eller nominer en lærer du setter høyt. Dette er Nobelprisen innen utdanning. En million dollar er noe å ta med hjem, men viktigst av alt er fokuset på og feiringen av alle fantastiske lærere der ute!

Nominasjonene kan sendes inn her. Og så måtte jeg jo snufse litt når jeg så videoen under for n'te gang. Er ikke dette fantastisk???